Egyptere markerte lørdag Eid-al-Adha, en tre dagers religiøs feiring. Ifølge en meningsmåling er egypterne mer fornøyde etter militærkuppet. FOTO: HUSSEIN TALLAL/NTB SCANPIX

Egyptere mer fornøyde etter kuppet

EGYPT: Mer enn et år etter militærkuppet som avsatte den folkevalgte presidenten Mohammed Morsi, er egyptere i dag langt mer tilfredse, hevder en ny amerikansk meningsmåling.

JAFFA (Dagsavisen): Etter tre år med revolusjon, store omveltninger og ustabilitet, ser mange, ifølge meningsmålingen, ut til å finne trygghet i den nye presidenten Abdel Fattah el-Sisi, eksgeneralen som også avsatte Morsi.

Hele 52 prosent av de spurte sa at økonomien var på bedringens vei, i motsetning til 80 prosent som før kuppet sa at økonomien stupte. 16 prosent sa riktignok at de anså seg selv for å være «lidende», men det er mindre enn de 34 prosentene som sa det samme før kuppet.

Meningsmålingen ble gjennomført av Gallup, et amerikansk opinionsmålingsselskap, og var basert på intervjuer med 1.000 egyptere over 15 år. Gallups egne konklusjoner var likevel ikke bare rosenrøde for regimet til al-Sisi.

- Hvis det er noe som er klart, så er det at egypteres holdninger er på glid. Og hvis landet ikke gjør alvorlige framsteg i sakene som har skapt uroligheter og fremmedføling, inkludert arbeidsløshet, grunnleggende velferdstjenester og korrupsjon, kan tidevannet igjen snu seg mot det sittende lederskapet, skrev Gallup.

 

Den arabiske våren

Men et annet element som trolig styrker regimets posisjon er den regionale utviklingen etter Den arabiske våren: I Syria utkjempes en blodig krig med mer enn 190.000 drepte, islamister så ekstreme at selv al-Qaida fordømmer dem vokser fram over hele regionen, og i Libya hersker fullt kaos. Da framstår regimet til al-Sisi, for mange, som et trygghetens anker.

Men al-Sisi og hans menn hviler ikke. Helt siden kuppet i fjor har generalene som nå leder landet ledet en svertekampanje mot islamistene. Til tider får dette absurde følger: Etter at en av Egypts eldste pyramider, den 4.600 år gamle Saqqara-pyramiden, nylig kom i fare for å kollapse som følge av neglisjering, greide regjeringen å beskylde det forbudte muslimske brorskapet for å ha forårsaket rasfaren.

I det hele tatt, under det nye regimet er de politiske frihetene blitt innskrenket, og flere tusen politiske fanger er i fengsel. I forrige uke ble en utgave av al Masry al Youm, den største privateide avisen, konfiskert etter at et avisintervju ikke hadde falt i smak. Og nettopp på grunn av en slik undertrykkende atmosfære er det usikkert i hvor stor grad en kan stole på en opinionsundersøkelse som den vi så: Mange vil ikke våge å si sin egentlige mening.

 

Lommer av frihet

Mange hevder til og med at situasjonen er verre enn under president Hosni Mubarak, diktatoren som styrte i 30 år inntil revolusjonen i 2011. Likevel ser en begrensede lommer av frihet: I de siste dagene har aktivister hengt opp plakater i Kairos gater med bilder av politiske fanger, og internettet koker av opposisjonspolitikk. I helgen våget det forbudte brorskapet å arrangere bønnemøter i flere moskeer i Alexandria.

Andre igjen tror derimot at massedemonstrasjonene Egypt faktisk har forandret politikken i landet.

- Dagene da egyptere så på politikk som elitens anliggende er over. Politikk i Egypt er nå alles anliggende på godt og vondt, skrev Amina Khairy i al Masry al Youm, den samme avisen som nylig ble sensurert.

 

Omstridt håp

Hvorvidt Lara Debbane, en 20-årig kvinne fra Kairo, da kan være det nye håpet, er det omstridte meninger om. Etter tre års pause, delvis på grunn av islamistenes styre, er den årlige skjønnhetskonkurransen igjen blitt avholdt i Kairo, og Debanne ble kåret til den nye Miss Egypt. Det ironiske er at siden brorskapets islamister tok skritt for å svekke kvinners stilling, blir missekonkurranser av mange sett på som tegn til åpenhet og framskritt. Debanne, skal en tro arrangørene, vil i det minste gå et spennende år i møte.

- I tillegg til å bli kronet som Miss Egypt og ha privilegiet av å bære Miss Egypt-kronen, vil hun få smykker og en bil, sa Kareem Hussein.

Det er ukjent om 20-åringen vil søke å fremme om ikke verdensfreden, så i det minste bedre dager i sitt hjemland.

roger.hercz@dagsavisen.no