Donald Trump bytter ut USAs første kvinnelige sentralbanksjef Janet Yellen, som har styrt med lav rente. USA har varslet tre renteøkninger i løpet av 2018, noe som har fått markedene til å skjelve.

– En forventet børsnedgang

Noen taper store penger på børsfallene i USA, Europa og Asia. Men det er ingen grunn til panikk. I alle fall ikke ennå.

 

I januar feiret den amerikanske Dow Jones-indeksen rekord på rekord, etter en nesten ti år lang og stabil opptur på den amerikanske børsen. Nå kommer den forventede baksmellen – og den sprer seg raskt til asiatiske og europeiske markeder. Børsen i Tokyo falt med 4,7 prosent, mens hovedindeksen på Oslo Børs gikk ned med 2,7 prosent.

Men det er liten grunn til panikk - i alle fall ikke ennå. Fallet var ventet. Det har vært høy vekst på aksjebørsene over unormalt lang tid, og analytikere har lenge ventet på en nedgang eller en såkalt korreksjon i finansmarkedene.

– Vi har ventet på en korreksjon. Oppturen har vart lenge, og gått raskt opp. Det store spørsmålet er om det blir en korreksjon eller noe større. Det er umulig å vite, sier Elisabeth Holvik, sjeføkonom i Sparebank 1 til Dagsavisen.

Holvik peker på flere grunner til at fallet vi ser nå var forventet:

* Den amerikanske sentralbanken har varslet tre renteøkninger i år.

* Risikoen for deflasjon, altså reduksjon i prisnivået på varer og tjenester, er borte, og gir normal forventning til inflasjon og renteøkning.

* Unormalt lang tid med rask oppgang.

Sterke tall i USA

Punktene høres ut som gode nyheter. Og en av grunnene til børsfallet er nettopp at den amerikanske økonomien er på bedringens vei. For en uke siden besluttet den amerikanske sentralbanken Federal Reserve å beholde styringsrenta på 1,25-1,5 prosent.

Fredag kom nye tall som viste en økning i de amerikanske gjennomsnittslønningene på 2,9 prosent. Det var vesentlig høyere enn forventet, og den høyeste lønnsøkningen siden juni 2009, da USA sto midt oppe i en dyp økonomisk krise. De nye tallene gir forventninger om stabilt høyere renter framover, og det er det som nå har skapt panikk blant investorer verden over.

Fordi den amerikanske børsen er så dominerende på de globale markedene blir både asiatiske og europeiske børser rammet når Wall Streets børser faller.

Høyere rente på de globale lånemarkedene vil etter hvert gi høyere rente også for norske låntakere, sier Elisabeth Holvik.

Den norske styringsrenta er helt nede på historisk lave 0,5 prosent, men vil trolig også gå opp i løpet av det neste året eller to, ifølge Holvik. Hun forventer et mer «normalt» rentenivå framover.

– Hva er et normalt rentenivå?

– Det blir neppe så høyt som før finanskrisen, da den lå opp mot 7–8 prosent. Men jeg tror vi vil se en rente på 3-4, kanskje 5 prosent, sier Holvik.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Grådighet

Norges styringsrente var oppe på 6,75 i september 2008, og har gått jevnt og trutt nedover siden da.

Det er mye psykologi bak et slikt børsfall vi ser nå, understreker spesialrådgiver i LO, Kjetil Staalesen.

Også han sier et fall i markedene var å forvente.

– Det er veldig mye psykologi i slike fall. Det er mye frykt og grådighet som styrer de som sitter og handler nå, de er redde for å være med ned og livredde for ikke å være med opp igjen. Derfor vil vi nok se noen korreksjoner opp og ned, sier Staalesen, som generelt vil være forsiktig med å spå, til Dagsavisen.

Siden slutten av finanskrisen i 2009 har børsene bare gått opp, og avkastningen har vært unormalt høy. Det har gitt tilsvarende høye- og kanskje urealistiske – forventninger.

Det er ingen grunn til å få panikk over svingninger på børsene over kort tid, understreker Staalesen. Det er heller ikke slik at fallet er særlig stort, sammenlignet med den høye veksten de siste årene: Mandagens Dow Jones-fall var det største på en dag siden 2008, målt i poeng. Men i størrelse er indeksen bare tilbake der den var for en måneds tid siden.

Kjetil Staalesen understreker at børsene ikke gir noe helhetsbilde av hvordan det går med økonomien, verken i USA eller Norge.

– Børsene er et slags speilbilde på verdiskapningen i økonomien, men det er ikke perfekt. Det som betyr noe for folks velstand over tid, er hvor mye som kommer ut av verdens fabrikker og der man produserer verdier, sammenlignet med det en putter inn. Hvis folk går på jobb som før og jobber like effektivt, så kommer dette til å gå helt fint. Så lenge det ikke har skjedd noe stort som reduserer produksjonskapasiteten, så har ikke kortsiktig utslag på børsen noe vettugt å si om i hvilken grad vi vil se vekst og velstand framover, sier Staalesen.

Bytter ut Yellen

USAs president Donald Trump feirer stadig den voksende økonomien med jublende twitter-meldinger, og brukte en stor del av sin State of the Union-tale til Kongressen i forrige uke på å skryte av de sterke økonomiske tallene.

Men kvinnen som har styrt USAs sentralbank siden 2014, og som får mye av æren for den gode økonomien, Janet Yellen, ble fredag byttet ut. Mannen som ble innsatt som ny sjef mandag denne uka, tidligere ledere av investeringsbanken Carlyle Group, Jerome Powell, beskrives som en moderat og konsensusorientert republikaner. Han er ventet å videreføre Yellens pengepolitikk. Hun regnes som villig til å senke rentene for å stimulere økonomien, heller enn å fokusere på inflasjon.

Elisabeth Holvik forventer en videreføring av den nåværende politikken, også med ny sjef i Federal Reserve.

– Er verden bedre rustet for å takle en finanskrise i dag, enn vi var i 2007?

– På grunn av reglene som ble innført etter den forrige krisen, har bankene økt kapitalbeholdningen. Det gjør dem bedre rustet til å takle en ny krise, sier Holvik.

Hun er derimot bekymret for den høye gjelden i norske husholdninger, bedrifter og kommuner. Hvis rentene skulle stige høyt, vil det gi store økonomiske problemer.