96 år etter at kvinner først fikk stemmerett i USA, kan amerikanerne nå for første gang stemme på en kvinnelig presidentkandidat fra et av de to store partiene. Selv om hun formelt først skal velges på landsmøtet i juli, peker alle piler nå Hillarys vei, og kun teoretiske scenarioer kan stoppe henne fra å bli den første kvinnelige presidentkandidaten i USA.

– En kjempeseier for kvinner

For første gang kjemper en kvinne nå om verdens mektigste posisjon. Det har enorm effekt, både symbolsk og politisk, mener eksperter.

 

Av Stian Fyen og Iselin Stalheim Møller

– Dette er en kjempeseier både for Det demokratiske partiet og for kvinner. Det å ha en kvinne som leder av verdens største økonomi og verdens største militære styrker betyr ekstremt mye.

Det sier leder i Democrats Abroad Norway, Lisa Ann Cooper, til Dagsavisen.

Etter den nest siste runden med primærvalg på tirsdag, har Hillary Clinton nå sikret seg støtten hun trenger for å bli valgt som den demokratiske presidentkandidaten på partiets landsmøte i juli.

KOMMENTAR: Hillarys hær (Heidi Taksdal Skjeseth)

Symbolsk verdi

Cooper mener at Clintons nominasjon både er en seier for demokratene og for kvinner i USA generelt.

– Det som er ekstra gledelig er at hun også er den best kvalifiserte. Ingen andre demokratiske kandidater har den samme erfaringen. Hun har erfaring både fra innenrikspolitikk og utenrikspolitikk, sier hun.

Også førsteamanuensis ved Bjørknes College og ekspert på amerikansk politikk, Hilde Restad, mener valget av Clinton som presidentkandidat har enorm symbolsk verdi.

– Det er 96 år siden kvinner fikk stemmerett i USA, så dette har tatt sin tid, sier hun, og påpeker at dersom hun blir president vil det også kunne gi store realpolitiske konsekvenser.

– I tillegg til symboleffekten, har Clinton også snakket om at hun ønsker å kjempe for ting som fødselspermisjon og annen familiepolitikk av samme type. Så det kan også komme rent praktiske politiske resultater, ikke bare symbolikk, sier Restad.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Kvinnelige ledere

– Det er ingen automatikk i at kvinnelige statsledere også vil sette spørsmål som er viktige for kvinner på dagsordenen, understreker leder Gro Lindstad i Fokus, forum for kvinner og utviklingsspørsmål.

– Vi jubler ikke over kvinnelige ledere bare fordi de er kvinner, men fra amerikansk politikk vet vi at Hillary Clinton er en tydelig feminist, sier Lindstad.

Clinton markerte seg for alvor som en forkjemper for kvinners rettigheter på FNs kvinnekonferanse i Beijing i 1995. Da holdt hun en nå berømt tale der hun blant annet sa at «menneskerettigheter er kvinners rettigheter og kvinners rettigheter er menneskerettigheter». Siden har hun fortsatt å jobbe for kvinners rettigheter i politikken og som utenriksminister, mener Lindstad.

– Hun er en kvinne som er villig til å snakke høyt og tydelig om kvinners plass i samfunnet og om likestilling. Hun er tydelig på abortspørsmålet, som er viktig i USA der vi nå ser tilbakeslag på reproduktive rettigheter, og hun har vært tydelig på kvinner og lønnsspørsmål. Hun er også en aktiv pådriver for å løfte flere kvinner inn i maktposisjoner i politikken, sier Lindstad.

Da Hillary Clinton tapte kampen om å bli presidentkandidat mot Obama i 2008 sa hun at kampanjen ikke hadde vært forgjeves fordi den hadde lagd 18 millioner sprekker i glasstaket. Nå har Clinton knust glasstaket, mener Lindstad. Om hun blir USAs første kvinnelige president i valget i november vil det få betydning for andre kvinner også.

– Mitt tips er at om hun nå blir president, tror jeg vi vil se at hennes regjering vil ha 50/50 kvinnelige og mannlige ministre. Det har aldri før skjedd i USA, sier Lindstad.

Les også: Historiske Hillary: – Denne kvelden tilhører dere!

Kvinners rettigheter

Politiker i Arbeiderpartiet og Hillary-entusiast, Tonje Brenna, mener Clinton nå har knust et viktig glasstak, men at det viktigste står igjen: Selve presidentvalget.

– At hun ble kandidat er viktig i seg selv, fordi det har gått så lang tid uten at amerikanerne har kunnet velge en kvinnelig president. Jeg tror at om hun blir president har det veldig mye å si at verdens mektigste nasjon har en kvinne til å representere seg internasjonalt, som i FN og Nato, sier hun.

Hun mener Clinton som president vil bety en bedre kvinnepolitikk fra amerikansk hold.

– Hvis du ser på hva hun har gjort mens hun var utenriksminister, så ser du at hun har jobbet hardt for kvinners og homofiles rettigheter. Der har hun fått til mer enn de to forrige demokratiske utenriksministerne til sammen, sier Brenna.

Det er ikke bare selve presidentjobben der kvinner er sterkt underrepresentert i USA. Også i kongressen er det kun 20 prosent kvinner, noe som gjør at USA havner på 97. plass i verden når det gjelder antall kvinner i nasjonalforsamlingen.

– Det er sikkert flere grunner som jeg som nordmann ikke begriper, men en ganske åpenbar og grunnleggende forskjell mellom Norge og USA, selv om begge land er demokratier, er at i USA har man et større innslag av at kapitalen styrer makta, sier Brenna.

Les også: Clinton og Trump. Hauk og due.