Verden

En hel generasjon syriske barn risikerer å stå uten skolegang

Koronapandemien presser syriske barn ut av skolen. Det kan ta flere år før de kommer tilbake igjen, frykter Redd Barna.

Bilde 1 av 2

«Ameen» (12) bor i en leir i Idlib i det nordvestlige Syria. Fram til koronapandemien rammet leiren, gikk han på skolen. Drømmen hans var å bli lærer, slik som faren.

Men etter at pandemien rammet landet, har Ameen blitt tvunget til å slutte på skolen i Nord-Syria.

– Jeg måtte slutte på skolen på grunn av korona. Men en måned etter at jeg sluttet, og etter å ha jobbet hele den måneden, fikk mamma og jeg tak i en telefon, sier han til Redd Barnas samarbeidsorganisasjon, Syria Relief.

Via telefonen kan han få noe undervisning på kveldene. Men Ameen er en av få elever som kan motta  fjernundervisning. Også i Syria har smittetiltak sørget for at skoler er blitt stengt, og mange steder er fjernundervisning eneste alternativ.

Nå roper Redd Barna varsko på vegne av en hel generasjon som står uten skolegang.

Les også: EU-landene enige om budsjett og koronapakke – Ungarn og Polen dropper veto

To av tre slutter

Rapporten «WITHOUT SCHOOL The impact of attacks on education in North West Syria on children», viser hvor alvorlig situasjonen er.

– Lærere som Redd Barna har snakket med sier at fattigdom er den største grunnen til at barna dropper ut av skolen; familier har ikke lenger råd til å betale for skolegangen og mange barn må i stedet arbeide for å skaffe penger til familien sin. I nordøstlige Syria svarte hele 79 prosent av lærerne som deltok på spørreundersøkelsen at elevene deres droppet ut av skolen fordi de ble bedt om å arbeide, sier utenlandssjef i Redd Barna, Nora Ingdal, til Dagsavisen.

Før koronapandemien gikk omlag en av tre syriske barn ikke på skolen. Pandemien har forsterket den negative tendensen, særlig nord i Syria der hele to av tre nå har slutta på skolen.

– Dette betyr at halvparten av alle barn som gikk på skolen før koronautbruddet nå har droppet ut, forklarer Ingdal.

Les også denne: Irak: – Det er nå hevnaksjonene vil komme. De vil bli kidnappet og drept og ingen vil beskytte dem (+)

Guttene må jobbe

Redd Barna ser at guttene og jentene rammes ulikt.

– Gutter tvinges ut i jobb, og ofte ser vi mye barnearbeid i bygg og anlegg, i jobber som er skadelig for barn. Noen går rundt i gatene og selger falafel, eller de kjøper og selger matrasjonene som flyktningene får. De er også sårbare for å havne i kriminalitet, og ikke minst for rekruttering til de væpna grupperingene. For selv om IS-kalifatet er knust, er det mange grupperinger i området, sier Nora Ingdal.

Hun sier at av de 11.200 barna som gikk på skolene som Redd Barna samarbeidet med før koronautbruddet, er det bare 7.700 igjen. Av elevene som har droppet ut, er det bare omlag 10 prosent som kan følge undervisningen digitalt, slik som «Ameen».

– I begynnelsen av pandemien var vi ganske optimistiske til at digital læring kunne fungere. WhatsApp funger ganske bra til undervisning, med tanke på sikkerhet og filming. Men det er få som har mobiltelefon eller internett. En telefon koster gjerne 200 dollar , og abonnement er dyrere der enn her i Norge. Hvis de er heldige, har de én mobiltelefon på deling i familien, som de da må dele på alle barna, sier hun.

Samtidig hadde barna vanskelig for å konsentrere seg om å lære på den lille skjermen.

– Fjernundervisning er vanskelig også under optimale forhold. Det har vi erfart her hjemme. Men for disse barna, som sitter i leire, i områder med stor politisk uro, der de lider under fattigdom og har bekymringer for familien, så blir det veldig vanskelig å konsentrere seg om skole.

Også «Ameen» synes det er utfordrende.

– Han sier han synes det er vanskelig å forstå, og å lære. Disse barna er under så stort press og stress. Men det er håp for dem som klarer å følge med på fjernundervsningen, sier Ingdal.

Les også: Hungersnød truer millioner av mennesker i flere land

Jentene giftes bort

Mens guttene tvinges ut i arbeid, blir mange jenter giftet bort.

