En ny krig har begynt

Irakiske styrker, støttet av pro-iranske militser, gikk i går til angrep mot kurdiske styrker i Kirkuk-provinsen i Irak.

Klokken to natt til i går begynte de militære kjøretøyene å rulle. De kom fra sør, og noen hadde fotografier av Irans øverste leder på frontruten. Målet var de store kurdisk-kontrollerte oljefeltene, samt en militærbase rett utenfor byen Kirkuk.

– Dette er skremmende, sier Biza Barzo Hazhar, en kurdisk aktivist inne i det selvstyrte kurdiske nord-Irak, bare noen mil unna.

Hun frykter en større konflikt, og arrangerer en demonstrasjon mot krig i Irbil i dag. Minst åtte av hennes bekjente er drept, og en følelse av å bli «forrådt» av Vesten og verdenssamfunnet sprer seg.

– Nok er nok

Det er kurderne som i stor grad har ledet krigen mot gruppen Den islamsle staten (IS), den islamske staten, både i Irak og Syria, og nå vurderer de å erklære uavhengighet i selvstyreområdene. For Bagdad blir denne ideen om en oppdeling av landet ett skritt for langt.

– Nok er nok. Kurderne kommer ikke lenger til å gå tilbake til noe selvstyre som vil kunne være et skritt i retning løsrivelse. Nå risikerer kurderne å tape alt de har vunnet. Kurderne har samlet Irak, Iran, Syria og Tyrkia mot seg, sier analytikeren Luay Jawad al-Khatteb i Bagdad til Dagsavisen. Al-Khatteb står nær den irakiske regjeringen til statsminister Haider al-Abadi.

Nøyaktig hva som hittil har skjedd utenfor Kirkuk er foreløpig noe tåkelagt. For mens kurdere melder om tap og drepte, hevder regjeringsstyrkene at oljefeltene ble tatt uten motstand.

Oljen under Kirkuk er en av Iraks største nasjonale ressurser, og også årsaken til at daværende president Saddam Hussein fordrev kurderne fra byen på 70-tallet. Over 200.000 irakiske kurdere ble kastet ut av sine hjem, for så å bli erstattet av irakiske arabere.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Raqqa for fall

I nabolandet Syria ser man vel så dramatiske øyeblikk, for her er kurdiske styrker i ferd med å vinne kontrollen over Raqqa, hovedstaden i det fryktede kalifatet til Den islamske staten. Kun mellom 300 og 400 IS-krigere er antatt å fremdeles være i Raqqa, og når byen faller, vil Den islamske staten være ferdig om enn ikke som idé, men som gruppe som kontrollerer territorier.

Også i Syria har dermed den neste etappen startet: Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan sender nå tropper inn i Syria for å hindre kurderne å befeste sin makt.

Ankara har utplassert flere tusen soldater i Idlib-området for å hindre kurderne i Syria i å kontrollere et større kontinuerlig landområde.

Kurderne, et folk på rundt 30 millioner mennesker, lever i grenseområdet mellom Irak, Syria, Tyrkia og Iran, og har ennå ikke greid å oppfylle drømmen om en egen stat. Statene rundt er for sterke, og nå slår naboene hardt tilbake etter at kurderne i nord-Irak i forrige måned stemte overveldende ja til løsrivelse i en folkeavstemming.

Komplisert

Hvor langt den nye konflikten vil gå, vet ingen. Men kurderne er innestengt, omringet på alle kanter av land som ikke vil gi dem mer selvstyre.

Men den nye konflikten har samtidig store verdenspolitiske implikasjoner, og ett spørsmål er hva USA vil gjøre.

Iran utøver stor innflytelse i Irak, en innflytelse som trolig vil vokse nå.

Striden om Irans atomprogram dreier seg vel så mye om Irans innflytelse i det arabiske Midtøsten. Qassem Suleimani, en av toppene i garden, befinner seg allerede i nordlige Irak. I Teheran tror imidlertid mange at USAs tiltak vil mislykkes kolossalt.

– USAs utenrikspolitikk vil kun styrke haukene. Sikkert er det at USA selv kommer til å tape, mens Iran vil styrke forholdet til Europa, Russland og Kina, og ikke minst vil bli bedre forstått i regionen, sier professor Nasser Fakhouni, en intellektuell som har fokusert mye på splittelse og samling innad i Iran.

– Det USA har gjort nå er å ødelegge sjansene for et bedre forhold til Iran, og det vil ta tiår å utbedre skaden. USA ser det ikke ennå, for de drømmer fremdeles om å skifte ut vårt regime, sier Fakhouni til Dagsavisen.

Men ifølge Dylan O’Driscoll, ekspert på Irak ved universitet i Manchester, kan det nettopp være de internasjonale aspektene av militæroffensiven i Nord-Irak som vil hindre en storkonflikt.

– Forhåpentligvis vil verdenssamfunnet hindre en større oppblussing, slik at de irakiske styrkene ikke går inn i byen Kirkuk. Men det som er klart er at det nå vil bli vanskeligere å holde Irak samlet som en stat, avslutter han.