Verden

Ekspert: – Tror Lukasjenkos tid er over

– Jeg tror Lukasjenkos tid som leder for Hviterussland er over, sier NUPI-forsker Jakub Godzimirski. Han tror denne uka kan bli avgjørende for dramaet i landet.

Saken er oppdatert

Hviterussland går gjennom en historisk utvikling på bakken disse dagene, etter at protestene mot regimet har vokst i omfang. De har vært intense siden valget 9. august, da landets president gjennom 26 år, Aleksandr Lukasjenko, ble gjenvalgt, ifølge de offisielle og svært omstridte resultatene. Mandag la arbeidere ved flere fabrikker i hovedstaden Minsk ned arbeidet, og demonstrerte til støtte for opposisjonen i landet.

People hold a banner reading "Stop violence!" during a rally near the Belarus Television headquarters in Minsk, Belarus, Monday, Aug. 17, 2020.  Thousands of factory workers are taking to the streets of Minsk demanding the resignation of authoritarian President Alexander Lukashenko, in the ninth straight day of protests against an election that extended his long rule over the country. (AP Photo/Dmitri Lovetsky)

Stopp volden, heter det på plakaten blant disse demonstrantene i Minsk mandag. Foto: NTB scanpix

– Jeg tror denne uka kan bli avgjørende, sier forsker Jakub Godzimirski ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) i et intervju med Dagsavisen.

Han mener utviklingen tyder på at det går mot slutten for Hviterusslands sterke leder.

– Jeg tror at Lukasjenkos tid som landets leder mer eller mindre er over. Spørsmålet er bare hvordan det skal organiseres, sier Godzmiriski. 

Les også: Avtale mellom Israel og Emiratene: Gjennombrudd eller flopp? (+)

Over?

Så langt har imidlertid Lukasjenko vært urokkelig.

– Vi har akkurat holdt valg. Så sant dere ikke dreper meg, blir det ikke noe nytt valg, sier Lukasjenko, ifølge NTB.

Dagene framover vil nå vise hvordan regimet velger å reagere, og det vil være sterkt påvirket av Moskva, påpeker Jakub Godzimirski.

– Regimet i Hviterussland kan ikke sitte på gjerdet særlig lenge. Enten kan det gå kraftig til verks, eller det kan åpne for en slags dialog eller samtale med opposisjonen.  Hvis de velger å slå brutalt ned på dette, vil det ha en motsatt effekt enn de ønsker; Det vil skape større motstand. Vi snakker nå om store fabrikker som er i streik, og muligens opptil 200.000 i protester, sier Godzimirski.

Oslo, November 2014. Fotografier av ansatte i Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI). Foto: Christopher Olssøn.

Jakub Godzimirski, forsker ved Nupi. Foto: Nupi

– Hvis de tyr til fornuft, må de i alle fall skape et inntrykk av at de er innstilt på dialog. Jeg tror Lukasjenkos tid i hviterussisk politikk er over innen to-tre uker, sier han.

Det betyr imidleritid overhodet ikke at regimets tid er over og at alt vil endres fullstendig, mener Godzmiriski. Kanskje vil det være andre i kretsen rundt presidenten som vil fortsette å spille en sentral rolle.

– Akkurat nå vurderer regimet situasjonen, og vet ikke hva de skal gjøre for å forsvare seg. Kanskje noen i kretsen rundt Lukasjenko tenker at de må bli kvitt ham.  Men det skjer ikke i et politisk vakuum, dette er ikke alene et hviterussisk indre anliggende. Mye kommer til å bli avgjort i Moskva, ikke i Minsk, sier Godzimirski.

Da 65-åringen Lukasjenko talte til en gruppe streikende arbeidere ved MZKT-fabrikken utenfor hovedstanden Minsk mandag, åpnet han for at det kunne bli aktuelt med nyvalg, såfremt en folkeavstemning om grunnlovsendringer ble avholdt først, skriver NTB.

– I tråd med den nye grunnloven kan vi gjennomføre valg hvis dere vil, på parlament, på president, på lokale myndigheter, sa Lukasjenko til arbeiderne.

Les også kommentar: Kan «Europas siste diktator» stå for fall?

Dramatisk

Bare på få uker har situasjonen endret seg drastisk i Hviterussland.

