Verden

Drømmer om fred og likhet

Forventningene vokser nå blant Israels palestinere. I valget i morgen kan et arabisk parti bli tredje størst.

Bilde 1 av 4

JISR AZ-ZARQA (Dagsavisen): – Vi prøver en gang til, sier 72-årige Omar Amash om valget i Israel i morgen.

– Kanskje blir det fred denne gangen, sier han og ler.

Amash og noen venner sitter ved en fortauskafé ved Omar Abdel Hattab-moskeen i Jisr az-Zarqa, en palestinsk landsby i Israel. Han og rundt 20 prosent av befolkningen i den jødiske staten er av palestinsk bakgrunn.

Mange våger nå å håpe på forandring. Forklaringen er det nye partiet Felleslisten, en union av arabiske småpartier og palestinske representanter i Israel som inkluderer alt fra islamister på høyresiden til kommunister på venstresiden. Da Israel hevet sperregrensen til 3.25 prosent valgte palestinske lister å slå seg sammen, tross de interne politiske skillene dem imellom, for ikke bli stående utenfor parlamentet.

– Kanskje vil ting forandre på seg hvis Felleslisten får mange representanter inn i Knesset, sier Amash.

Tror ikke på endring

Men ikke alle er like optimistiske.

– Ingenting vil bli bedre. Vi får bare håpe at det ikke vil bli verre, sier Yousef Ammal, og rister på hodet mens hans ser på sin venn, Omar.

– Jeg har ikke noe tro på at arabiske representanter i Knesset vil forandre noe som helst, sier Ammal.

– Bare se på resten av Midtøsten. Hvem er det som slakter hverandre overalt, jo det er arabere. Hvem er det som halshogger hverandre, jo arabere. Det vil aldri være bra å leve under arabisk styre, sier han.

Landsbyen Jisr az-Zarqa, eller Den blå brua på arabisk, er den eneste landsbyen med arabisk flertall ved Middelhavskysten i Israel. Under krigen i 1948, da mange palestinere ble drevet ut av hjemmene sine, ble innbyggerne i Jisr az-Zarqa reddet av naboene i de jødiske landsbyene Benjamina og Zichron Yaacov.

Men etter at staten Israel var erklært og krigen vunnet, svarte den nye regjeringen med å frata Jisr az-Zarqa store landområder, slik at de fleste av innbyggerne gikk fra å være selvstendige jordbrukere til å bli timebetalte arbeidere i jødisk-eide foretak.

– Det er dette som holder oss nede i fattigdommen, sier pensjonisten Omar Amash, som selv har sett alt – fra Israels opprettelse til landtjuveriet til slummen som vokste fram i det som tidligere var en stille Middelhavslandsby.

På vippen

Den nye palestinske Felleslisten ligger an til å få minst 13 av Knessets 120 seter, ifølge de siste meningsmålingene. Tallet kan vokse ytterligere, for denne gangen håper mange palestinere i Israel på en høyere valgdeltakelse enn tidligere. I det forrige valget i 2013 var det kun 56 prosent av Israels palestinere som deltok.

Israel er et parlamentarisk demokrati, og rent formelt blir ikke statsministeren valgt av folket, men av de største fraksjonene i parlamentet. Etter at valgresultatet foreligger onsdag morgen begynner koalisjonsforhandlingene, og det er disse som vil avgjøre hvem det er som blir Israels statsminister, Benjamin Netanyahu eller utfordreren Yitzhak Herzog fra Sionistunionen, som Arbeiderpartiet er del av.

Her vil den palestinske Felleslisten kunne komme i en kinkig situasjon. På den ene siden ønsker ikke Felleslisten å støtte såkalte sionistiske partier, partier som er for Israel som en jødisk stat, dette inkluderer Herzog og Arbeiderpartiet.

Men hvis Felleslisten ikke gir sin støtte til Herzog, kan det ironisk nok bli de palestinske representantene i Knesset som gir Netanyahu fire nye år ved makten. Dette kan bli vanskelig å forklare til egne velgere.

Blir diskriminert

Avgrunnen mellom palestinere og jøder i Israel er ofte stor. Palestinerne blir ofte diskriminert i budsjettspørsmål og eiendomsrett, samtidig er palestinerne i Israel bortimot de eneste araberne i Midtøsten som faktisk nyter brede demokratiske rettigheter. Historisk tilhører palestinerne med israelsk statsborgerskap det samme folket som på Vestbredden og i Gaza.

I Ramallah, som er del av den okkuperte Vestbredden, vokser spenningen før valget i Israel.

Statsminister Benjamin Netanyahu har gjentatt at han går imot opprettelsen av en palestinsk stat. Han sier ekstremistene i Den islamske staten (IS) vil innta en palestinsk stat, og da bli en trussel mot byer som Tel Aviv. Herzog lover derimot å gjenoppta fredsforhandlingene, og sier også at han vil kutte støtten til de jødiske bosetterne på Vestbredden.

Mer fra Dagsavisen