Egypts militære ledere sår splid

Hæren i Egypt dyrker bevisst fram spenninger

Kairo/Oslo: Bildene av militærpolitiets kjøretøy som kjører rett inn i en demonstrasjon til støtte for den kristne minoriteten, har gått verden rundt.

– Dette er strategi fra øverste hold, mener sosialantropologen Nefissa Naguib, som er ansatt ved Christian Michelsens Institutt og Universitetet i Bergen.

Hun viser til at de militære er under press, spesielt i forbindelse med rettssaken mot den avsatte presidenten Hosni Mubarak.

– Forsvareren hans vil trekke inn de militære for å vise at han ikke var alene, så de militære begynner å føle at de mister grepet, sier Naguib.

Reformtilhengerne i Egypt ser på de militære som en del av det gamle regimet og frykter at de vil holde fast ved makten, tross løftene om valg og reformer.

Gransking

Militærrådet, som styrer landet, har bedt regjeringen nedsette et utvalg som skal granske sammenstøtene søndag kveld, der 25 mennesker ble drept og 300 såret.

Krigsadvokaten har innledet avhør av 25 mennesker som anklages for å ha vært delaktig i uroen.

Jacob Høigilt, Egypt-forsker ved Fafo, sier det er umulig å svare på om militærpolitiets opptreden søndag skjedde på ordre fra øverste hold. Men også han mener de militære ledernes strategi er å så splittelse.

– Vi kan forvente mer spenninger i Egypt framover mot både parlaments- og presidentvalget. Det vil være flere demonstrasjoner, og verken militære ledere eller elementer fra det forrige regimet vil vike tilbake fra å prøve å så uro.

– Det gamle regimet var et stort apparat med mange og lange armer. Det er elementer derfra som aktivt forsøker å motarbeide revolusjonen. Det kan godt være at noen av disse hadde en finger med i spillet i det som har skjedd de siste dagene, sier han og viser til at betalte bøller ved flere anledninger har skapt bråk i landet.

General i sivil

Egypt skal holde parlamentsvalg senere i år, med første valgdag 28. november. Noen dato for presidentvalget er ikke satt.

– Det man kan si ganske sikkert, er at militærrådet nok vil ønske å ha ganske mye å si i det postrevolusjonære Egypt. De vil ha minst én hånd på rattet, sier Høigilt.

At general Mohamad Hussein Tantawi, lederen for militærrådet, nylig besøkte Tahrir-plassen i Kairo kledd i sivil, skapte uro blant dem som krever at Egypt skal bli et rent sivilt styrt demokrati.

– Ideen var at han ville vise at han er en av folket. Men reaksjonen blant folk var: Hva prøver du på? Prøver du å bli Egypts neste president? sier Naguib.

Kristen frykt

De kristne, som utgjør mellom 10 og 20 prosent av befolkningen, frykter at islamistene skal styrke sin stilling i maktvakuumet som oppsto etter Mubaraks fall.

Youssef Sidhom, redaktør for den koptiske avisen al-Watani, sier de kristne lenge er blitt utsatt for angrep fra de konservative salafistene eller islamistiske fundamentalister.

– Problemet er den alvorlige mangelen på vilje som regjeringen og myndighetene viser til å håndheve loven og beskytte kopterne, sier han til nyhetsbyrået Reuters.

Han mener myndighetene lar situasjonen komme ut av kontroll.

– De er direkte ansvarlig for det som skjedde søndag, sier han.

Offiserskoner i hijab

Unge koptere sto side ved side med andre egyptere på Tahrir-plassen, sentrum for oppstanden mot Mubarak, tidligere i år. Men da Nefissa Naguib var i landet i juni, opplevde hun bekymring blant kopterne. Hun besøkte nabolaget Shubra i Kairo, der det bor mange kristne rundt flere gamle kirker.

– Allerede da var det diskusjoner om at de militære prøver å manipulere situasjonen ved å skape mer spenning mellom kristne og muslimer, sier hun.

Konene til de militære lederne hadde da brått begynt å gå med hodetørkleet hijab.

– Det ble lagt merke til og skapte diskusjon: Plutselig ville de militære lederne vise at de er så religiøse, sier Naguib.

Hun tror de militære kan se for seg en allianse med de mer moderate islamistene i Det muslimske brorskap ved valget.

– De militære lederne ønsker enten å fortsette å styre, eller at de styrer i bakgrunnen, mener Naguib.