Dette har skjedd:

* Før valget 9. august samlet tusenvis seg i protester mot Lukasjenko og i støtte for hans fremste motkandidat, 37 år gamle Svetlana Tikhanovskaja. Hun stilte til presidentvalget etter at mannen hennes, en populær blogger, ble fengslet og forhindret fra å stille til valg.

In this video grab provided by the Sviatlana Tsikhanouskaya campaign office via the Associated Press Television, Sviatlana Tsikhanouskaya, former candidate for the presidential elections addresses the Belarus nation from Vilnius, Lithuania, Sunday, Aug. 16, 2020.  Belarus' opposition presidential candidate Svetlana Tsikhanouskaya has announced she is ready to take on the mantle of the presidency after a week of daily mass protests across the country. (Sviatlana Tsikhanouskaya campaign office vis AP)

Svetlana Tikhanovskaja. Foto: NTB scanpix

* Etter valget hevdet valgkommisjonen at Lukasjenko fikk 80 prosent av stemmene. Kritikerne mistenker omfattende valgfusk fra regimet side. Lukasjenko har vært leder siden 1994. Opposisjonen hevder at det var Svetlana Tikhanovskaja som vant.

* Siden valget har stadig flere mennesker strømmet ut i gatene i byer over hele landet i protest mot Lukasjenko, og minst 7.000 er arrestert. Historier om brutalitet og politivold har kommet fram.

* Tikhanovskaja dro i eksil i Litauen etter valget.

Hva gjør Putin?

EU har varslet sanksjoner mot regimet. Russlands president Vladimir Putin har sagt at Russland vil bistå med hjelp til Lukasjenko dersom landet blir utsatt for eksterne militære trusler.

– Det er mange spekulasjoner rundt hvordan Moskva nå vil reagere, og det er flere muligheter. Putin kan intervenere militært, han kan åpne for flere økonomiske subsidier til Hviterussland og slik sett støtte Lukasjenko, eller han kan satse på å fjerne Lukasjenko i dialog med opposisjonsgrupper, for å få bedre kontroll over utviklingen i landet, sier Godzimirski.

–  Det er til dels motstridende signaler fra Russland. Lukasjenko sier at Putin stiller opp. Moskva sier at de bare stiller dersom det kommer en militær trussel utenfra. Det som kan være utslagsgivende er at Putin kan være mindre motivert for å stille opp for Lukasjenko enn det Lukasjenko tror, sier Nupi-forskeren.

Uansett er Moskva interessert i at ikke denne situasjonen trekker ut i langdrag, mener han.

–  Moskva ønsker nok å få en rask avklaring i Hviterussland, kanskje i retning av en slags dialog med mulige Lukasjenko-erstattere, både med den indre kretsen rundt Lukasjenko og med alternative miljøer. Men Putin er samtidig i en vanskelig situasjon, han har gratulert Lukasjenko med et godt valg, og da er det litt vanskelig å trekke seg fra det, sier Godzimirski.

Har fått det verre

For å forstå det som skjer nå Hviterussland må man gå litt tilbake i tid, mener Jakub Godzimirski. Folk har fått det verre økonomisk i det siste, og det har bidratt til at flere har vendt seg mot sin sterke leder.

– Den forverrede økonomiske situasjonen henger sammen med at Russland begynte å fjerne subsidier til Hviterussland som tidligere har sikret en viss økonomisk stabilitet, for eksempel at landet kunne kjøpe gass og olje for en lav pris fra Russland, som en måte å støtte regimet i Hviterussland på. Russerne gikk med på det i mange år, men da den russiske økonomien ble hardt presset på grunn av lave oljepriser og koronaepidemien, endret Russland sin politikk. Dette påvirket i sin tur økonomien til hviterussere, sier forskeren.

Valget, med anklager om valgfusk, politisk undertrykking og politivold, ble dråpen for mange hviterussere.

– Det fikk sinnene til å koke hos mange. Men det er forsterket av at presidenten gjennom 26 år ikke klarer å levere økonomisk stabilitet, som folk forventer. Det som skjer nå er en resultatet av en kombinasjon av mange faktorer. Det blir en snøballeffekt: Folk som i utgangspunktet kunne leve med Lukasjenko mot at han leverte stabilitet, velger å stå opp mot ham. Da blir regimet enda mer redd, og vet ikke hva de skal gjøre, sier Godzimirski.

Les også: Nå prøver han å bli president, men hvem er han? – Folk ser seg selv i Joe Biden. 

Mer fra Dagsavisen