– Vi ser nå at det er en skummel kombinasjon av økt fattigdom og økte priser på mat, som har blitt kjempedyrt. Spesielt grønnsaker. Kjøtt kan de bare glemme. Men barna som ikke får grønnsaker blir feilernærte. Dette er familier med ekstremt dårlig råd, der kvinnene ofte er eneforsørger. Mange jenter giftes bort alt for tidlig, for da har familiene en munn mindre å mette, forteller hun.

– Hvordan påvirker dette Syria i fremtiden?

– Det blir så svært, når man tar ut en hel generasjon som dette. Man kan trekke noen paralleller til ebolapandemien, som påvirket det vestlige Afrika kraftig. Der hadde de også et stort dropp i millioner av barn, som ikke kom tilbake på skolen. Kongo var hardest rammet. Men det var relativt små områder, og utbruddet varte i under ett år. Så det kan ikke sammenlignes helt. Men der så vi at det tok mer enn fem år før barn kom tilbake på skolen.

Hun mener det vil ta fryktelig lang tid å få Syria tilbake «på track».

– Veldig mange vil aldri komme tilbake på skolen, fordi de har blitt gift og gravide. Når så store deler av barnekullene mister utdanning, er det dårlige odds for landets gjenoppbygging.

TOPSHOT - Displaced Syrian children sit on classroom tables at a school turned into a shelter for people displaced by the war, in the northeastern Syrian town of Hasakeh, on October 24, 2019. - Turkey and its Syrian proxies on October 9 launched a cross-border attack against Kurdish-held areas, grabbing a 120-kilometre (70-mile) long swathe of Syrian land along the frontier. The deadly incursion killed hundreds and caused 300,000 people to flee their homes in the latest humanitarian disaster in Syria's gruelling eight-year war. (Photo by Fadel SENNA / AFP)

Også før koronapandemien var det vanskelig for syriske barn å gå på skolen. Disse barna sitter på det som tidligere var møbler i et klasserom utenfor en skole soom er blitt gjort om til bomberom, i den nordøstlige byen Hasakeh i Syria, i fjor høst. Foto: Fadel Senna / AFP/NTB

En tapt generasjon

De syriske barna lever i et område i verden der det er vanskelig for barn å ha en vanlig hverdag med utdanning, lek og fritid, også før covid-19.

– Det har vært et tiår med uroligheter. Men nå, med covid, og nedstenging, økte matpriser, og vanskelig tilgang for hjelpeorganisasjonene for å komme inn med mat, og to tredeler av barna ute av skolen, er vi redd vi mister hele generasjonen.

Og dette gjelder ikke bare Syria, mener hun.

– Vi ser den utviklingen over hele verden. Barna dør ikke av covid, men de sosioøkonomiske konsekvensene er store. Vi ser det ekstra tydelig i Syria.

«Ameen», som bor sammen med moren og de fire søsknene sine, har nå forsørgeransvar for familien. Ettersom faren døde før de ble plassert i leiren, har moren Shaima (45) eneomsorg for barna.

Hverdagen er tøff. Dagene går med til å jobbe på en agurkplantasje. Om kvelden forsøker han å studere. For han vil ikke gi opp drømmen om å selv bli lærer en dag.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Krigen i Syria

* Konflikten i Syria begynte i mars 2011 da fredelige demonstrasjoner mot president Bashar al-Assad ble slått ned med hard hånd.

* Opposisjonen grep etter hvert til våpen, og i løpet av 2012 utviklet det seg til full borgerkrig.

* En rekke ulike opprørsgrupper, mange av dem med støtte fra andre land i regionen og Vesten, har siden kjempet mot regimet og til dels også mot hverandre.

* Assad-regimet får støtte fra Russland, Iran og libanesiske Hizbollah.

* En USA-ledet koalisjon har siden 2014 bombet IS og støtter den kurdiske YPG-militsen i Nord-Syria, mens tyrkiske regjeringsstyrker har kriget mot både mot IS og kurdisk milits.

* I oktober 2019 trakk USA ut sine styrker fra Nord-Syria. Få dager senere innledet Tyrkia en militæroffensiv mot de kurdiske styrkene.

* Syriske regjeringsstyrker og deres allierte har de siste årene gjenerobret store områder fra opprørere. I desember 2019 innledet Assad-regimet en offensiv mot Idlib, den siste opprørskontrollerte provinsen i landet.

* Krigen i Syria har ifølge den syriske eksilgruppa Syrian Observatory for Human Rights (SOHR) trolig kostet hele 586.000 mennesker livet.

* Syria hadde før krigen 23 millioner innbyggere. FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har registrert over 5 millioner syriske flyktninger i andre land og anslår at ytterligere 6,6 millioner er på flukt inne i Syria.

* FNs forsøk på å få i stand en politisk løsning har så langt ikke ført fram. (NTB)

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.

Mer fra Dagsavisen