Verden

Diplomatisk godvær for Iran

INTERNASJONALEN: Iran vil bruke sanksjonslettelsene til å utvikle egen økonomi og samarbeide med andre, ikke til intensivert krigføring i Midtøsten.

Den 16. januar kunne det Internasjonale Atomenergibyrået (IAEA) bekrefte at Iran hadde innfridd atomavtalens forutsetninger for å lette på sanksjonene mot landet. Samme dag fjernet EU de økonomiske og finansielle sanksjonene, og USA fjernet de sanksjonene som hadde begrenset andre lands handlefrihet. USAs egen handel med Iran er fortsatt blokkert, med noen få unntak: fly, flydeler, matvarer og tepper. Washington er kjent for sin lobbyvirksomhet, og Boeing har åpenbart lyktes.

Dagen etter ble en håndfull amerikanske fanger utvekslet med iranske fanger i USA. Forhandlingene om dette hadde pågått i over ett år. Tilfeldighetene ville også at ti amerikanske sjøfolk forvillet seg inn på iransk territorium, men de ble løslatt innen 24 timer etter en telefonsamtale mellom utenriksministrene Kerry og Zarif. Slikt kunne skapt store problemer hadde det ikke vært for den nære relasjonen atomforhandlerne har utviklet med hverandre, og det er en påminnelse om de utfordringene som kan komme etter det amerikanske presidentvalget. Det er viktig å ta vare på det diplomatiske godværet ved å etablere kanaler som kan bestå inn i neste administrasjon.

Samtidig innførte USA nye sanksjoner mot 11 individer og selskaper som er involvert i Irans rakettprogram. Sanksjonene mot rakettprogrammet er hjemlet i en Sikkerhetsrådsresolusjon fra 2010 og omfatter testing av raketter som kan føre atomvåpen, definert som raketter som kan frakte mer enn 500 kilo over en distanse på mer enn 300 km. I fjor høst testet Iran en rakett som fløy 1000 km og hadde en bæreevne på 1000 kilo. FNs ekspertpanel konkluderte derfor at testen var brudd på resolusjonen. Sanksjonslettelsene gjelder bare atomprogrammet – sanksjonene mot rakettsektoren består noen år til – så mangel på reaksjon ville blitt tolket som svakhet. For ikke å risikere noe ble både fangeutvekslingen og de nye sanksjonene lagt på vent til gjennomføringen av atomavtalen var i gang, for nær sagt alt mulig vris og vrenges av avtalens motstandere.

Mange lands næringsliv er i startgropa for å komme tilbake til Iran, og Iran har presentert bedre vilkår for utenlandsinvesteringer, men alt tar tid. Dette gjelder særlig bankvesenet, som er engstelig for å tråkke feil og pådra seg høye amerikanske straffegebyr. De amerikanske sanksjonene er en tett skog av bestemmelser, så det sikreste vil være å vente og se. Næringslivet er imidlertid utålmodig, og europeiske selskaper er avhengig av at europeiske banker stiller opp, for de iranske bankene er på felgen og ute av stand til å støtte langsiktige prosjekter. Avtalen sier dessuten at partene skal avstå fra politikk som kan virke negativt på normaliseringen. Hvis bankvesenet trekker beina etter seg utover vinteren og våren, vil egne og andre lands regjeringer minne dem om dette. Og USA bør være foroverlent og avklare gråsonene.

Vil Iran legge politiske føringer på valget av samarbeidspartnere? Noen signaler sier at de ikke vil se seg bakover og belønne de som var hjelpsomme i en vanskelig tid. Det står til troende, for det har ikke vært så mye hjelp å få fra noe hold. Men når de ser framover er Europa i en særstilling. Hvis en ny amerikansk administrasjon prøver å skjerpe bestemmelsene i avtalen, eller trekker seg fra den, kan EUs reaksjon bli utslagsgivende. Får ikke USA med seg EU får de ikke med seg andre heller. Derfor gir det mening å legge særlig vekt på det økonomiske samkvemmet med Europa, og derfor var det neppe tilfeldig at Iran allerede har bestilt 114 fly fra Airbus. Airbus kan drive lobby for å binde EU til avtalen, om nødvendig.

Hassan Rouhani er den sterkeste presidenten i den islamske republikkens historie, og sanksjonslettelsene styrker hans anseelse i befolkningen. I det nye parlamentsvalget om en måned kan vi derfor vente et utslag i moderat retning, men mindre enn stemningen på grunnplanet skulle tilsi. For Vokterrådet siler kandidatene, og mange av Rouhanis kandidater er silt vekk. Øverste leder, konservative Ali Khamenei, utpeker seks av Rådets medlemmer og har en finger med i valget også av de øvrige seks. Menneskerettene blir trolig styrket på lang sikt, men ikke på kort. Noen mener det blir verre før det kan bli bedre.

På den arabiske halvøya frykter makthaverne at Iran blir en mer aggressiv rival i regionen. Kongefamilien i Saudi-Arabia er «på tuppa»: Den kjenner seg overlatt av USA, presset av økonomiske nedgangstider, bekymret for sin kostbar krig i Jemen, og frustrert over at Iran deltar i de politiske overlegningene om Syria. Antakelig er frykten både overdrevet og misforstått. Overdrevet fordi Iran sannsynligvis vil bruke sanksjonslettelsene til å utvikle egen økonomi heller enn å intensivere sin krigføring i andre deler av Midtøsten. Misforstått fordi de vil søke samarbeid med andre om løsningen av politiske problemer i regionen, og prøve å vinne respekt og anseelse på den måten. Det kan sette regimet i Riyadh, som på mange måter er en versting, i et enda dårligere lys. Mer enn noe annet er det dette som burde bekymre den saudiske kongefamilien. sl@nupi.no

Mer fra Dagsavisen