Verden

Dypdykk ned i vårt Europas mørke

Simen Ekern har møtt høyrepopulistenes ledere. Der finnes det et tankegods for vår tid som er mørkere enn vi tror, advarer han.

– Populistene kontrollerer volumknappen i debattene, som i innvandringsdebatten. De er ikke nøytrale sekretærer som noterer ned folks bekymringer, men ideologiske aktører som «selger inn» sin versjon av virkeligheten og av hvilke problemer folk har i sin hverdag. De får sin fortelling til å sitte, sier Simen Ekern, idéhistoriker og forfatter.

Den tidligere Dagbladet-journalisten har foretatt et dypdykk ned i ideene til Europas høyrepopulister gjennom intervjuer med flere av deres ledere, som Nasjonal Fronts Marine Le Pen og tyske Alternativ für Deutschlands Frauke Petry. Blant høyrepopulistenes ideer er det mye mørkt tankegods – og mye av det er mørkere enn det vi tror, mener forfatteren av boka «Folket, det er meg», som utgis denne uka.

Ekern advarer mot å tro at den høyrepopulistiske bølgen har tatt slutt, selv om Frihetspartiets Geert Wilders ikke vant valget i Nederland i år, og EU-forsvarer og globaliseringstilhenger Emmanuel Macron vant i det franske presidentvalget mot ytre høyres Marine Le Pen.

LES OGSÅ: – Et slag for innvandringskritikken

Populistene blir ikke utfordret

De europeiske høyrepopulistene får for mye oppmerksomhet om sine problembeskrivelser, men de blir sjelden utfordret på løsningene de presenterer, mener han. I stedet vinner de fram med effektiv retorikk og egne temaer. Høyrepopulistene får slippe for billig unna – og andre politikeres forslag til alternative politiske løsninger er ofte for dårlige, mener han. Debatten følger ofte populistenes pipe, og kretser rundt om hvorvidt man «tør eller ikke tør» å diskutere problemene i betente, politiske spørsmål, som innvandring, og om hvor viktig det er å ta velgerne på alvor, sier Ekern. Han bruker et eksempel fra den norske valgkampen:

– Det er vanskelig å få oppmerksomhet hvis man snakker om integreringsarbeidet som faktisk fungerer, det som ikke er svenske tilstander i Rinkeby, sier Ekern.

– Populistenes løsninger, der det handler om å være «streng og realistisk», får dominere. Men det er ikke gitt at det er så realistisk i virkeligheten. AfD i Tyskland fører en politikk helt uten kompromisser eller vilje til politisk samhandling.

Det er viktig å ta populistenes tankegods på alvor, mener forfatteren. Han etterlyser en grundigere gjennomgang av hva de står for: Det handler ikke om å være mot folkelig innflytelse i politikken, slik professor Øyvind Østerud beskriver dem som mener populismen er en ideologi, mener Ekern. 7. september skrev Østerud i en artikkel i Klassekampen: «Når moderne velgerprotester blir kalt populistiske, er det for å kunne avfeie dem».

Da undervurderer vi de politiske ideenes kraft, sier Ekern. Politikerne følger ikke bare virkeligheten, de skaper den også. Spørsmålet Ekern vil besvare er: Hvem er de som prøver å snu velgerne til å mene som de gjør?

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Europas mørke

Det er et mørkt bilde av det politiske Europa Ekern tegner opp i boka: Høyrepopulistene spiller på forestillinger om Europas undergang, sivilisasjonskrig i Vesten mot islam og folkets sinne. I partilokalene til italienske nyfascister i Roma heter det at «det er ditt sinne som skal forandre verden».

– Men skal ditt sinne forandre verden, kan det bli ganske mørkt, sier Ekern.

Slik snakkes det også i tyske AfD. Effekten av bildene som presenteres, er sterk. Petry snakker suggererende og destruktivt om Europas undergang. Petry drives av en demografisk frykt for å bli i mindretall, med dystre grunntoner. AfD presenterer en destruktiv visjon av samfunnet, mener Ekern.

– Petrys politiske løsning er å få fem barn, slik hun selv har fått, for å demme opp for den demografiske utviklingen. Visjonen om at vi står overfor borgerkrig kan nå langt, hvis folk tar det på alvor. Skal folk forholde seg til hennes visjon, er det tilsynelatende få veier utenom borgerkrig og apokalypse. Da er det kjørt, sier Ekern.

Trumps tidigere sjefstrateg og Breitbart-redaktør Steve Bannon snakker om en permanent konflikt mellom islam og Vesten.

– I bunn og grunn sier høyrepopulistene at vår gamle verden, som vi har skapt, er i ferd med å gå i grus, sier Ekern.

– Innvandring dominerer

Høyrepopulistene gir innvandring en særstilling i den politiske debatten, også når det ikke er relevant, mener Ekern.

