Et italiensk marineskip redder flyktninger ved Sicilia. FOTO: NTB SCANPIX

Dette må til for å takle krisen

30 ganger så mange har mistet livet i Middelhavet i år som i fjor på samme tid. Men krisen kan snus: Her er tiltakene sentrale aktører ber om.

Så langt i år har 1.750 flyktninger druknet på vei over Middelhavet, blant dem rundt 800 i den ene båttragedien i helgen. Den samme perioden i fjor var tallet 56. ifølge Den internasjonale flyktningorganisasjonen (IOM).

I morgen holder EU krisemøte om flyktningkrisen, og er allerede i gang med forslag til tiltak (se sak lenger ned).

Norge skal sende et skip til EUs operasjon Triton innen august, og utenriksminister Børge Brende meldte i går at regjeringen gir nye 50 millioner kroner i humanitær bistand gjennom FN og andre organisasjoner i forbindelse med krisen.

Les også: Krever massiv redningsaksjon

Men både Norge og EU kan gjøre langt mer, ifølge aktørene Rederiforbundet, Flyktninghjelpen og Amnesty, som alle er involvert i krisen på ulikt vis. Her er tiltakene som kan avhjelpe situasjonen:

 

Flere skip som redder

Det trengs flere skip, og de må ha mandat til å lete og redde. Dagens EUoperasjon Triton, som Norge skal sende sitt skip til, har kun begrenset geografisk område og er først og fremst et overvåkingsorgan uten mandat til å lete etter og redde flyktninger, slik den avviklede italienske Mare Nostrum hadde.

Norges Rederiforbund mener det er bra at norske myndigheter nå bidrar i en felles europeisk operasjon, men påpeker at Triton kun er en grensekontrolloperasjon.

– Det er stort behov for kapasitet umiddelbart og man må sørge for at redningsressursene settes inn der hvor flyktningstrømmen er størst, sier administrerende direktør Sturla Henriksen.

Statsminister Erna Solberg sa i går at skipet kan bli utplassert før 1. august, som er seneste dato. Seniorrådgiver Pål Nesse i Flyktninghjelpen mener det bør skje langt tidligere.

– Det er fullt mulig å agere raskt. Vi kan sende skip umiddelbart til den italienske kystfartsmyndigheter mens vi forbereder deltakelse i EU-operasjonen Triton, sier Nesse, som mener det aller beste vil være å gjenopprette redningskapasiteten som Mare Nostrum hadde.

Amnesty oppfordrer regjeringen om å stille flere skip til disposisjon og å bidra med helikoptre slik kystvakten i Italia og Malta har bedt om.

– Det er dessuten helt avgjørende at man raskt får på plass en velorganisert flernasjonal redningsaksjon med et langt bredere mandat enn Triton. Den må ha et klart «søk og hjelp»-mandat, ikke «søk og stans», og den må dekke internasjonalt farvann, sier politisk rådgiver Beate Ekeløve-Slydal i Amnesty.

Les også: Italia tar imot ti skip på én dag

Les også: Fant døden til havs

Hjelpe sivile skip som redder

I dag står tilfeldig forbipasserende skip for en rekke av redningsaksjonene i Middelhavet. Sivile handelsskip plukket opp over 40.000 mennesker i 2014 i 882 redningsoperasjoner. Norskeide skip deltok imellom 30 og 40 redningsaksjoner og bidro til å redde 5.000 båtflyktninger, ifølge Rederiforbundet.

Rederiforbundet etterlyser hjelp til sivil skipsfart for å sikre at mannskap og fartøyer er best mulig rustet til å håndtere humanitære, sikkerhetsmessige og praktiske sider ved redningsaksjonene. Dette støttes av Amnesty.

– Norske skip har gjort en stor innsats, men dette er ikke deres primære oppgave. Det kan ikke være tilfeldige næringsskip som skal ha ansvaret for å redde disse menneskene, sier Ekeløve-Slydal.

Les også: Norge sender skip til Middelhavet

Les også: Overfylt båt og kapteinsfeil årsaken til båttragedien

Gå etter menneskesmuglerne

EU vil gjøre en mer systematisk innsats for å ta og ødelegge fartøy som brukes av menneskesmuglere, og det skal gjøres gjennom en kombinert sivil og militær operasjon. Italia vurderer dessuten målrettede intervensjoner mot menneskesmuglere som opererer i Libya for å få stanset flyktningstrømmen over Middelhavet.

– Dette er en kynisk organisert virksomhet som man må avdekke, avskrekke og straffe, sier Nesse i Flyktninghjelpen, men viser til at man i samtidig må se det store bildet.

– Grunnen til at de har et godt marked er at det ikke er mulig å komme seg til Europa på lovlig vis.

