Verden

Ekspert om USA: – Vi trenger dialog, ikke at vi skriker til hverandre

En nasjonal forsoningskommisjon kan være løsningen for å samle USA etter valget, tror ekspert Jennifer Leigh Bailey. Tungt bevæpnede militsgrupper har tatt til gatene og i internettfora snakkes det om borgerkrig.

Presidentvalget i USA er omtalt som et skjebnevalg, og polariseringen i det amerikanske samfunnet har nådd nye ytterkanter. Nå er det et splittet USA som må gå videre.

USA-ekspert Jennifer Leigh Bailey ved Norges teknisk-naturvienskapelige universitet (NTNU) tror det er mulig å forene landet, men sier det er mange som er sinte.

– Jeg har en følelse av at vi bare hører de stemmene som roper høyest. Mange er lei av det som har pågått i såpass mange år, sier hun til Dagsavisen.

Bailey mener et felles prosjekt er det som trengs for at folk kan rekke ut hånda til meningsmotstandere. 

– For eksempel en nasjonal forsoningskommisjon. Det kan være høringer der folk kommer og sier sitt. Vi trenger dialog, ikke at vi skriker til hverandre. De ulike sidene må høre på hverandre, sier hun.

FILE PHOTO: Democratic U.S. presidential nominee and former Vice President Joe Biden speaks during a drive-in campaign rally at Heinz Field in Pittsburgh, Pennsylvania, U.S., November 2, 2020. REUTERS/Kevin Lamarque/File Photo

Joe Biden drev valgkamp i den viktige vippestaten Pennsylvania dagen før presidentvalget. Foto: Kevin Lamarque/Reuters/NTB

Les mer om hvordan presidentvalget splitter landet og familier: Kevin Bauman stemmer på Donald Trump, søsteren Kelly Friedrich tåler ikke fyren (+)

Ut i gatene

Koronapandemien, uro og demonstrasjoner mot rasisme og politivold har preget opptakten til valget. Militsgrupper og væpnede borgere har protestert mot koronarestriksjoner og nedstenginger, og det har vært sammenstøt mellom grupper på høyre- og venstresida.

Flere frykter mer bråk etter valget. Bailey understreker at demonstrasjoner og folk i gatene er ikke det samme som bråk. Samtidig har flere grupper kapasitet til vold.

–  Om det skjer er vanskelig å si, men det er en mulighet akkurat nå.

TRAVERSE CITY, MI - NOVEMBER 02: U.S. President Donald Trump Donald speaks during a campaign rally on November 2, 2020 in Traverse City, Michigan. President Trump and former Vice President Democratic presidential nominee Joe Biden are making multiple stops in swing states ahead of the general election on November 3rd.   Rey Del Rio/Getty Images/AFP
== FOR NEWSPAPERS, INTERNET, TELCOS & TELEVISION USE ONLY ==

Donald Trump under et valgmøte i Michigan, kvelden før presidentvalget. Foto: Rey Del Rio/AFP/NTB

Mange av dem som er med i militsgrupper, er republikanere eller Trump-støttespillere.

– Det er de som har våpnene, sier Bailey. 

Les også: Høyreekstreme militser truer USA-valg (+)

Den største sikkerhetstrusselen

Det er de høyreekstreme som utgjør den største trusselen i USA, slo Departementet for innenlands sikkerhet (DHS) fast i sin årlige rapport.

Den ideelle organisasjonen Armed Conflict Location & Event Data Project (Acled) har kartlagt og analysert flere enn 80 amerikanske militsgrupper de siste månedene, flertallet av dem høyreekstreme. De høyreekstreme militsene blir stadig mer aktive, konkluderer de.

Det er grupper som også kunne eksistert uten fire år med Trump i presidentstolen, sier Bailey ved NTNU. 

– Vi ser det på statistikken. Folk begynte å kjøpe våpen da Obama ble valgt. Mange av dem stilte seg tvilende til staten på en mer abstrakt måte. Denne gangen er de mer alliert med Trump. Men det var mange grupper før ham. Identiteten og målet endrer seg over tid, sier hun.

