Dokumentar om Balkan-krigen

– I Libya nå ser vi flere av de samme problemstillingene: Hva gjør man med en borgerkrig i et annet land? Krigen på Balkan var retningsgivende for norsk deltakelse i internasjonale militære operasjoner, sier Ola Flyum.

I kveld viser NRK Brennpunkt dokumentarfilmen «Byen som kunne ofres», om massakren i Srebrenica sommeren 1995 der over 8.000 bosniske muslimer ble drept av serbiske styrker. I morgen er det TV-premiere på «Sporene fra Sarajevo» på NRK2. De to frittstående filmene kan også ses som en dokumentar i to deler, og er begge regissert av dokumentarfilmskaper Ola Flyum, i samarbeid med BBC-tilknyttede David Hebditch. Filmene presenterer nytt kildemateriale om krigen på Bosnia, og viser blant annet opptak av den serbiske generalen Radko Mladics inntog i Srebrenica, dagen før massakren.

Kaotisk

– Mange tenker på Srebrenica som et nytt Holocaust i Europa, der 8.000 ble henrettet. I realiteten var dette en del av omfattende krigshandlinger. Vi viser hvordan Mladic handler som general som skal ta kontroll over et område. Byen er forlatt, omkring 15.000 menn er stukket av, på vei gjennom serbisk område til muslimske linjer. Ingen vet hvor mange av dem som er bevæpnet. For oss framstår dette som en ekstremt kaotisk situasjon, ikke som en planlagt etnisk rensing, forteller Flyim. Han er klar over faren for at filmen kan framstå som en unnskyldning for massehenrettelsene i Srebrenica.

– Vi har tenkt mye over den problemstillingen. Men vi har jobbet nesten utelukkende med muslimske kilder. Det er kommet fram mye ny informasjon om Srebrenica-massakren. Folk er opptatt av å fortelle hva som faktisk foregikk, for å få fram nyansene i det som skjedde. Overlevende etter massakren fortalte oss at de følte seg sviktet av sine egne i et spill om territorier. De muslimske lederne var villige til å ofre Srebrenica for å ta kontrollen i områdene rundt Sarajevo, sier Flyum.

Ti års arbeid

For et drøyt tiår siden begynte Flyum i samarbeid med BBC å granske påstander om brudd på FNs våpenembargo under krigen i det tidligere Jugoslavia. Dette ble til filmen «Allies & Lies» i 2001, som ble distribuert til over 50 land. Arbeidet med dette materialet pekte direkte fram mot de to filmene Flyum nå har gjort ferdig.

– Iran, mujahedin fra Afghanistan og al-Qaida fikk komme inn i Bosnia med våpen og krigere. Krigen i Bosnia var med på å bygge opp det moderne al-Qaida, poengterer Flyum.

I dokumentaren bekrefter amerikanske etterretningskilder at USA visste om våpensmugling til muslimske styrker i demilitariserte soner.

– Med USAs stilltiende samtykke foregikk det storstilt våpensmugling til Bosnia, inkludert våpendropp like ved den norske FN-basen i Tuzla, ikke langt unna Srebrenica. Våpendroppene satte norske FN-soldater i fare. Serbiske styrker så at våpen ble sluppet i nærheten av FN-baser og svarte med å beskyte FN-stillinger med artilleri. En norsk FN-soldat ble drept i et slikt angrep, sier Flyum.

Framover jobber Flyum med et annet prosjekt som også har forgreninger tilbake til 11. september 2001 og arbeidet med våpenhandel: «Taliban Oil» har fått 100.000 i støtte av Fritt Ord, og ser på norske næringsinteresser i Afghanistan-regionen, der store oljeselskaper kjemper om kontroll over naturressurser.

– Vi ser på hvordan krigen i Afghanistan går inn i en større sammenheng enn bare å redde kvinner fra å bruke burka. En betydelig kynisme ligger bak hvilke kriger vi velger å gå inn i. Dels sikkerhetspolitisk, dels energipolitisk. Denne filmen ligger noe fram i tid, sier Flyum.

– Nå har jeg jobbet i ti år med eks-Jugoslavia og det er greit å la dette materialet ligge. Men det er mye stoff igjen der. For oss som har laget disse filmene handler det om å gå i dybden og frigjøre seg fra det daglige nyhetskjøret. Da ser man at mye av kimen til dagens kriger stammer fra Bosnia.