En verden i opprør

NEW YORK (Dagsavisen): I Ukrainas hovedstad Kiev holder folkemassene på uavhengighetsplassen Maidan stand. De har kastet landets president Viktor Janukovitsj på imponerende kort tid, og følger med argusøyne med på den midlertidige regjeringens neste steg. De er bekymret for å få nye korrupte ledere, etter å ha slåss med sine liv for endring.

- Vi må bygge en helt ny nasjon, fra grunnen av. Og vi må få på plass en fungerende økonomi, sier en av demonstrantene, Anna Zagrebeina, til Dagsavisen.

Global uro

Hun sier korrupsjonen gjennomsyrer alle deler av det ukrainske samfunnet.

Kravene fra demonstrantene i Kievs gater er ikke helt ulike de høylydte protestene i Venezuela. Også der vil opposisjonen kaste den sittende regjeringen umiddelbart, uten å vente på neste valg. De er misfornøyde med makthaverne, men først og fremst handler det om økonomi, sier analytiker Juan Carlos Hidalog ved den libertarianske tenketanken The Cato Institute.

- De protesterer mot en økonomi i fritt fall, økende priser på mat, verdens høyeste inflasjon og en raskt synkende livskvalitet, sier Hidalgo til Dagsavisen.

Unike, sammen

Ukraina har dominert mediebildet de siste par ukene, fulgt av protestene i Venezuela, der minst 16 mennesker skal være drept. Men denne vinteren har folk over i minst et dusin land og tre kontinenter tatt til gatene for å protestere mot myndighetene.

- Vi ser en generell misnøye med den politiske eliten, kombinert med økonomiske nedgangstider. Noen steder er det verre enn andre, men det er klare fellesnevnere, sier analytiker Juan Carlos Hidalgo ved The Cato Institute til Dagsavisen.

I Thailand har utålmodige demonstranter protestert i Bangkok siden november i fjor, mens støtten til den sittende regjeringen er stor sør i landet og på store deler av landsbygda.

I Tyrkia tar statsminister Tayyip Erdogan i bruk stadig mer autoritære midler for å holde demonstrasjonene i sjakk, I Bosnia-Herzegovina dreier ikke uroen seg lenger om etniske skillelinjer, men om utstrakt korrupsjon og en politisk elite som slett ikke har innfridd. Demonstrasjonene i Bangladesh og Kambodsja har fått mindre medieoppmerksomhet, men også der protesterer folk mot dårlige økonomiske tider, høye matpriser og høy kriminalitet.

Hver demonstrasjon og opprør er unik. Likevel har uroen i de ulike delene av verden flere ting til felles.

Brasil neste?

Tyrika, Thailand, Ukraina, Venezuela og Bosnia-Herzegovina er alle mellom-inntektsland, som befinner seg påfallende nære hverandre på lista over stater rangert etter inntekt. Juan Carlos Hidalgo påpker at flere av landene i uro også har dype skillelinjer, enten det er økonomiske, som i Venezuela, etniske som i Ukraina, språklige eller geografiske.

En verden med voksende forskjeller mellom fattig og rik, kan dermed vente seg flere folkelige opprør i tiden som kommer. Hva er neste land ut? Ifølge Simon Tisdall i den britiske avisen The Guardian, ligger Argentina godt an. En økonomi i grus, et stadig mer upopulært politisk lederskap preget av korrupsjonsskandaler gjør at president Christina Kirchner bør forberede seg på tøffe tider. «Erfaring viser at en økonomi i fritt fall kontrollert av en nasjonalistisk demagog er en oppskrift for opprør», skriver Tisdall.

Juan Carlos Hidalog holder en knapp på Argentinas naboland Brasil. Etter år med rask økonomisk vekst, sliter Brasil med vedvarende korrupsjonsproblemer, store økonomiske forskjeller og sosial misnøye. Denne sommeren skal Brasil arrangere verdensmesterskapet i fotball. Det kan bli redningen, sier Hidalgo.

- Hvis Brasil vinner VM, vil alt være tilgitt. Hvis ikke, kan vi vente oss store protester.

heidi.taksda.skjeseth@dagsavisen.no