– Det som er skummelt, er at innvandring knyttes til en hel del andre spørsmål, sier Ekern.

Innvandring har gått fra å være noe som Nasjonal Front-grunnlegger Jean-Marie Le Pen ikke ville snakke om på 1970-tallet, han ville heller snakke om Sovjet, til å bli noe som kan blandes inn i de fleste politiske debatter.

Debatten om norske verdier, som Ekern omtaler som «snodig», minner om debatter om fransk identitet i Frankrike.

– Det er litt vanskelig å se hvor behovet for å forsvare norsk kultur og identitet med nasjonaldrakter, juletre og ta debatten på en «vaffelaktig måte», kommer fra, sier han.

– Volumknappen som regulerer debatten om nasjonal identitet skrus opp. Men debatten om norske verdier, forstått som vafler og juletre, er en blindvei som tar oppmerksomheten fra virkelige utfordringer som klimakrise, reelle integrasjonsutfordringer eller spørsmål om økonomisk fordeling

Norges Le Pen

Det er åpenbare forskjeller mellom Frp og andre høyrepopulister i Europa, men det er også likheter, sier han. Frps valg av nikab-forbud på valgplakatene minner om andre europeiske land. Sylvi Listhaugs fløy i partiet utmerker seg spesielt, og Ekern mener særlig Frp-minister Sylvi Listhaugs videosnutter på sosiale medier er interessante. Han nevner én video, der Listhaug snakker til velgerne fra gården til foreldrene.

– Her snakkes det om innvandringens utfordringer, samtidig som kameraet glir over kyrne. Det er en appell til det rotnorske og det grunnleggende, som om det var innvandring som truet nettopp denne gårdsdriften, sier Ekern.

Eller når Listhaug spiser kumle på gatekjøkken.

– I disse tilfellene minner hun om Marine Le Pen, som appeller til en slags uutgrunnelig fransk folkesjel. Eller om valgkampen til østerrikske høyrepopulister, der fjelltopper og gress inngår som bakteppe for politikken. Det er effektivt. Det appellerer til uuttalte følelser. Listhaug snakker med bilder og i enkle slagord. Hun appeller til magefølelsen, og det er dyktig utført.

– Minner om mellomkrigstiden

– Minner vår tid om noe vi har sett tidligere?

– Det kan være nyttig å minne om mellomkrigstiden, selv om det er åpenbare forskjeller, sier Ekern, og viser til Timothy Snyders nye utgivelse om hva vi bør lære av historien, «Om tyranni».

– Han minner oss om at man ikke kan ta det liberale, åpne og demokratiske samfunnet for gitt.

LES OGSÅ: Norge følger trenden

– Er du bekymret?

– Ja, jeg blir bekymret når vilkårene for en demokratisk debatt smulder opp eller når ideer om en grunnleggende voldelig konflikt, får utbredelse. Massemorderen Anders Behring Breiviks handlinger var nok en gal manns verk, men jeg har møtt personer blant de italienske populistene i Lega Nord som gjerne vil intervjue Breivik fordi han står for «interessante tanker», sier Ekern.

Disse holdningene må tas på alvor, mener han. Ungarn og Polen trekkes fram som forbilder av høyrepopulistiske ledere i Vest-Europa, mens rettsstaten blir utfordret i disse landene. Helt grunnleggende institusjoner i demokratiet, som rettsvesenet og mediene, framstilles som noe som forstyrrer folkets avgjørelser. I en slik verden må det liberale demokratiet vike til fordel for direkte folkestyre, som ved folkeavstemninger, som kan være en nyttig del av demokratiet, men som også kan manipuleres og virke unødig polariserende. Det er en illusjon å tro at det finnes en enkel måte å få tilgang til hva «folket» egentlig mener, sier Ekern.

– Merkel er unntaket

Tysklands Angela Merkel står derimot imot fram som en politiker som ikke etteraper populister i samme grad. Hun tok inn hundretusenvis av syriske flyktninger som sto på Europas dør.

– Det viser at det er mulig å stå imot, selv i en politisk virkelighetet der politikerne er livredde for å overleve neste valg, sier Ekern.

I dag er det politisk korrekt å tenke at multikulturalismen har spilt fallitt, mener forfatteren. Men våre europeiske samfunn overlever ikke som monokulturer og uten innvandring, sier Ekern, som tror synet på innvandring blant velgere kan ta en ny retning. Europas flyktningkrise er utstedt til å håndteres av Libya, der Leger uten grenser melder om at gravide kvinner på flukt voldtas.

– Hvis vi bare hører på den ene siden om innvandring, vil vi få realitetene tilbake som et hardt slag i ansiktet. Det er på ingen måte gitt at EUs avtale med Tyrkia eller måten vi håndterer innvandring til Europa på i Libya, er en bærekraftig løsning.

LES OGSÅ: – Multikulturalismen er død

Mer fra Dagsavisen