Dyrt å være fattig i USA

NEW YORK (Dagsavisen): Det er travelt i den lille filialen til PLS i Crown Heights i Brooklyn denne ettermiddagen. Dette er et av mange tusen lignende selskaper som tilbyr heving av sjekker, pengeoverføringer og små lån med påfølgende høye gebyrer til folk som ikke har råd til vanlig bankkonto eller ikke har tilgang til banklån.

Mange fattige amerikanere bruker mer penger på renter og gebyrer enn de gjør på mat, sier Mehrsa Baradan, professor ved universitetet i Georgia.

– Det er veldig dyrt å være fattig i USA, sier Baradan, som nylig skrev boka «How the Other Half Banks», om USAs urettferdige banksystem.

LES OGSÅ: Halve New York nær fattigdom

Farlig for fattige

30 år gamle Kevin Harris har akkurat hentet penger moren har overført gjennom det private pengesendeselskapet. Harris kan ikke lenger bruke banken sin, fordi han er arbeidsledig og skylder 130 dollar. Med en gang kontoen går under null, kommer et gebyr på 35 dollar. Hver dag løper rentene.

– Gjelden min øker jevnt og trutt. Bankene her er grådige, sier Harris til Dagsavisen.

Han vil kvitte seg med bankkontoen så fort han har nedbetalt gjelden.

Dersom han gjør det blir han blant over 20 millioner amerikanere som ikke har bankkonto. De får betalt i sjekker, som de må betale gebyr for å heve. De må betale gebyrer for å betale regninger, og for å kjøpe betalingskort.

– Hele systemet fungerer mot de fattige, sier Pat Nurse, som også har vært innom filialen for å kjøpe en postanvisning.

Nabolaget er preget av karibiske innflyttere, og er, til tross for begynnende gentrifisering, fortsatt et lavinntektsnabolag.

Aller dyrest er det å ha gjeld, noe store deler av det amerikanske folket har. Ifølge professor Mehrsa Baradan bruker gjeldstyngede amerikanere opp mot ti prosent av sin månedlige inntekt på finanstjenester.

– Jo mindre penger du har, jo mer må du betale for å bruke dem. Det amerikanske banksystemet fungerer ikke for dem som er fattige, sier Baradan.

Det at så mange faller utenfor, og bankenes størrelse og makt i det amerikanske samfunnet, mener hun er et demokratisk problem.

Det er ikke bare USAs 37 millioner fattige som sliter med et banksystem som foretrekker fulle bankkontoer. Mellom 20 og 40 prosent av befolkningen vil på et tidspunkt måtte vende seg til kreditthaiene for å holde hodet over vannet. Dette er selskaper som lever på at folk forblir i gjeldskrise over lengre perioder, påpeker Baradan.

Lite sikkerhet

Den gjennomsnittlige amerikaner har 15.000 dollar i kredittkortgjeld (rundt 120.000 norske kroner), 33.000 dollar i studiegjeld, og 156.000 dollar i boliggjeld.

Over halvparten av amerikanere har så liten formue at de ikke kan håndtere en uforutsett utgift på drøye 3.000 kroner uten å måtte selge eiendeler eller låne penger.

Behovet for å låne penger raskt til veldig høye renter gjør det ekstra stressende for dem som har minst ressurser, påpeker Baradan.

– De lurer til seg små gebyr her og der. Det er et elendig system som går hardt ut over de fattige. Jeg håper folk snart innser det og krever endring, sier Nurse.

Hun er engelsklærer på et lokalt college, og forsøker å lære studentene sine å være smarte: Å ikke ta opp gjeld, og ikke kaste bort penger på gebyrer og unødvendige ting.

– Men det er vanskelig å unngå når du allerede er fattig, sier Nurse.