Valget i Israel er blitt en folkeavstemning om statsminister Benjamin Netanyahu (på plakaten). Store portretter har preget hele landet fram til valgkampen i dag. FOTO: THOMAS COEX/NTB SCANPIX

Et folkevalg om Netanyahu

– Vinner statsminister Benjamin Netanyahu vil det være «spiker’n i kista» for fredsforhandlinger. Det mener Midtøsten-forsker Marte Heian-Engdal ved Universitetet i Oslo.

 

EKSPERTEN SVARER

Hvem: Marte Heian-Engdal

Hva: Stipendiat og Midtøstenforsker ved Universitetet i Oslo

 

I dag samler israelere seg rundt valgurnene, i det som blir omtalt som Israels viktigste valg.

Hvorfor blir valget sett på som historisk viktig?

– Fra et norsk perspektiv ser vi på dette med blikk på fredsprosessen mellom Israel og palestinerne. Sionistunionen ses på som den eneste muligheten til endring her. Vinner Netanyahu vil det med stor sannsynlighet være «spiker’n i kista» for en ny runde med fredsforhandlinger.

 

Les også kommentar om valget på Nyemeninger.no

 

– Når det er sagt, slik som tallene har sett ut i forkant av valget, skal det svært mye til for at Sionistunionen vil få et sterkt nok mandat til at reelle endringer vil kunne skje i dette spørsmålet.

– For den jevne israelske velgeren er ikke dette et sentralt spørsmål i valgkampen. Fra et israelsk perspektiv, vil påstanden om at dette er Israels viktigste valg være forankret i andre saker. I all hovedsak har dette valget blitt som en kollektiv folkeavstemning om Netanyahu.

Hvorfor en folkeavstemning om Netanyahu personlig og ikke partiet hans, Likud?

– Delvis fordi opposisjonen finner en felles parole i kravet om at Netanyahu må gå, og delvis fordi Netanyahu selv spiller opp sin egen person i valgkampen. Nærmest alle Likuds kampanjeplakater har bilde av kun ham. Han er Mr. Likud og sånn sett en personifisering av partiet.

– Samtidig har Netanyahu ved flere anledninger, også underveis i valgkampen, blitt etterforsket for sine utgifter i statsministerens residens. Og hans kone Sarahs rolle er spesielt omdiskutert. Opposisjonen bruker dette for å male et bilde av en statsminister i utakt med sitt eget folk, som har reelle sosioøkonomiske utfordringer i sine dagligliv. Netanyahu avfeier dette med at opposisjonen henger seg opp i uviktige detaljer mens han selv ikke har tid til slik, fordi han er opptatt med å styre landet og sørge for landets sikkerhet.

Hvorfor er ikke fredsforhandlingene en viktig del av valgkampen?

– Det er nok viktig, men man vinner ikke mange stemmer i denne valgkampen med kampsak om å forhandle fred med palestinerne. For israelere er sikkerhet svært viktig. Og skal man greie å vinne velgere på «fred» må man derfor knytte dette sammen med sikkerhet. Akkurat det tror jeg ikke Sionistunionen har greid, og de har derfor mer å vinne på å fokusere på andre ting, fortrinnsvis økonomiske spørsmål.

Israels arabiske småpartier har slått seg sammen til Felleslista. Hvilke kampsaker har de?

– De går blant annet til valg på forbedrede levekår for den israelsk-arabiske minoritet. Denne minoriteten har tidligere hatt lavere valgoppslutning, av flere årsaker, men mye tyder på at dette endres i denne runden og at Felleslista derfor vil få en substansiell del av stemmene. Det er i så måte en interessant vending som har skjedd.

Har Felleslista potensielt sett noen reell makt?

– Hvis de gjør et godt valg, så vil de kunne bli en viktig støttespiller til Sionistunionen. Men samtidig er de en liste med store interne uenigheter. Nærmest uansett utfall vil den neste regjeringen være en ustyrlig regjering, siden ingen av alternativene vil få nok mandat til å regjere uten hjelp av mange småpartier – med store ideologiske forskjeller. Den arabiske felleslista er bare en del av dette puslespillet.

Hva er det med det israelske valgsystemet som gjør at de har så mange små partier, og at vinnerpartiet ofte må samarbeide med opposisjonen?

– Det er en lang historie, men systemet er en etterlevning av den britiske kolonitiden, da jødene innvandret dit fra ulike verdenshjørner. Målet var at så mange som mulig ble hørt, derfor var systemet slik at flest mulig skulle inkluderes. Periodevis har dette bydd på politiske problemer, eksempelvis en lang rekke med ustabile regjeringskoalisjoner, som dette valget også er en konsekvens av.