Diplomatiets nye sjanse

NEW YORK (Dagsavisen): Alles øyne var rettet mot USA og Irans statsledere da de to tidligere erkefiendene talte til FNs generalforsamling i New York i går. Etter flere år med et iskaldt forhold mellom de to statene, rakte USAs president Barack Obama ut en vennskapelig hånd til Irans nyvalgte president Hassan Rouhani i sin tale til statsledere fra rundt 130 land.

- Jeg tror at hvis vi løser problemet med Irans kjernekraftprogram, kan det bety et viktig skritt mot et annerledes forhold, et forhold basert på felles interesser og gjensidig respekt, sa Barack Obama.

Håndtrykket

I FNs grå mursteinsganger ryktes det også at Obamas retoriske utstrakte hånd kan føre til et ekte, fysisk håndtrykk: Statslederne fra Iran og USA har ikke møttes siden før Irans revolusjon i 1979 og et møte vil ha enorm symboleffekt. Det hvite hus sier ifølge The New York Times at det ikke er planlagt noe offisielt eller uoffisielt møte, men de har samtidig antydet at de to kan komme til å sitte ved samme lunsjbord eller møtes i gangen.

Barack Obama la vekt på at han ønsket en fredelig løsning, men at Iran er nødt til å følge internasjonale avtaler mot spredning av atomvåpen.

- Vi søker ikke regimeendring og vi respekterer Irans rett til fredelig tilgang til kjernekraft, sa Obama i sin over 40 minutter lange tale.

Brevvenner

Irans ganske nyvalgte og relativt moderate president Hassan Rouhani og Barack Obama har kommunisert via brev den siste tida. Rouhanis budskap og talemåte er langt vennligere enn landets forrige president Mahmoud Ahmadinejad, som år etter år fordømte både Israel og USA fra FNs talerstol.

I år har Irans delegasjon møtt amerikanske og internasjonale journalister og diplomater til lunsj- og middagsmøter i forkant av FN-uka, og har tatt med seg landets eneste jødiske parlamentsmedlem til New York. «De gjør alt riktig», sier en FN-diplomat til Dagsavisen. Nylig løslot Iran også en rekke politiske fanger.

Etter mange års tøffe sanksjoner, er Irans økonomi i grus og regimet er presset.

Irans president Hassan Rouhani satt ikke selv i salen under Barack Obamas tale, men landets utenriksminister Mohammad Javed Zarif fulgte nøye med.

Like etter skrev Zarif følgende optimistiske melding på Twitter: «Vi har nå en historisk mulighet til å løse atomstriden.»

Zarif skal torsdag delta i historiens første direkte samtaler om atomspørsmålet med blant andre USAs utenriksminister John Kerry. USA og Iran på ministerplan.

«Usedvanlig god»

Statsminister Jens Stoltenberg og utenriksminister Espen Barth Eide fulgte Barack Obamas tale fra salen. Stoltenberg kaller talen «usedvanlig god», og sier Obama med dette er med på å styrke FN og diplomatiet.

- Dette var Obama på sitt beste. Det var en invitasjon til at verden skal samarbeide gjennom de institusjonene vi har for å løse de mest alvorlige konfliktene, sier Stoltenberg.

Utenriksminister Espen Barth Eide kaller talen til den amerikanske presidenten «den essensielle Obama-talen», der han viser tro på multilateralismen. Obama fikk også inn et kort forsvar for USAs svært omstridte droneprogram og kontroversielle internasjonale overvåking.

Mest plass brukte Obama likevel på borgerkrigen i Syria, fredsprosessen mellom Israel og Palestina og det konfliktfylte forholdet mellom USA og Iran. Den amerikanske presidenten sa også at forbudet mot kjemiske våpen må håndheves i Syria. Han oppfordret verdenssamfunnet til å bruke FN for å få dette gjort.

FN tilbake

Utenriksminister Eide minner om at Syria og Iran henger tett sammen, og at en løsning i konflikten med Iran også kan få konsekvenser i Syria. Iran har vært en viktig støttespiller for Syrias president Bashir al-Assad, som anklages for å bruke kjemiske våpen mot egen befolkning.

For få uker siden var det få som hadde noen forhåpninger til FNs generalforsamling. USA var på nippet til å gå til krig mot Syrias regime på egen hånd, uten FN-støtte og uten noen internasjonal koalisjon. Men etter et forslag fra Russland, har regimet nå gått med på å overlevere arsenalet av kjemiske våpen.

- Av alle den siste tids vendinger i sagaen om Syria er en av de mest uventedede den plutselige tilbakekomsten av FNs relevans og organisasjonens til vanlig svært usynlige president Ban Ki-moon, skriver Jonathan Tepperman i tenketanken Council of Foreign Relations i The New York Times.

Irans president talte til FN-forsamlingen natt til i dag, etter at Dagsavisen gikk i trykken.

heidi.taksdal.skjeseth@dagsavisen.no

FNs hovedforsamling

Består av alle FNs 193 medlemsland. Hvert land har én stemme, og hver stemme teller like mye.

Møtes vanligvis til en sesjon i året i hovedkvarteret i New York. Samlingen varer gjerne fra september til desember. Det kan innkalles til spesialsesjoner på andre tidspunkter i løpet av året.

Den formelle åpningen av FNs 68. generalforsamling ble avholdt i går.

Den årlige samlingen starter med en generaldebatt, der talene ofte holdes av statsoverhoder eller sentrale regjeringsmedlemmer.

Resolusjonene som vedtas, er ikke bindende, men oppfordringer til medlemslandene.(NTB)