Donald Trump skremmer bort velgere med utdanning

Av NTB-Helle Høiness

For to år siden dro Donald Trump stor nytte av høyrevridningen til den skuffede hvite arbeiderklassemannen som tradisjonelt har støttet Demokratene.

Det er spådd et skifte i den andre retningen under årets mellomvalg. Denne gangen er det republikanske velgere fra de veletablerte forstedene, som orienterer seg mot det demokratiske partiet.

Tirsdag 6. november er det kongressvalg i USA. Der skal det velges nye representanter til Representantenes hus. Ifølge målingene ligger Demokratene an til å ta tilbake flertallet fra Republikanerne.

I tillegg skal en tredel av plassene til Senatet velges. Her er det ventet at Republikanerne beholder kontrollen.

Liker skattekutt

De nye vandrerne har vært stabile velgere som støtter den republikanske økonomiske politikken. De liker skattekutt og lave offentlige utgifter, men samtidig støtter de ikke liberale våpenlover og strenge abortregler som er tradisjonelle republikanske verdier.

Shelley Howland bor i utkanten av Philadelphia og sier hun normalt stemmer for Republikanerne. I 2016 støttet hun likevel Hillary Clinton som president, men stemte for Republikanerne i Kongressen.

– I år velger jeg bare demokrater på min stemmeseddel, sier Howland til avisa New York Times. Hun er skuffet over prioriteringene til Det hvite hus og den ytterliggående konservative fløyen som demagogen Steve Bannon tilhører. Hun misliker også Trumps framferd.

For en velger som Shelley Howland var dette utenkelig for bare noen år siden. Hun støttet Mitt Romney framfor Barack Obama i 2012, men flere i hennes situasjon gikk for Hillary Clinton framfor Donald Trump i 2016.

Les også: Elefantastisk på Sri Lanka

Propre strøk

Avisen skildrer et stemningsskifte blant republikanerne i konservative områder, som Houston i Texas og Orange County i California. Samme tendens er å finne i etablerte strøk utenfor storbyene Philadelphia og Minneapolis.

Blant hvite kvinner med høyere utdanning er det 18 prosentpoeng flere som foretrekker demokratene framfor republikanerne. Det viser en undersøkelse gjort av Marist College og National Public Radio, gjengitt av New York Times og Washington Post.

I andre målinger svarer også en stor andel de at ønsker en strammere styring fra Kongressens side.

– Kongressen står ikke mot Trump, derfor blir dette valget også et slags valg over ham, sier J. Mark Metts, partner i et advokatfirma. Han er blant dem som har bestemt seg for å ikke lenger støtte den republikanske kongressrepresentanten i sitt valgdistrikt i Houston. (NTB)

Les også: Den amerikanske kvinnekampen

Mellomvalget, midterm election, holdes hvert fjerde år mellom presidentvalgene.

*I år er valgdagen tirsdag 6. november.

*Det skal velges representanter til Kongressen, som er nasjonalforsamlingen i USA, og guvernører til delstatene. I tillegg er det en rekke lokale stillinger som skal fylles.

*Kongressen består av to kamre, Representantenes hus og Senatet. Det er Kongressen som vedtar lover.

*Alle 435 medlemmene av Representantenes hus velges ved hvert valg, og en tredel av de 100 representantene til Senatet. I november velges 33 representanter pluss 2 erstatningsrepresentanter som er gått av før tiden.

*I dag er 51 av senatorene republikanere, mens 49 er demokrater eller uavhengige. Av 35 senatorer som er på valg, er 24 demokrater, ni republikanere og to uavhengige. De ligger politisk nærmest Demokratene. Et flertall av plassene som er i spill, er demokratiske.

*Også i Representantenes hus har republikanerne flertall, med 235 plasser mot 193 for demokratene (sju plasser er for øyeblikket ubesatt). (NTB)