Er Irak Midtøstens nye lyspunkt?

Mens verden var opptatt med Gaza, skjedde store og dramatiske ting i Irak: Parlamentsvalg som betød noe ble avholdt. Resultatet var ikke gitt på forhånd, den sittende statslederen fikk ikke nær nitti prosent av stemmene, slik det så ofte er i Midtøsten.

Ikke bare det. Valgresultatet overrasket analytikerne, folk stemte nye folk i lederposisjoner. At et land i Midtøsten vil se et maktskifte basert på et valgresultat er ikke noe noen tar for gitt.

– Valget har gitt oss håp. Vi har akkurat slått IS, den islamske staten, vi må komme oss etter krigen, og heller ikke med dette vil vi være et fullt demokrati i vanlig forstand. Men dette er et viktig skritt framover, sier Rahman Aljebouri, en irakisk demokratiaktivist, til Dagsavisen.

Omstridt

Men mye skal klaffe for at Irak kan gå mot bedre dager. For det første er valgets seierherre ingen andre enn den tidligere sjiamuslimske militslederen Moktada al-Sadr. Han lanserte seg selv som Iraks håp, som mannen som skal bringe politiske reformer, men mange husker ham heller for hvordan han for ti år siden sendte dødsskvadroner inn i Bagdad og drev sunnimuslimer på flukt.

– Han er en ekstrem islamist, advarer Sangar Musheer, en ekspert på irakisk politikk, og forfatteren av en bok om maktdelingen blant de splittede etniske grupperingene i Irak i årene 2003 til 2014.

– Men al-Sadr vil trenge støtte fra andre lister, og da vil han vanskelig kunne virkeliggjøre sin islamistiske linje, sier Musheer til Dagsavisen.

Men for at noe demokrati skal finne røtter, er det ikke nok å holde valg, advarer demokratiaktivist en Aljebouri.

– Vi hadde lenge en kultur av diktatur. Nå må vi utvikle en demokratisk kultur med demokratiske verdier. Om kanskje to-tre valg vil vi være stødigere. Men folk bryr seg nå. Før hadde vi knapt noen frivillige organisasjoner i Irak, nå har vi minst 6.000 forskjellige organisasjoner som folk stiller frivillig opp i. Det sier noe, forteller han.

I helgen møtte al-Sadr med den sittende statsministeren Haider al-Abadi, og lovte at den neste regjeringen i det splittede landet skulle bli inkluderende.

– Deres neste regjering vil være omsorgsfull og inkluderende. For å oppnå reform og velstand, skal den inkludere alle, sa al-Sadr til irakere i Bagdad.

Al-Sadr selv kan ikke bli statsminister, da han ikke stilte til valg. Men det er ingen tvil om at han vil trekke i trådene i den såkalte Sairoon-koalisjonen, som han leder.

Koalisjonen, som også inkluderer irakiske kommunister, fikk 54 av parlamentets 328 seter i valget forrige helg. For å kunne styre, vil enhver ny regjering da måtte bli en flerpartikoalisjon. Ennå kan det hende at al-Abadi fortsetter som statsminister, som en kompromisskandidat mellom de største partiene.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Håpet?

Likevel er disse problemene av en helt annen type enn det Irak som et diktatur lenge var vant til. Aljebouri, demokratiaktivisten, går så langt at han våger å si at krigsherjede Irak plutselig er blitt Midtøstens håp.

– Egypt og Tyrkia går nedenom og hjem, Libya er en katastrofe, kongerikene, som Jordan og Gulf-statene går nedover. Så har vi Irak, vi har vært gjennom kriger, men nå bygger vi institusjoner. Vi har ytringsfrihet, som ikke er fullmoden, men vi har tatt skritt i riktig retning, sier Aljebouri.

Hussein Ali Allawi, som leder Akkad-senteret for strategiske studier i Bagdad og underviser statsvitenskap ved al-Nahrain-universitetet, mener at Vesten gjør en feil ved å fokusere på al-Sadrs islamistiske bakgrunn.

– Hans Sairoon-koalisjon er en del av den politiske virkeligheten i Irak, og det er gammeldags å tenke noe annet. Men det Irak nå trenger er en regjering av teknokrater som kan fokusere på økonomiske reformer og sysselsetting, sier han til Dagsavisen.

Al-Sadr selv sier han skal sette «Irak først», og vil motsette seg innblanding både fra USA og nabolandet Irans side. Det var USA som tilbake i 2003 ledet en koalisjon som veltet den mangeårige diktatoren Saddam Hussein, og som så skulle bringe demokrati ikke bare til Irak, men også andre deler av Midtøsten. I stedet ble opptil 650.000 mennesker drept i ustabiliteten som fulgte, mens demokratiet uteble. I dag har også nabolandet Iran vunnet bred innflytelse i Bagdad, noe al-Sadr, på sin side, sier han skal motarbeide.

Les også: Tyskland sa nei, Østerrike sa nei, og Nederland sa nei, men i Bosnia får Erdogan lov

Irans krav

Lederne i Teheran, derimot, framholder at landet ikke vil tillate noen iransk-fiendtlig koalisjon i Irak.

– Vi vil ikke la liberalere eller kommunister få styre i Irak, sa Ali Akbar Velayati, en rådgiver til øverste leder Ayatollah Ali Khamenei. Qassem Souleimani, lederen for al-Quds-divisjonen i Irans revolusjonsgarde, var i Bagdad i forrige uke for å understreke Irans krav i samtaler med Iraks ledere.

Aljebouri er ikke imponert.

– Iran er vår nabo, og vil alltid påvirke Irak. Men vi er et arabisk land, og vil aldri bli som Iran. Saudi-Arabia og Tyrkia er også våre naboer. Vi trenger en balansert politikk, vi vil for eksempel trenge utenlandsk hjelp, og til det trenger vi USA, sier Aljebouri.

Irak er fremdeles et splittet land, og kurderne i nord, for eksempel, er ikke like tilfredse med tanken om å være del av et større arabisk Irak. Sunniminoriteten, som Saddam baserte sitt regime på, frykter både sjiamuslimene og en mulig koalisjon mellom kurdere og sjiamuslimer. Iraks framtid vil dermed i stor grad være avhengig om de politiske elitene vil vite å samarbeide eller ei.

– Jeg tror ikke sjia-listene vil kunne gi kurderne det de ønsker. Men også al-Sadr vil trolig trenge kurderes støtte. Så dermed har vi mange grunner til å tro at al-Sadr ikke vil bli så fæl som hans forgjengere, avslutter Musheer, eksperten på Iraks kompliserte politikk.

Krigen i Irak

* USA invaderte Irak våren 2003, under påskudd av at landets diktator Saddam Hussein hadde masseødeleggelsesvåpen og kontakt med al-Qaida.

* Påstandene savnet dokumentasjon og viste seg i ettertid å være uriktige.

* Over 4.000 amerikanske soldater og minst 150.000 irakiske sivile er drept siden de amerikanske styrkene rykket inn.

* Ifølge enkelte anslag har krigen i landet kostet opptil fire ganger så mange irakere livet.

* Den ytterliggående islamistgruppa IS tok i 2014 kontroll over nesten halvparten av Irak.

* En internasjonal koalisjon med USA i spissen lyktes sammen med irakiske regjeringsstyrker og alliert milits å ned­kjempe IS og gjenerobre områdene i 2017.

* Irak anslår at det trengs 700 milliarder kroner for å gjenreise landet etter krigen.

* Over 2 millioner irakere er ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) på flukt i eget land. (NTB)