Erdogan vil gjøre som Putin

CAESAREA (Dagsavisen): Den karismatiske Erdogan, som tidligere var Istanbuls ordfører, har dominert Tyrkias politikk så lenge at han snart må sammenlignes med en annen lederskikkelse i landets moderne historie: Mustafa Kemal Atatürk, landsfaderen.

Men Erdogan har gjort det til en av sine oppgaver å fjerne deler av landsfaderens sekulære arv. Mens Atatürk skulle tvinge det tyrkiske folket inn i det han anså som den moderne verdenen - og forbød kvinner å tildekke håret i offentlige institusjoner - vil Erdogan «frigjøre kvinnene» og la dem gå med tradisjonelle klær hvis det er det de vil.

Rollemodellen

Tyrkias sekulære sjikt frykter dermed at den 58 år gamle lederen i det stille søker å gjøre landet mer islamistisk. Erdogan hevder imidlertid selv at han tilbyr en ny middelvei - at Tyrkia er beviset på at islam og demokratiet kan forenes. Og her blir Tyrkias kurs avgjørende for store deler av Midtøsten. For idet de arabiske nabostatene søker å rive seg løs fra diktaturene, blir Tyrkia lansert som modellen til etterfølgelse.

- Vi har vist at et avansert demokrati kan eksistere i et hovedsakelig muslimsk land, sa Erdogan nylig under en tale til sine partifeller i Rettferds- og utviklingspartiet (AKP).

- Vi er blitt en rollemodell for alle muslimske land, sa han.

Han oppfordret islamistene i Egypt og Tunisia til å følge Tyrkias fotspor.

Erdogan har mye å vise til. Siden han kom til makten for ti år siden, har han redusert inflasjonen fra 70 til 7,8 prosent. Han har halvert utenlandsgjelda. Tyrkias økonomi går bedre enn mange av EU-landenes, spesielt den tradisjonelle rivalen Hellas, og har de siste to årene vokst med hele åtte prosent årlig.

Vil endre grunnloven

Men tiåret med Erdogan har også sider som bekymrer landets demokratiaktivister. Mange ser tegn til at Erdogan tar landet i farlig retning.

- Jeg kan lett forestille meg at AKP blir mer og mer autoritært, selv totalitært, sier sosiologen Ferhat Kentel ved Istanbul Sehir-universitetet til avisen Khaleej Times.

Et spørsmål som uroer flere, er planene om å endre grunnloven. På grunn av reglene i eget parti kan ikke Erdogan stille til gjenvalg som statsminister igjen i 2015. Nå ønsker han å endre grunnloven slik at Tyrkia får et politisk system med en sterk president. Dermed kan han stille som presidentkandidat under det neste presidentvalget i 2014 og fortsette som landets reelle leder i en ny posisjon.

Det kan minne om Vladimir Putins manøvrering mellom president- og statsministerposten. Erdogan selv hevder reformforslaget er ment å øke den politiske friheten, ikke innskrenke den.

- Vi mener det er riktig å bevege Tyrkia mot et presidentsystem som kan etablere sterkt lederskap og skape stabilitet framfor krangler i årene som kommer, sa visestatsminister Bekir Bozdag da AKP la fram reformforslaget sist uke.

Dødsstraff

Også andre utviklingstrekk uroer. Blant annet er Tyrkia i dag landet i verden med flest fengslede journalister. Minst 76 journalister sitter per i dag bak lås og slå, flere enn i Kina og Iran til sammen.

- Tyrkias pressefrihet har nådd krisepunktet, vi ser et av de største angrepene mot pressefriheten i moderne historie, advarer Komiteen for journalisters forsvar.

Opposisjonen i Tyrkia mistenker at Erdogans mål er å stilne kritikk og debatt. Dette avviser justisministeren.

- Tyrkia forsøker å finne balansen mellom nødvendigheten av å stanse terroristers propaganda og ytringsfriheten, sier Sadullah Ergin og sikter til pro-kurdisk journalistikk.

Senest denne uka fikk de liberale sirklene i Ankara og Istanbul nok en grunn til å frykte landets leder. Slik seg hør og bør for en moderne leder, kommuniserte Erdogan sitt nye budskap til folket over Twitter. Han vil gjeninnføre dødsstraffen, først og fremst som et tiltak mot militante kurdiske grupper øst i landet.

- Når vi står overfor drap, må vi, om nødvendig, innføre dødsstraffen, tvitret Erdogan.

Dødsstraff ble avskaffet i 2002 som del av demokratiseringsprosessen som skulle muliggjøre Tyrkias innlemmelse i EU. I sine første år ved makten gjennomførte Erdogan flere demokratiske reformer og begrenset hærens politiske innflytelse. Senere signaliserte land som Tyskland, Østerrike og Frankrike at et tyrkisk EU-medlemskap ikke kom på tale. Da vokste mistanken om at Erdogan ville begrense hærens innflytelse, ikke av demokratiske hensyn, men fordi generalene anså seg selv som forsvarere av Atatürks sekulære politiske arv.

Ber sjeldnere

Det er frykten for at Erdogan har en skjult plan om å gjøre Tyrkia mer islamistisk og religiøst som forblir de liberale kreftenes største skrekk. Men tross sine islamistiske røtter, har ikke AKP gjennomført avgjørende endringer i den retningen, bortsett fra å forandre loven slik at tildekkede kvinner kan studere ved universitetene. Religiøse studier i skolene er imidlertid blitt gitt en mer sentral rolle.

Likevel ser det ikke helt ut til å lykkes. Istanbuls Bogazici-universitet gjennomførte i september en opinionsundersøkelse som viste at tyrkere, tross Erdogans anstrengelser, ikke følger hans eksempel. Ifølge undersøkelsen har antallet tyrkere som ber fem ganger om dagen, falt til 28 prosent, ned fra 33 prosent i 2006.

Stemningen i landet har likevel forandret seg. I forrige måned ble den verdenskjente tyrkiske pianisten Fazil Say stilt for retten for å ha fornærmet islam, og også dette er Erdogans arv. Pianistens forbrytelse var for øvrig uttalelser han kom med på Twitter.

roger.hercz@dagsavisen.no