Dyrene har tatt leveområdene tilbake – det skaper bekymring

Av: Roger Grosvold / ABC Nyheter

Over hele verden har coronaviruset tvunget millioner av mennesker til å skulle holde seg innendørs. Hjemmekontor, stengte skoler, strenge karantener og fabrikkstans, avlyste fly og kansellerte ferieturer har vært hverdagen for mange den siste måneden.

Men det tok ikke lange tiden før vi fikk de første meldingene om at det var de som satte pris på at vi trakk oss tilbake.

I den spanske kystbyen Arenys de Mar rykket flokker med villsvin fra skogen inn til de folketomme gatene, og i Kruger nasjonalpark i Sør-Afrika ligger løvene og slapper av langs bilveien som normalt ville vært stappfull av biler med ivrige safariturister.

Sikahjorter snuser rundt på forlatte metrostasjoner i Nara i Japan, og nyskjerrige pumaer har tatt seg en bytur inn i Chiles hovedstad Santiago.

Det kommer stadig inn nye rapporter om ville dyr som går på oppdagelsesferd i asfaltjungelen. Men i hvilken grad kan pandemien faktisk være bra for dyrelivet?

Les også: – Det at valget ble tatt vekk fra meg, gjorde det enklere

(Saken fortsetter under bildet)

Løvestammen på bildet holder normalt til i et område turistene ikke har tilgang til. Løver oppholder seg som regel på åpne sletter og savanner der det er lett å skjule seg. Foto: Richard Sowry / Kruger national park

– Det er et veldig komplisert spørsmål. Ja, på kort sikt kan det være bra for mye av dyrelivet når de kan ta mer plass, luften og vannet blir klarere og den menneskelige aktiviteten går ned. Men dessverre er det en annen side av dette som ikke er like lett å avbilde, sier generalsekretær i WWF Verdens naturfond Karoline Andaur til ABC Nyheter.

Les også: Frykter havets vippepunkt: – Så store konsekvenser at man kan bli redd

Krisen kan føre til jakt

Andaur forklarer at en stor del av bevaringsarbeidet for truede dyr i utviklingsland vil være hardt rammet av coronakrisen fordi finansieringen ofte er avhengig av enten turisme eller donasjoner.

Nå er begge deler under sterkt press som følge av coronasituasjonen og den påfølgende økonomiske krisen.

– Ta Kruger nasjonalpark hvor løvene har inntatt veiene og til og med er observert på golfbanene. Uten bærekraftig finansiering over tid, vil det ikke være nok penger til å drive bevaringsaktiviteten her. Lokalbefolkningen tett ved parken kan miste livsnødvendige inntekter og andre fordeler som vanligvis veier opp for faren og ulempene med å bo tett på ville dyr, sier Andaur.

Karoline Andaur er generalsekretær i WWF Verdens naturfond. Foto: Ivan Tostrup / WWF Verdens naturfond

– Dermed har de også mer grunn til å dra inn i parken og drive krypskyting. Det samme gjelder andre ville dyr, som neshorn, elefanter, gorillaer og mange flere.

Tidligere denne uken kunne ledende forskningsleder ved Loggerhead Marinelife Center fortelle CBS News at det vil komme til å bli et meget bra år for havskilpaddene.

For mens sommeren nærmer seg og strendene forblir tomme for både mennesker og forsøpling, får skilpaddene mulighet til å legge eggene sine i sanden i fred og ro.

(Saken fortsetter under bildet)

Havskilpadder benytter vårt fravær til å kunne legge eggene sine på strendene som nå er tomme for både mennesker og søppel som følge av coronapandemien. Foto: Shutterstock

Ifølge Andaur er heller ikke dette problemfritt.

– Havskilpaddene, som du nevner, trues av blant annet utstrakt handel med eggene deres. En løsning mange land har innført, er å engasjere lokalbefolkningen i turisme- og overvåkningaktiviteter knyttet til bevaringen av havskilpaddene. Disse mulighetene forsvinner når samfunnet er nede, forklarer hun.

– Det er altså ikke bare positivt for dyrelivet at menneskene må holde seg hjemme, selv om det mange steder har ført til en oppblomstring av liv. Det er med en blanding av håp og bekymring jeg ser på bildene som nå kommer fra hele verden.

Les også: Englenes makt i Lalibela

Revene leder an

Romain Julliard er forskningssjef ved Frankrikes naturhistoriske museum. I et intervju med nyhetsbyrået AFP sier han at rever utgjør fortroppen når ville dyr våger seg inn i de forlatte bygatene.

– De endrer atferden sin veldig fort. Når et sted blir stille, er de der med det samme. Dyr og fugler som vanligvis lever i storbyens parker, som spurv og duer, har også en tendens til å utvide sitt territorium, noe som gjør at områder også åpnes opp for andre dyreslag, sier han.

