En truet leder

PROFILEN

Hvem: Nouri al-Maliki

Hva: Statsminister i Irak

Hvorfor: Opprørere vil velte Maliki i Irak

«Det har vart lengre og har vært hardere enn noen av oss ønsket, men dette er en ny begynnelse.»

Dette var Storbritannias statsminister Tony Blairs ord da han i slutten av mai 2006 besøkte Irak. Han var der for å møte den nye irakiske regjeringen det hadde tatt flere måneder å danne. Nouri al-Maliki var blitt statsminister for bare et par dager tidligere.

Åtte år senere er Irak i den mest kritiske situasjonen siden invasjonen i 2003. Den ekstremistiske islamistgruppen Den islamske staten i Irak og Levanten (ISIL), har stormet fram i landet og truer med å ta hovedstaden Bagdad. Ekstremistene har flere utenfor gruppen med seg i sin kamp. Hatobjektet er nettopp statsminister Nouri al-Maliki.

Eksil

Det var etter over to tiår i eksil Maliki kom tilbake til Irak, etter at de amerikanskledede styrkene hadde styrtet Saddam Hussein i 2003.

Maliki måtte flykte fra Irak i 1979 etter at hans sjiamuslimske bevegelse Dawa måtte gå under jorden da Saddam Hussein kom til makten samme år. De neste årene tilbrakte han i Iran og Syria. Der tok han opp kampen mot Saddam Husseins regime fra eksiltilværelsen, og måtte ta psevdonymet Jawad for å beskytte familien. Først tilbake i Irak i 2006 tok han tilbake fødenavnet Nouri.

Etter Saddam Husseins fall og Malikis hjemkomst vokste Dawa snart fram som en sterk politisk bevegelse i Irak, og Maliki sto i spissen. Etter at Maliki kom tilbake til Irak, spilte han en sentral rolle i utformingen av politikken i landet, og hjalp til i arbeidet med å skrive grunnloven. Han fikk respekt for sine forhandlingsevner, og forsøkte å framstå som en sekulær og samlende leder da han ble nominert til statsministerposten i 2006.

Maliki tok over etter statsminister Ibrahim al-Jaafari, som også var sjiamuslimsk, og som var blitt presset til å trekke seg. Maliki hadde USAs støtte i ryggen.

Vil fjerne ham

Men Maliki ble etter hvert ingen forsoningens leder. Han er ytterst upopulær både blant sunnier og kurdere, og sunnimuslimer anser Maliki som en arkitekt bak undertrykkelsen av sunnier. Han har sikret seg selv stor makt, og slått hardt ned på og utelatt sunnier. Han blir beskyldt for nepotisme, korrupsjon og vanstyre av landets oljeverdier. Splittelsen mellom sjia- og sunnimuslimer i Irak har bare økt i årene etter Saddam Husseins fall.

Mens det sjiamuslimske regimet i Iran er en svært nær alliert av Maliki, har forholdet mellom Maliki og USA blitt stadig kaldere. USA trakk sine styrker ut i 2011, og nå, tre år senere, er tilliten til Maliki lik null fra USAs side. En rekke framtredende politikere i Washington sier rett ut at Maliki må gå dersom USA skal gripe inn militært i Irak igjen.

- Han har mislykkes som leder, utrensket militæret, rokert regjeringen og gått etter sunnier. Det er en oppskrift for fortsatt ustabilitet, sa tidligere utenriksminister og potensiell presidentkandidat Hillary Clinton denne uka.

Malikis koalisjon vant det siste parlamentsvalget i april i år. Men siden 2012 har protester og voldelig opprør mot Maliki og myndighetene bare økt i Irak. Islamistgruppen ISIL kjemper ikke alene mot Maliki, men som en del av et bredt sunniopprør, påpeker Irak-kjenner Henrik Thune ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) overfor NTB.

- Irak har gått fra et sunniprivilegert styre under Saddam Hussein til et sjiaprivilegert regime under Maliki. Dette er kjernen i konflikten som kunne ha vært løst politisk, sier Thune.

asne.gullikstad@dagsavisen.no