Hun tror at vi framover kan komme til å se flere lignende hendelser som planene om å kidnappe Michigan-guvernør Gretchen Whitmer. 

Flere menn ble nylig pågrepet i saken. Trump har gjentatte ganger gått hardt ut mot Whitmer, og har blant annet tvitret at Michigan må «frigjøres».

Også andre voldelige hendelser har blitt koblet til medlemmer av ulike grupper. I august skjøt og drepte 17 år gamle Kyle Rittenhouse, som tilhørte en høyreekstrem militsgruppe, to mennesker under en demonstrasjon mot politivold i Kenosha i Wisconsin. Han hevder å ha skutt i selvforsvar.

Les også: Trump tar drapssiktet 17-åring i forsvar: – Han ville antakelig blitt drept

Snakker om borgerkrig

Mange høyreekstreme grupper og militser har dukket opp og blitt mer kjent det siste året. Cathrine Thorleifsson ved C-Rex Senter for ekstremismeforskning ved Universitet i Oslo følger med på flere av dem.

En er boogaloo-bevegelsen, ofte omtalt som boogaloo bois/boys. Thorleifsson sier gruppa er ganske løst definert, men flere av dem som har blitt pågrepet og siktet for terrorplanlegging og drap den siste tida, har en tilknytting til bevegelsen. Medlemmer ble tidlig kjent for å gå i hawaiiskjorter, og de er ofte tungt bevæpnet.

Det har vært mye snakk om en kommende borgerkrig i de nettforaene Thorleifsson følger. 

– Boogaloo er kodeord for den innkommende andre borgerkrigen, eller eventuelt en rasekrig, ut fra hvilken ideologi som følges. Det er en retorikk som skal oppildne til handling og utfordre statens voldsmonopol, men også for å spre frykt, sier hun.

LANSING, MI - OCTOBER 17: The Boogaloo Boys stand on the steps of the Capitol Building during a rally on October 17, 2020 in Lansing, Michigan. The Boogaloo boys called it a Unity Rally in an attempt to distance themselves from the Wolverine Watchmen who plotted to kidnap Michigans Governor Gretchen Whitmer. Two of the men arrested in the plot were affiliated with the Boogaloo Boys.   Seth Herald/Getty Images/AFP
== FOR NEWSPAPERS, INTERNET, TELCOS & TELEVISION USE ONLY ==

Boogaloo-medlemmer utenfor delstatsforsamlingen i Lansing, Michigan, i oktober. De prøver å distansere seg fra militsen Wolverine Watchmen, der medlemmer sto bak planer om å kidnappe Michigans guvernør. To av mennene som ble pågrepet, har tilknytting til Boogaloo Boys. Foto: Seth Herald/AFP/NTB

I tillegg til bekymring om voldspotensialet blant boogaloo-medlemmer, organiserer løst definerte og mer spontane militser seg, sier Thorleifsson. Også de er veldig tungt bevæpnet. 

De fleste av de mer spontane gruppene er også på høyresida, og mange har en hvit overmakt-agenda, forklarer ekstremismeforskeren. Andre er mer radikale forkjempere for våpenrettigheter, uten den rasistiske agendaen.

Les også: Høyreekstreme i USA-protestene: – Jeg vil absolutt si at de er farlige

– Stand back and stand by

Gruppa Proud Boys, som fikk beskjed av Trump om å «stand back and stand by» i den første presidentdebatten, er ikke like farlige som andre, mener Thorleifsson. De har fått mye oppmerksomhet ved at de ble nevnt med navn, men også fordi de har brukt protestene som en mulighet til å fremme sin ideologi.

– De er mest for vestlig mannssjåvinisme, men de har definitivt en voldsforherligende ideologi. De er også kampklare, men ser vi på trusler om drap og terror, så kommer ikke det nødvendigvis fra Proud Boys, sier ekstremismeforskeren.

