– «Elitens mann» kan vinne

Duellen installerer seg i den franske valgkampen etter den første og viktige valgdebatten mandag.

Kampen om presidentembetet ser ut til å stå mellom Emmanuel Macron, den uavhengige sentrumskandidaten og tidligere finansministeren, og Marine Le Pen, lederen for partiet på ytre høyrefløy, Nasjonal Front.

Ifølge avstemninger var Macron den mest overbevisende i første debattrunde.

Etter valget i Nederland blir Frankrike en avgjørende temperaturmåler for oppslutningene til partiene på Europas ytre høyre - og EUs framtid.

Le Pen var en av de første til å applaudere Brexit og Trumps seier, og mener Frankrike blir neste slag ut i kampen mot EU og eliter.

LES OGSÅ: Kan han overraske Le Pen?

– Ser kun populister

Men etter korrupsjonsskandalen med republikanernes kandidat François Fillon, har Macron de siste ukene ligget på linje med Le Pen i oppslutningen før første valgrunde.

På enkelte målinger ligger han for første gang foran Le Pen.

Flere kritikere mener han er for tett på den franske finanseliten, som tidligere investeringsansvarlig for banken Rothschild, med fortid på eliteskolen ENA og som Hollandes finansminister. Men Macron ligger nå an til å Le Pens viktigste utfordrer i kampen om presidentmakten.

Macrons oppslutning er et paradoks i et USA og Europa preget av partier som mobiliserer på sterk folkelig motstand mot EU og eliter, mener Marte Mangset, postdoktor i sosiolog ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Hun forsker på eliter i Norge og Frankrike.

– Macron står for mange av de standpunktene som anti-elite-bevegelsen i Europa og Frankrike er imot: han er for frihandel, EU og en liberal økonomisk politikk, sier Mangset.

Forskeren mener vi for ensidig retter oppmerksomheten mot velgerne på ytre høyre-fløy som stemmer på Le Pen.

Lederen av Nasjonal Front ligger an til å komme til andre runde i presidentvalget. Der er hun ventet å tape mot Macron, med en oppslutning på 38 prosent mot Macrons 62 prosent, ifølge Cevipofs måling fra mars.

– Macrons oppslutning viser at vi er for opptatt av anti-elite-bevegelsen. Den er sterk. Men det er også store grupper franske velgere som er enig i den progressive politikken Macron står for, sier Mangset, og viser til de grønnes framgang under valget i Nederland og de grønnes seier i presidentvalget i Østerrike i desember.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Gåten Macron

Macrons suksess er et paradoks, skriver eksperten Chloé Morin for den franske tenketanken Fondation Jean Jaurés. Mye ligger nemlig til rette for at franskmenn ikke skal stemme på ham, ifølge Morin:

* Macron er den største forsvareren av EU av kandidatene, mens 55 prosent av franskmennene vil ut av Schengen. 62 prosent ville stemt nei dersom folkeavstemningen om EUs konstitusjon ble holdt på ny.

* Han vil ta Frankrike ut av unntakstilstanden etter terroren, mens 61 prosent vil at den opprettholdes.

* Macron forsvarer globaliseringen, mens flertallet av franskmenn mener den utgjør en trussel. Bare 26 prosent mener det er en god ting at økonomien er åpen for utenlandske bedrifter.

* Han tar til orde for en liberal politikk med kutt i velferdsstaten, mens fransk høyreside tradisjonelt har vært lite liberal.

Kan forklaringen være at velgerne mener Macron er «minst verst»? spør eksperten Morin. Hun viser til at mens 50 til 60 prosent av de andre kandidatenes velgere oppgir at politikken er det viktigste for å stemme, er politikken viktig for kun 34 prosent av Macrons velgere.

LES OGSÅ: Grønn venstrebølge fosser fram

Skjør velgermasse

Macrons velgermasse er skjør og ustabil, skriver Le Monde. Mens Le Pen har de mest trofaste velgerne, der 75 prosent sier at de vil stemme på henne, er bare rundt halvparten av Macrons velgere overbevist om at de vil stemme på ham, selv om tallet på «sikre velgere» øker. Det gjør ham sårbar dersom en ekstraordinær hendelse skulle skje, som et nytt terrorangrep, og endre kursen i den franske valgkampen.

Flere kommentatorer advarer mot å avskrive den korrupsjonstiltalte republikanske kandidaten Francois Fillon, selv om han ligger bak Macron og Le Pen. Fillon kan konkurrere med Le Pen om en politikk mot innvandring og likekjønnede ekteskap, som Macron ikke er tilhenger av. Samtidig kan Macron stjele stemmer fra venstresidens kandidater, sosialistpartiets Benoit Hamon, og kommunisten Jean-Luc Mélenchon. Fire av 10 franskmenn sier at de fortsatt ikke har bestemt seg for hva de skal stemme.

LES OGSÅ: Prisen for politikken