Erter på seg nabolandene

JERUSALEM (Dagsavisen): Innad i Rådet for Gulf-samarbeid (GCC), som består av seks nasjoner fra Persiabukta, blir uenighet og splittelse vanligvis feid under teppet. Så overraskelsen var stor da krisen eksploderte denne uken på nyhetsdeskene over hele Midtøsten.

I en felles kunngjøring, anklaget Saudi-Arabia, Bahrain og De forente arabiske emirater nabolandet Qatar for å ta skritt som «undergraver stabiliteten og sikkerheten» i regionen. Og så beordret de sine ambassadører hjem fra Doha. Noe slikt hadde aldri tidligere skjedd.

Og tiltaket mot søsternasjonen Qatar var da også mildest talt uvanlig. Siden Den arabiske våren brøt ut for tre år siden, har nettopp disse Gulf-statene stått igjen som bastioner av stabilitet i en ellers turbulent arabisk region. En har riktignok sett demonstrasjoner i land som Bahrain, som raskt ble undertrykket, men ingen av Gulf-statene har blitt rystet slik som andre arabiske land, som Libya, Egypt eller Syria.

Islamistene

Det er forholdet til islamistene, den ny-gamle aktøren som rykket opp ved hjelp av Den arabiske våren, som skaper krisen.

- Hele denne greia dreier seg om Sisi, sier Nasser bin Hamad al-Khalifa, en tidligere USA-ambassadør for Qatar.

Han siktet til den egyptiske generalen Abdel Fattah el-Sisi som fjernet den folkevalgte islamistiske presidenten Mohammad Mursi fra makten i fjor.

- Disse landene, de støtter et kupp der tusenvis av egyptere blir drept mens hele verden ser på. Og de vil at også Qatar skal støtte en slik politikk. Men vi vil aldri støtte et regime som dreper sine egne, sier al-Khalifa.

Men Qatar, landet han representerer, er selv et absolutt monarki som har vært kontrollert av al-Thani familien helt siden attenhundretallet.

Over i Saudi-Arabia, den største og mektigste av Gulf-statene, har frustrasjonen bare vokst over at lille Qatar, en stat med kun to millioner innbyggere, har ledet en uavhengig politikk og søkt større regional innflytelse. Lettere ble det ikke av at Qatar-eide Al-Jazeera ikke kun har vist åpen støtte til radikale islamister, men også kringkastet rapporter kritiske til regimet som styrer fra Riyadh.

Syria

Men også Saudi-Arabia selv blir styrt av et fundamentalistisk regime, og har lenge støttet islamistbevegelser både i og utenfor Midtøsten. Siden al-Qaidas angrep mot New York i 2001 har imidlertid Riyadh etablert et skille mellom islamister de vil samarbeide med og islamister de frykter kan bli en trussel mot deres regime.

Og her kommer Syria inn. De fleste landene i Gulfen ser i dag en mulighet i å få fjernet den iransk-støttede presidenten Bashar Assad fra hans palass i Damaskus. Iran, på den andre siden av Persiabukta, blir sett på som en rival. Men de arabiske Gulf-statene er dypt uenige i hvordan Assad skal bekjempes. Mens Qatar gir økonomisk støtte til al-Nusra fronten, som lenge var alliert med al-Qaida, gir Saudi-Arabia penger og våpen til islamistiske grupper de håper de vil kunne styre eller influere i framtiden.

Qatar hjemkalte ikke sine ambassadører som svar på det saudi-ledete skrittet. Heller ikke Kuwait og Oman, to andre Gulf-stater, valgte å støtte presset som Saudi-Arabia la på Qatar. Men det er liten tvil om at lille Qatar greier å influere Midtøsten på en måte som vekker oppsikt selv utenfor regionen.

Regional innflytelse

Det dreier seg ikke bare om nyhetskanalen al-Jazeera, og innflytelsen som kom med denne første mer eller mindre frittalende arabiskspråklige TV-kanalen i Midtøsten. I tillegg til å støtte de militante islamistene i Syria, ga Qatar minst to milliarder dollar til Egypt da Det muslimske brorskapet styrte landet. I 2012 forsøkte Qatar også å mekle mellom de palestinske rivalene Fatah og Hamas. Qatar overtalte partene til å enes om en forsoningsavtale som ble kalt Doha-enigheten, men avtalen ble raskt brutt og kortlivet.

Av Qatars befolkning på rundt to millioner er imidlertid kun rundt 250.000 statsborgere. Resten er utenlandske arbeidere. Unikt nok er Qatar også et sted hvor statsborgerne ikke trenger å betale skatt, noe som også da ble muliggjort av landets enorme gassforekomster. Qatar sitter på verdens tredje største gassreserver, og landets statsborgere, dog ikke «fremmede» som blir født og vokser opp på stedet, regnes som nær verdens rikeste. I disse dager investerer landet store ressurser i å bygge imponerende sportsarenaer, for i 2022 skal Qatar arrangere fotball-VM.

roger.hercz@dagsavisen.no

GuLF-STATENE

Gulf-statene betegner de arabisktalende landene rundt Persia-bukta, og inkluderer Oman, De forente arabiske emirater, Kuwait, Saudi-Arabia og Irak. Men oftest er begrepet begrenset til de oljerike monarkiene i området.

Saudi Arabia er den største og dominerende makten i Gulf-området, og har i flere tiår ligget i en drakamp med Iran, den ikke-arabiske makten ved Persia-bukta. Mens Saudi-Arabia er sunnimuslimsk og arabisk, er Iran sjiamuslimsk og persisk.

Gulf-statene har unngått Den arabiske våren, delvis gjennom undertrykking, som i Bahrain, og delvis gjennom innsprøyting av store pengeinvesteringer i økonomien, som i Saudi-Arabia.

Alle Gulf-statene ønsker å få fjernet den iransk-støttede Assad, men strides om hvilke roller islamistene skal spille.