Enighet om reformer i Libanon

Statsminister Saad al-Hariri og de øvrige partiene i Libanons samlingsregjering lover reformer i håp om å få slutt på massedemonstrasjonene i landet.

Etter fire dager med store demonstrasjoner i hovedstaden Beirut og andre byer slutter de øvrige partiene i regjeringen opp om forslaget til reformpakke som statsminister Saad Hariri har lagt på bordet.

– Han sendte det til alle fraksjoner og har fått deres tilslutning, særlig fra Den frie patriotiske bevegelse og Hizbollah, og i morgen samler han regjeringen for å godkjenne den, sier en regjeringskilde.

Den frie patriotiske bevegelse ledes av president Michel Aoun og svigersønnen hans, utenriksminister Gebran Bassil, og har stor innflytelse i libanesisk politikk.

Sammen med sine allierte i Hizbollah, den mektige sjiabevegelsen som gikk seirende ut av siste valg, kontrollerer de med støtte fra andre allierte regjeringen og nasjonalforsamlingen.

Les også: Hundretusenvis protesterte mot Libanons regjering

Øker ikke skatter og avgifter

Hariri slår blant annet en strek over planene om å øke skatter og avgifter, som fikk hundretusener til å strømme ut i gatene for å protestere. Han åpner samtidig for å selge unna offentlige virksomheter for på den måten å spe på en slunken statskasse.

Hariri hadde gitt koalisjonspartnerne frist til mandag med å støtte reformpakken, noe de med ett unntak ser ut til å gjøre.

Det kristne høyrepartiet partiet Al Qouwat al Lubnania, som ledes av Samir Geagea, en beryktet militsleder fra borgerkrigen, trakk seg lørdag fra regjeringen.

Druserlederen Walid Jumblatt og hans sosialistparti truet også med å forlate regjeringen dersom det ble vedtatt pensjonskutt og høyere skatter og avgifter, men ser ut til å ha fått det som han vil.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Nye demonstrasjoner

Om reformene som nå varsles, er nok til å roe demonstrantenes gemytter, eller om de holder fast ved kravet om regjeringens avgang, gjenstår å se. Mandag morgen var det ingenting som tydet på at demonstrantene ville gi seg.

For femte rad på dag var hovedveiene rundt Beirut blokkert med brennende bildekk, og skoler, banker og mange butikker og kontorer holdt stengt.

I sentrum av hovedstaden samlet tusener seg på nytt, samtidig med at regjeringen møttes for å diskutere detaljene i den nye reformpakken.

Økonomisk kollaps

Libanon står på randen av økonomisk kollaps og sliter med skyhøy utenlandsgjeld og budsjettunderskudd.

Verdensbanken, Det internasjonale pengefondet (IMF) og giverland lovet i fjor 100 milliarder kroner i lån og støtte, men krever omfattende sparetiltak og reformer for å bidra.

Regjeringens sparetiltak møter imidlertid stor motstand i folket, som anklager landets ledere for vanstyre og korrupsjon.