FILE - In this Sept. 26, 2020 file photo, a right-wing demonstrator gestures toward a counter protester as members of the Proud Boys and other right-wing demonstrators rally in Portland, Ore. President Donald Trump didn't condemn white supremacist groups and their role in violence in some American cities this summer. Instead, he said the violence is a “left-wing" problem and he told one far-right extremist group to “stand back and stand by.” His comments Tuesday night were in response to debate moderator Chris Wallace asking if he would condemn white supremacists and militia groups. Trump's exchange with Democrat Joe Biden left the extremist group Proud Boys celebrating what some of its members saw as tacit approval. (AP Photo/John Locher, File)

En demonstrant med Proud Boys-merke gestikulerer i møte med en motdemonstrant i Portland i september. Foto: John Locher/AP/NTB

Hun tror USA er langt unna en borgerkrig. Men ut fra det vi har sett så langt i år frykter hun høyreekstreme aktører som føler seg «oppildnet og omfavnet» av den sittende presidenten. 

Men den største trusselen mot USAs demokrati kommer ikke fra Proud Boys eller Boogaloo, sier Thorleifsson.

– Trump har tvitret at det kommer til å bli vold. Det demper ikke akkurat forventingene til det. Han har i tillegg systematisk undergravd demokratiet med å så mistillit til valgsystemet og påstander om at valget er rigget. Det er det alvorlige, sier hun.

Les også: USA går til valg - forbereder seg på vold

Venstresida og Antifa

Også på venstresida har det vært voldsutøvelse. En som sier han er antifascistisk aktivist, drepte tidligere år en mann fra en høyreorientert gruppe i Portland. Trump har flere ganger rettet skyts mot venstresida og Antifa, som står for antifascist.

– I rapporten fra amerikanske myndigheter kommer det tydelige fram at trusselen for innenlands terror først og fremst kommer fra høyreekstreme grupper, sier Thorleifsson, og viser til rapporten fra Departementet for innenlands sikkerhet (DHS). 

Hun ser en historisk polarisering i USA, særlig siden i sommer og drapet på George Floyd og markeringene i kjølvannet av det.

Bailey ved NTNU er ikke særlig bekymret for grupper på venstresida.

– Antifa er ikke noen trussel. Det finnes noen venstreorienterte militsgrupper, men jeg kjenner ikke til dem. Selv om det har vært noen hendelser på venstresida, er den største trusselen på lenge i USA  på høyresida, sier hun.

Av 61 terrorangrep som enten fant sted eller ble avverget i USA i årets første åtte måneder, sto høyreekstreme bak 67 prosent, ifølge tankesmia Centre for Strategic and International Studies (CSIS).

Få siste nytt om valget i USA her

Bekymret for vold

Forskere ved International Crisis Group (ICG) – en organisasjon som hyppig rapporterer om land i fare for å havne i voldelig konflikt, slår i en rapport fast at «det amerikanske presidentvalget i 2020 representerer risiko som ikke er sett i nyere historie». Den framholder at det er sannsynlig at vold kan bryte ut under stemmegivingen eller hvis opptellingen tar for lang tid.

Også lokale og føderale myndigheter uttrykker bekymring for uro og vold - særlig hvis valgresultatet lar vente på seg, ifølge The Washington Post. Våpensalget hittil i år er rekordhøyt, og i nettforaer der høyreekstreme samles har diskusjoner om borgerkrig økt. Flere delstater har bedt nasjonalgarden om å være beredt i tilfelle uro.

A woman walks past boarded-up businesses on the eve of the 2020 General Election in the United States, Monday, Nov. 2, 2020, in Philadelphia. (AP Photo/Matt Slocum)

Flere butikker har barrikadert dører og vinduer av frykt for opptøyer og uro etter valget, som her i Philadelphia. Foto: Matt Slocum/AP/NTB

FBI har advart mot at det kan bryte ut voldelige opptøyer i Portland i Oregon etter presidentvalget. Byen har i flere måneder vært preget av omfattende Black Lives Matter-demonstrasjoner og markeringer mot Trump-administrasjonen.

Les også: Svart «milits» marsjerer mot rasisme i USA (+)

Mer fra Dagsavisen