(Saken fortsetter under bildet)

En rødrev står i en folketom park i byen Ashkelon sør i Israel, hvor rovdyrene nå vandrer fritt mens byen er under strenge restriksjoner i forbindelse med covid-19. Foto: Reuters / Amir Cohen

Karoline Andaur i WWF Verdens naturfond sier til ABC Nyheter at det er en kjensgjerning at våre bosetninger har blitt etablert på de mest fruktbare og verdifulle områdene i landskapet.

Dette er og har vært også viktige områder for mange viltlevende arter.

– På en måte reflekterer disse rapportene hvordan vi har fortrengt dyrene fra deres opprinnelige leveområder. Jeg skulle heller likt å se bilder av en verden der både dyr, natur og mennesker blomstrer. For å få det til, må vi gjøre varige og bærekraftige endringer i hvordan vi forholder oss til naturen, sier hun.

Les også: Doodletown er død, men kirkegårdene vokser fremdeles

Krypskyttere utnytter corona

Men situasjonen slik den er nå gir ikke bare utslag i kuriøse opplevelser med dyr som kommer inn i byer. For samtidig ser vi flere eksempler på at krypskyttere utnytter situasjonen med at oppsyn med natur og naturressurser har blitt redusert.

– I Østerrike har det blitt oppdaget at folk har tatt livet av fredete og sjeldne rovfugler, inkludert keiserørn. Og langs Donau fanges den truede og fredede støren – en av de største ferskvannsfiskene i Europa. I tillegg øker sjansene for ulovlig jakt også andre steder i verden, i takt med at coronakrisen fører til økonomiske problemer for folk som bor tett på natur som i utgangspunktet trenger beskyttelse.

(Saken fortsetter under bildet)

På IUCNs rødliste regnes keiserørn som sårbar, og den er også oppført på CITES liste I. Arten er observert i Norge, men hekker ikke her. Foto: Shutterstock

– Hvilke meldinger har dere i WWF Verdens naturfond fått fra deres samarbeidspartnere og lokale kontorer rundt om i verden den siste tiden?

– Det er mye usikkerhet. Mange mister kritisk finansiering nå som folk mister jobbene sine og bedrifter må stenge ned. Det går utover viktig naturvernarbeid i en kritisk periode. Kloden er under sterkt press, og vi trenger mer natur – også for å unngå andre tilsvarende pandemier i fremtiden. En sunn og intakt natur regulerer disse tingene langt bedre enn vi mennesker evner.

Les også: Hoia Baciu-skogen: Romanias svar på Bermudatrianglet

60 prosent er utryddet

Restriksjonene som er innført i kjølvannet av coronapandemien, vil ikke vare evig og allerede ser vi at enkelte land har begynt å slippe litt opp på noen av tiltakene.

Det betyr kortvarig glede for dyrene som har nytt vårt coronafravær.

For når parkene igjen fylles opp med mennesker, kan de bli så fulle at dyrene kommer i en skvis. Fugler som har bygd rede i en forlatt skole eller fabrikk, vil plutselig befinne seg i et mylder av mennesker.

Karoline Andaur i WWF håper coronakrisen vi nå går gjennom vil kunne bli en vekker for folk.

– Vi ser nå hvor avhengige vi er av å spille på lag med naturen rundt oss. Generelt sett gjør vi det best ved å ikke høste mer fra den enn det vi trenger, og finne måter å sameksistere på. Forhåpentligvis fører denne krisen til en endring i hvordan vi behandler ville dyr og deres naturlige leveområder.

(Saken fortsetter under)

En gruppe sikahjort har tatt oppstilling utenfor en souvernirbutikk i Nara i Japan i håp om å få noen godbiter. Byen er kjent for hjortene som lever side om side med innbyggerne. Bildet er tatt 17. mars. Foto: AP Photo / Jae C. Hong

Annethvert år utgir WWF sin «Living Planet Report». Den neste kommer til høsten og rapporten tar for seg planetens tilstand ved å se på utviklingen i tusenvis av dyrebestander fra hele verden.

Rapporten har vist at vi siden 1970 i snitt har mistet minst 60 prosent av verdens dyreliv – mye av dette skyldes hvordan vi bruker opp og ødelegger naturen.

– Derfor jobber WWF for at den kommende, globale naturavtalen som skal ferdigstilles i Kina tidlig neste år, skal bli så sterk og ambisiøs som mulig. Alle land må ta langt bedre ansvar for å ta vare på naturen og naturressursene – også Norge – og dette betyr blant annet at vi må ta skikkelige naturhensyn på tvers av alle sektorer. Vi må nærme oss en tilstand der vi ikke mister mer natur enn vi kan tilbakeføre, og vi må klare å leve i harmoni med naturen, avslutter Andaur.

Saken ble først publisert på ABC Nyheter.