Ekspert om norsk-russisk forhold: – Har fått mange skudd for baugen siden 2014

Denne uka har Norge både offentlig anklaget Russland for å stå bak dataangrepet mot Stortinget i sommer, og sluttet seg til EUs sanksjoner mot seks russere etter forgiftningen av opposisjonspolitiker Aleksej Navalnyj.

Russland-ekspert Jakub M. Godzimirski ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) håper det norsk-russiske forholdet ikke tar for mye skade av ukas uttalelser og hendelser. 

– Det er alltid slik at når sånne ting dukker opp og det brukes litt krassere måter å uttrykke seg på, så går det noen dager og uker, så er situasjonen kanskje tilbake til det som var vanlig før. Jeg håper dette ikke kommer til å skade forholdet på en avgjørende måte.

– Forholdet har fått mange skudd for baugen siden 2014. Når man tror at bunnen er nådd, skjer nye ting, fortsetter han. 

I 2014 annekterte Russland den ukrainske Krim-halvøya. Også da innførte EU sanksjoner mot Russland, som Norge sluttet seg til.

Les også: Norge slutter seg til EUs Navalnyj-sanksjoner mot Russland

– Overraskende

Det er mer overraskende at regjeringen valgte å gå offentlig ut og anklage Russland for å stå bak dataangrepet, enn at Norge slutter opp om EU-sanksjonene, mener Godzimirski.

– Det er mer overraskende, for Norge har prøvd å legge seg på en mer forsonende linje overfor Russland i måten å kommunisere på, sier han. 

Det er flere grunner til at det var mindre uventet at Norge valgte å slutte seg til Navalnyj-sanksjonene, fortsetter forskeren.

– Det er to dimensjoner her. Den ene er at Norge som oftest har valgt å samarbeide med sine vestlige partnere, og det andre er at disse sanksjonene er innført fordi man mener at Russland har valgt å bryte med en del undertegnede konvensjoner om forbud mot bruk av kjemiske våpen, sier han.

Godzimirski understreker at det sannsynligvis er et sammentreff at de to sakene dukker opp nesten samtidig.

Krasse reaksjoner

Godzimirski mener uttalelsene fra den russiske ambassaden i Oslo i møte med anklagene om at landet står bak dataangrepet, var overraskende.

– De kunne lagt seg på en mer fleksibel linje, for eksempel ved å si at det er mulig at grupper i Russland som ikke kontrolleres av den russiske stat, kan ha stått bak. President Vladimir Putin har kommet med slike uttalelser før, sier NUPI-forskeren.

Det ville kanskje vært enklere å manøvrere for Russland enn de krasse uttalelsene som kom fra ambassaden, tror han.

Russlands ambassade skrev i en kommentar tirsdag på Facebook at anklagene om dataangrep er uakseptable.

– Vi vurderer saken som alvorlig tilsiktet provokasjon, ødeleggende for bilaterale forhold, skrev ambassaden. 

I tillegg til uttalelsen fra den russiske ambassaden, har lederen for utenrikskomiteen i det russiske parlamentet, Leonid Slutskij, omtalt de norske anklagene om et russisk dataangrep som «fullstendig tull».

Anklagene om at Russland står bak dataangrepet er helt uten bevis, sier talsperson Maria Zakharova i russisk UD til NRK torsdag ettermiddag. De mener anklagene skader et allerede dårlig forhold mellom landene.

Leder: «De siste årene har vi sett en mer aggressiv og uforutsigbar oppførsel fra Russlands side»

Anklager mot Russland

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) kommenterte torsdag Norges tilslutning til EUs sanksjoner. Hun viste til at Norge har fordømt angrepet på Aleksej Navalnyj, og at tester utført i Tyskland, Sverige og Frankrike bekrefter at han ble forgiftet med nervegiften novitsjok, ifølge NTB.

– Dette er i strid med Kjemivåpenkonvensjonen, som forbyr enhver bruk av kjemiske våpen. Vi har politisk sluttet opp om EUs tiltaksregime vedrørende bruk av kjemiske våpen. Vi slutter også opp om de nye listeføringene fra EU, sier Søreide i en uttalelse.