 

Les kommentar på Nyemeninger.no: «La dem drukne»

 

Gjøre mer i konfliktområdene

Norge og det internasjonale samfunnet må engasjere seg med en helt annen kraft og forpliktelse for å håndtere årsakene til at uskyldige mennesker drives på flukt, og ikke minst krigen i Syria, mener Rederiforbundet.

De to største gruppene som tar veien over fra Libya til Italia kommer fra Syria i Midtøsten og Eritrea i Afrika. Resten er i stor grad fra ulike land sør for Sahara.

– Dette problemet er blitt så stort fordi det er så mange konflikter nær Europa, sier Pål Nesse i Flyktninghjelpen.

I går varslet utenriksminister Børge Brende at Norge gir 50 millioner kroner i humanitær bistand i forbindelse med krisen. FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) mottar hoveddelen av det norske bidraget. Midlene skal støtte UNHCRs innsats i afrikanske transittland for flyktninger, blant annet for flyktninger fra Syria og Eritrea.

– Bidraget er svært velkomment, sier Nesse.

– Først og fremst fordi innsatsen i Middelhavet må suppleres med innsats der flyktningene kommer fra eller oppholder seg underveis – som eritreere i Etiopia. Hvis håp tennes før Middelhavskysten, vil færre ta risikoen å dra. Dernest fordi UNHCR er i pengenød og trenger mer støtte. Vi håper dette er et skritt på veien mot en kraftig økning i den humanitære støtten i kommende revidert nasjonalbudsjett, sier Nesse.

Les også: «Skal vi late som om mennesker ikke dør eller skal vi gjøre noe?»

Les også: Reise til nattens ende

Hjelpe dem der de er

Amnesty vil gjøre det mulig for mennesker å søke asyl ved konsultater og ambassader i deres nærområder.

– Det vil hindre mange i å måtte ta veien over havet for å søke i et europeisk land, sier Beate Ekeløve-Slydal.

Pål Nesse i Flyktninghjelpen er enig, men mener det vil være lettest å hjelpe flere ved å ta inn flere kvoteflyktninger til Europa. Kvoteflyktninger er flyktninger som får komme til Norge etter organisert uttak, vanligvis i samarbeid med FNs høykommissær for flyktninger.

Opposisjonen på Stortinget er trolig i ferd med å bli enig om en kraftig økning i mottaket av syriske flyktninger. Både Arbeiderpartiet, SV og Venstre mener Norge bør ta imot 10.000 syriske kvoteflyktninger i år og neste år, og Senterpartiet og Kristelig Folkeparti er i ferd med å gjøre det samme.

Men statsminister Erna Solberg er bekymret for at denne gruppen vil fortrenge de mange som allerede sitter i kø og venter på norske asylmottak, og mener det er mer effektivt å satse på hjelp i flyktningenes nærområde.

– Det er ikke slik at vi er imot å hjelpe folk. Jeg tenker at de pengene kunne hjulpet mange flere. For det beløpet vi bruker per flyktning, vil Høykommissæren kunne hjelpe 26 flyktninger i Jordan og 13 i Libanon. Dette er en enorm flyktningkatastrofe. Skal vi hjelpe de få eller skal vi hjelpe de mange, sa Solberg på sin pressekonferanse i går, ifølge NTB.

 

 

EU-kommisjonens foreslåtte tipunktsplan

 

1. EU vil forsterke det maritime patruljeoppdraget i Middelhavet, kalt Triton, både økonomisk og med mer utstyr. I tillegg skal havområdet patruljeringen foregår i, utvides.

2. EU vil gjøre en mer systematisk innsats for å ta og ødelegge fartøy som brukes av menneskesmuglere. Det skal ifølge EU-kilder gjøres gjennom en kombinert sivil og militær operasjon. Detaljer om dette er imidlertid ikke offentliggjort.

3. EUs politistyrke, grensekontroll, asylvirksomhet og påtalemyndigheter skal møtes jevnlig og jobbe tettere sammen for å samle informasjon om hvordan menneskesmuglerne opererer og hvordan de finansieres, og samarbeide om etterforskning.

4. EUs kontor for asylsaker skal sende team til Italia og Hellas for å bistå i behandling av asylsøknader.

5. Alle EU-landene skal ta fingeravtrykk av alle migranter.

6. EU vil vurderer mulighetene for en «akutt omplasseringsmekanisme» for migranter.

7. EU-kommisjonen skal lansere et frivillig pilotprosjekt for å flytte flyktninger over hele Europa.
8. EU vil opprette et program for rask tilbakesendelse av «ulovlige» flyktninger. Programmet skal koordineres av EUs grensekontrollbyrå Frontex.

9. EU vil, gjennom en felles innsats fra Kommisjonen og EUs diplomati, engasjere seg mer med Libyas naboland.

10. EU vil utplassere tjenestemenn fra immigrasjonsmyndighetene i utlandet for å samle informasjon og etterretningsopplysninger om flyktningstrømmer. (NTB)