Verden

– En handelskrig kan bremse verdensøkonomien

En handelskrig mellom verdens to største økonomier kan bremse hele verdensøkonomien, sier Thina Saltvedt i Nordea.

Det har vært dårlig stemning mellom verdens to største økonomier etter at USAs president Donald Trump innførte økte tariffer på en rekke kinesiske varer tidligere i år.

Denne uka varslet den amerikanske presidenten en ytterligere økning av tollen, fra ti til 25 prosent. Det kan ramme kinesiske varer til en verdi av opptil 550 millioner dollar årlig, ifølge NTB. Det er mer enn hele verdien på Kinas eksport til USA i fjor.

Vil svare

Kina har gjort det klart at de vil svare med samme mynt, og kineserne innførte nylig 25 prosent toll på flere amerikanske varer, blant annet hummer, biler og soyabønner.

Det har gått hardt ut over amerikanske soyabønneprodusenter. Mange er helt avhengige av eksport til Kina, og sliter med lave priser og manglende salg av avlingene.

Også amerikanske forbrukere vil merke høyere priser på blant annet teknologiprodukter fra Kina.

Men det er ikke bare i USA en vil merke konsekvensene av en handelskrig mellom verdens to største økonomier: Det kan ramme hele verdensøkonomien.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Nervøse investorer

Hvis den pågående handelskonflikten eskalerer, vil det gå ut over hele verden, sier Thina Margrethe Saltvedt, sjefanalytiker i Nordea.

Allerede nå ser en at nervøse investorer trekker seg ut av råvaremarkeder, og oljeprisen har begynt å falle. Saltvedt sier en handelskrig også vil få store konsekvenser for blant annet shipping-sektoren og flyindustrien, fordi færre varer vil bli transportert verden rundt.

Saltvedt understreker at det er svært vanskelig å forutse hva den amerikanske presidenten vil gjøre og hvordan han vil innføre de nå varslede økningene i tollen på kinesiske varer.

Men en ting er sikkert: Alle vil bli berørt av en fullskala handelskrig mellom verdens to største økonomier.

– I USA ser vi særlig at det er soyabønneprodusentene som sliter. Men også detaljhandel, og særlig teknologi, vil bli dyrere for amerikanske forbrukere, sier Saltvedt.

Motstand

Effekten av Trumps siste utspill er fortsatt usikker, siden de varslede økte tollsatsene ikke kommer på plass før i september. Det er flere i Trumps eget parti, det republikanske, som er mot å øke tollsatsene. Trump gikk til valg på å sette «USA først», og vil beskytte amerikanske jobber mot konkurransen fra internasjonale handelspartnere. Tradisjonelt sett har republikanerne støttet frihandelsavtaler og lave tollsatser. Parallelt med presidentens offensive tone, har Senatet stemt for å redusere eller fjerne toll på om lag 1.600 varer produsert i utlandet, blant annet Kina.

Allerede dagen etter Trumps siste utspill falt oljeprisene. Samtidig er Kinas valuta svekket, noe som gjør det billigere å importere kinesiske varer og som kan kompensere noe for de økende tollsatsene.

– Vi ser med bekymring på dette. Investorer er redde for at farten i verdensøkonomien vil svekkes. Mindre handel mellom verdens to største økonomier vil kunne bremse verdenshandelen betydelig. Det vil kunne få en negativ effekt over alt, sier Saltvedt.

Tja til ny krise

Høsten 2018 er det ti år siden den siste internasjonale økonomiske krisen, som skapte stor fattigdom, usikkerhet, høy arbeidsløshet og høy utenlandsgjeld verden over. Fortsatt sliter land som Hellas med etterdønningene av krisen.

– Kan en handelskrig mellom Kina og USA føre til ny økonomisk krise?

– Det vet vi ikke. Men det kan bli en kraftig oppbremsing i verdensøkonomien. Det er et krisescenario hvis de to landene skulle gå til full handelskrig, og det vil i så fall få en stor effekt på resten av verden, sier Saltvedt til Dagsavisen.

I USA har forbrukere så smått begynt å møte høyere priser på forbruksvarer. Spørsmålet er om virkningen av de økte tollsatsene virkelig vil merkes før mellomvalget i november, da hele Representantenes hus og en tredjedel av Senatet skal til valg. Det er ventet at demokratene tar tilbake flertallet i Representantenes hus.

I 2017 hadde USA et handelsunderskudd på 376 milliarder dollar med Kina.

Mer fra Dagsavisen