En modell av Egypts nye hovedstad som presidenten Abdel Fatah al-Sisi har bestemt skal bygges. Den skal ligge i ørkenen øst for gamle og historiske Kairo..

Egypt får ny ørkenhovedstad

Glem den historiske byen Kairo. President Abdel-Fatah al-Sisi har besluttet å bygge en ny, storslagen hovedstad i ørkenen.

 

JAFFA (Dagsavisen): I nær 3000 år har al-Qahera, eller Kairo, vært hovedsetet for maktene som har hersket ved Nilen. Den travle storbyen, i dag med sine 20 millioner innbyggere, er verdenskjent for sine pyramider, markedsplasser og ikke minst, flotte moskeer.

Nå skal alt forandres, skal en tro Abdel Fatah al-Sisi, landets president. Hele 45 milliarder dollar er blitt øremerket for å bygge en ny hovedstad i ørkenen, øst for Kairo. Inspirert av storbyer som Dubai og New York, skal den nye hovedstaden både ha verdens største grønne park, og dominerende og høye skyskrapere. Alle regjeringskontor skal flyttes fra Kairo til den nye byen.

Byggestarten

Konstruksjonen har så smått begynt: Noen hundre boligblokker står ferdige. Milevis av veier og kloakkrør blir klargjort. Det er kinesiske firmaer som har lovet å finansiere den egyptiske drømmen: Kina søker aktivt å omgjøre sin økonomiske suksess til mer makt og innflytelse i Afrika og Midtøsten.

Selv om den nye hovedstaden ennå ikke har noe navn, lover prosjektet en gyllen framtid.

– Vi har en sjelden mulighet til å gi vår livlige nasjon en strategi og visjon for framtida. Dette monumentale prosjektet vil bygge opp nasjonens sjel og samle folket, heter det på prosjektets nettside.

Planleggerne viser til at også andre land har flyttet sine hovedsteder. Ankara, Brasília og Islamabad er bare noen av eksemplene. Men utfordringen er utvilsomt enorm i et land der 40 prosent av innbyggerne lever på under to dollar dagen. Byene i Egypt opererer vanligvis med et årlig budsjett på ikke mer enn fire dollar per innbygger.

President al-Sisi, som tok makten i et militærkupp i 2013, har imidlertid enorme planer for sitt gamle land: Suezkanalen, en av verdenshandelens viktigste transportårer, er for lengst blitt utvidet og bredere. Han skal til og med reformere islam, slik at ekstremister ikke lenger skal kunne «misbruke religionen».

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Reform og undertrykkelse

– Vi har ennå ikke funnet den rette måten å konfrontere fanatisme og ekstremisme på, sa al-Sisi da han lovte å reformere Islam.

al-Sisis regime er svært undertrykkende, langt verre enn under Hosni Mubarak, presidenten som det egyptiske folket reiste seg mot i desember 2010. Kritiske røster havner raskt i fengsel, og friheten i det offentlige rom er igjen blitt dramatisk innskrenket. Og mens al-Sisi snakker om en gyllen framtid, kriger han også med islamistene, både på Sinai-halvøya og inne i Kairo.

Ikke alle har heller sans for al-Sisis grandiose prosjekt, og professor Mohammad Ibrahim, sjefen for byplanleggingsavdelingen ved Ain Shams universitetet i Kairo, tror den nye hovedstaden vil bli en fadese.

– Store investeringen blir brukt på den nye hovedstaden, men vi i Egypt har ikke ekspertisen til å etablere slike prosjekt. Vi har bygd mange nye byer tidligere, og de blir stående som rene spøkelsesbyer, for vi vet ikke hvordan de skal ledes, sier han til Dagsavisen. Han nevner byer som Den 10. Ramadan-byen og Den 15. Mai-byen, byer oppkalt etter viktige hendelser i Egypts historie.

Kritikken

Men professoren understreker at han har tro på al-Sisi.

– Vi elsker alle al-Sisi. Selv om vi ikke er overbeviste om hva det er han gjør. Vi vet han har en visjon for Egypt, det eneste vi ber om er å se planene, slik at vi kan støtte dem. Vi vil gjerne også være del av beslutningsprosessen, sier professoren.

At det er farlig å kritisere de nye hovedstadsplanene, fikk kollega Nezar al Sayyad, en egyptisk-født arkitekturprofessor, føle på kroppen. Al Sayyad, som nå bor i USA, latterliggjorde prosjektet i en post på Facebook, og skrev at det hele kun var ment å gjøre militæret, som dominerer landets økonomi, enda rikere. Da han i fjor fløy hjem på besøk, ble han arrestert på flyplassen i Kairo. Toleransen for frie ytringer er så lav, og gjelder ikke kun store spørsmål som demokrati og rettsstat.

Men kritikken lar seg ikke helt stoppe: Den nye hovedstaden blir av enkelte sett på som den rene fornærmelse av den antikke byen som så mange ganger har spilt en rolle i menneskets historie. Selv vil ikke professor Ibrahim gå så langt.

– Kairo er en by av historiske proporsjoner. Men vi trenger desentralisering, og vi trenger å flytte på regjeringskontorene. Men vi må bare vite hvordan man gjør det, og jeg er ikke sikker på at alle vet hva de gjør, sier han.