Russland vil svare på EUs nye sanksjoner mot seks russiske borgere, har utenriksminister Sergej Lavrov sagt. Foto: Russlands utenriksdepartement/Reuters/NTB

EU satte torsdag seks russere på sanksjonslista etter forgiftningen av Navalnyj og for Russlands innblanding i borgerkrigen i Libya. Russlands utenriksminister Sergej Lavrov har truet EU med å svare med en tilsvarende svarteliste over enkeltpersoner.

– Vi vil svare proporsjonalt. Det er den etablerte diplomatiske praksisen. Responsen vil være diplomatisk, sa Lavrov ifølge det russiske statlige nyhetsbyrået TASS.

Tydelig beskjed

Sanksjonene utstedes to dager etter at Norge offentlig anklaget Russland for å stå bak dataangrepet mot Stortinget i august. Det vakte oppsikt, og Norge gikk ut med en såkalt attribusjon, som på diplomatspråket betyr å plassere skyld.

Statsminister Erna Solberg (H) har sagt at det er viktig for regjeringen å gi en tydelig beskjed til russerne om at «dette aksepterer vi ikke».

Statsministeren understreket at Norge har kommet med en diplomatisk reaksjon. Godzimirski ved NUPI sier det er viktig å finne måter å dempe konfliktnivået på, og trekker fram Solbergs uttalelser.

– Man må signalisere, men samtidig håpe at det ikke vil skade forholdet. 

Les også: Solbergs beskjed til Putin: – Dette aksepterer vi ikke

Flere saker

Godzimirskis NUPI-kollega og Russland-forsker Julie Wilhelmsen har sagt at UDs hacker-anklager mot Russland må ses i lys av det stadige dårligere forholdet mellom Norge og naboen i nord de siste fem årene. 

Hun mener forholdet har isnet i takt med endringer i norsk forsvarspolitikk og russisk militær modernisering og opprustning siden krisen i Ukraina i 2014, ifølge NTB. Russland anklager Norge for å bidra til en militarisering av nordområdene.

En amerikansk soldat på plass i Oppdal under Nato-øvelsen Trident Juncture i 2018. Foto: Jonathan Nackstrand/AFP/NTB

Wilhelmsen ramser overfor nyhetsbyrået opp flere hendelser som russerne anser som provoserende de siste årene: Stasjonering av amerikanske natosoldater på norsk jord, øvelsesaktivitet med allierte soldater lenger nord enn før og nær svært viktige russiske baser, byggingen av Vardø-radaren, levering av norsk etterretning til USA, avholdelsen av den massive Nato-øvelsen Trident Juncture, og at Norge nylig seilte inn i russisk økonomisk sone med blant annet britiske og amerikanske marinefartøy.

Les også: Russland mener anklagene om dataangrep er uten bevis

Fakta om IT-angrepet mot Stortinget

* I slutten av august oppdaget Stortinget at ukjente hackere hadde klart å komme seg inn på epostkontoene til enkelte stortingsrepresentanter og ansatte. Saken ble offentlig kjent 1. september.

* Både Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Høyre har bekreftet at representanter i deres stortingsgrupper ble rammet av innbruddet. En ansatt i Venstre ble også rammet.

* Stortingets analyser viser at det er lastet ned ulike mengder data, men at angriperne ikke skal ha kommet seg inn på systemene for gradert informasjon.

* Privat informasjon, som kontonummer, personnummer, bankopplysninger og andre personopplysninger, kan ha kommet hackerne i hende. Det gjelder også stortingsrelaterte opplysninger om reiseruter, kontaktdata, forarbeider i forbindelse med behandling av politiske saker og noe personinformasjon. Enkelte epostkontoer har også inneholdt helseopplysninger, som mulige allergier.

* Stortinget har opplyst at et av læringspunktene fra hendelsen er at de ikke har stilt strenge nok krav til passord.

* PST etterforsker datainnbruddet. Det granskes også av øvrige sikkerhets- og etterretningstjenester.

* 13. oktober gikk den norske regjeringen ut og beskyldte Russland for å stå bak angrepet. Russland benekter dette.

(Kilder: NTB, Stortinget, regjeringen)