Verden

Eksperter frykter full kollaps i Libanon

Snart to måneder har gått siden den enorme eksplosjonen i Beirut. I den verste krisen på flere tiår står landet uten ledelse. De politiske grupperingene greier ikke å enes om ny regjering.

Zahr Bou-Ghanem har ikke lenger noe kontor å gå til. Eksplosjonen i Beiruts havn 4. august ødela også hennes kontorer ikke langt fra sentrum av byen. Hun prøver å jobbe hjemmefra, men greier det ikke helt.

– Jeg går heller og setter meg på et offentlig bibliotek og prøver å finne roen der. Men alle vi i byen her er fremdeles traumatisert, forteller hun.

Bou-Ghanem er likevel blant de «heldige». Opp til 300.000 mennesker har ikke lenger et hjem å bo i.

Eksplosjonen i Libanons hovedstad brakte landet ut i den verste krisen på mange tiår. På toppen av alt er det ingen til å styre landet nettopp når dette trenges som mest.

Mustapha Adib, inntil nylig en ukjent diplomat, fikk etter eksplosjonen jobben å danne ny regjering, men har ennå ikke greid å få de rivaliserende partene til å enes om en koalisjon.

###

Den enorme eksplosjonen i havneområdet i Beirut 4. august har ført til katastrofale ødeleggelser. En rekke andre kriser gjør landet i dårlig stand til å håndtere konsekvensene. Foto: Hussein Malla / AP / NTB

Les mer: – Det er bare et tidsspørsmål før landet ikke vil greie å levere mat, medisiner og bensin (+) 

Stiller opp for de fattige

Landets president Michel Aoun begynner å bli alvorlig bekymret. Da han ble spurt mandag om hvor landet ville gå hvis ikke en regjering snart ble dannet, svarte han «til helvete». Kristne Aoun er selv del av den styrende eliten, basert på hans allianse med den sjiamuslimske Hizbollah-geriljaen, en allianse som nå er blitt svekket etter eksplosjonen.

Zahr Bou-Ghanem i Beirut er samfunnsforsker. Hun har ikke tro på at de styrende grupperingene lenger virkelig ønsker det beste for folket. Hun kom til denne konklusjonen etter å ha sett regimets vold mot vanlige libanesere som hadde tatt til gatene for å demonstrere rett etter eksplosjonen.

– Deres forbryterske oppførsel, der de drepte eller såret demonstranter, viser at de ikke akter å tillate noen politiske reformer eller gi fra seg makten. Den styrende eliten har heller ikke vist at de tar ansvar for å ha skapt tragedien rundt eksplosjonen og landets økonomiske krise, sier hun til Dagsavisen.

Enkeltpersoner og frivillige organisasjoner forsøker å fylle tomrommet etter regjeringens «forsvinning». Mange føler seg glemt av verden. Professor Hicham Bou-Nassif forteller at han bruker nå all sin tid på å hjelpe andre.

– Vi deler ut mat og grunnleggende produkter, forteller han mens han står i det sterkt ødelagte Ashrafiyeh-nabolaget og distribuerer varer.

– Vi gjør dette alene. En rik mann betalte for alle varene, en annen mann ga oss gratis tilgang til et lager, og vi gjør dette arbeidet frivillig, sier han.

Bou-Nassif sier at titusener nå har mistet jobben, mens den libanesiske valutaen de siste månedene har falt med opp til 70 prosent.

Mange vurderer å reise fra landet, både de som har råd til det og de som ikke har det. Libanon har store diaspora-samfunn spesielt i Sør–Amerika.

Les også: De to NATO-landene er nærmere en krig nå enn noen gang de siste tiårene (+)

Flykter fra landet

Mohammed Nazir Mohammed var i gruppen som ikke hadde råd til å reise, men likevel forsøkte familien hans å komme seg unna, i følge Arab News.

Den 7. september gikk gutten og familien hans og nesten 50 andre ombord i en båt som knapt kunne ta 30 passasjerer. Målet var Kypros. Men midt på havet, langt fra land, gikk de tom for bensin. Menneskesmuglerne forlot dem og forsvant i en annen båt, uten at libaneserne kunne gjøre noe som helst.

I fem dager drev de på Middelhavet. Mohammed var en av flere som senere skylte inn døde på land. Den lille gutten rakk bare å bli 20 måneder gammel.

Les også denne: To arabiske land har inngått fredsavtaler med Israel - hva gjør palestinerne nå? (+)

Frykter ny slagmark

Ifølge Bou-Nassif, er det de samme politiske kreftene som trekker i trådene i dag som før eksplosjonen.

– Nå krever Hizbollah å få styre finansdepartementet, og det betyr i praksis at de vil kontrollere alle budsjettene. Det er Hizbollah som skapte krisen vi er i, så hvordan kan de ta kontroll over finansdepartementet, sier han frustrert.

Han frykter at dagens krise vil bli enda verre.

– Jeg er redd for at statsinstitusjonene snart vil kollapse, militæret vil gå i oppløsning. Vi er ikke der ennå, men vi kan gå mot en utvikling som i Venezuela, Somalia, sier han på telefonen mens han distribuerer varer i nabolaget.

Han er ikke alene om å frykte det verste. Den kjente libanesiske statsviteren Imad Salamey, er redd for at krisen snart vil føre til noe libanesere har sett så mange ganger før - at maktvakumet vil tiltrekke fremmede makter.

– Libanon kan nok en gang bli slagmark for regionale interesser, sier han, og nevner spesielt den nye innblandingen til Tyrkia, Frankrike og USA.

– Libanon er ved å bli en fordømt stat, dømt til å bli bære konsekvensene av en ny regional dragkamp, mens landet raskt driver mot et fullstendig sammenbrudd, sier Salamey.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen