Dette kan avgjøre valget i Storbritannia

Storbritannia gjør seg klar for det viktigste og mest uforutsigbare valget på mange år. Dette er områdene der slagene vil stå, og faktorene som vil være avgjørende for utfallet.

Med en klar ledelse på målingene har statsminister Boris Johnson det mest oppmuntrende utgangspunktet foran valget 12. desember. Toryene ligger nå på 37 prosents oppslutning, Labour på 24 prosent og Liberaldemokratene på 17 prosent, ifølge Politicos oversikt Poll of Polls.

Likevel er valget det mest uforutsigbare på lenge. Med enkeltmannskretsene i det britiske valgsystemet lar ikke prosenttallene nasjonalt seg nødvendigvis overføre til antall seter, selv om de gir et klart inntrykk av stemningen.

Valget kan avgjøre hva som skjer med brexit, dersom det ikke igjen blir et «hung parliament» der ingen får rent flertall.

Jeremy Corbyn, Labour-leder. Foto: NTB scanpix

At Storbritannia går mot nyvalg 12. desember ble klart etter avstemninger i Underhuset tirsdag kveld. Dermed er det klart for det andre valget etter folkeavstemningen i 2016, det er bare to og et halvt år siden sist.

Det blir også første gang siden 1923 at det holdes et valg i desember.

Men hva vil avgjøre valget? Her er noen av områdene der slagene står, særlig rundt brexit:

Skottland:

Lover ikke godt for Boris Johnson. I Skottland stemte 62 prosent for å bli i EU i folkeavstemningen. Det skotske nasjonalistpartiet (SNP) er imot brexit og vil ha en ny folkeavstemning om skotsk uavhengighet. Det siste kravet har fått økt fart på grunn av brexit. Partiet ligger an til et godt valg, og går etter kretser som er representert av både Labour og De konservative. De konservative har i dag 13 skotske kretser, og står i fare for å miste alle.

Nord- og Midt-England:

I arbeiderklassekretser i disse områdene må Boris Johnson og De konservative veie opp for tap i Skottland og andre pro-EU-områder. De håper å hanke inn mange «leave»-velgere som ellers stemmer Labour eller kanskje ikke stemmer i det hele tatt.

Her vil også Brexit-partiet prøve seg hardt. Det partiet har ingen plasser i Underhuset, og det skal mye til at de får det på grunn av valgsystemet. Men de kan frarøve andre partier, som toryene, stemmer.

Det er usikkert hvordan Labour vil gjøre det i disse områdene, der partiet tradisjonelt stiller sterkt. Leder Corbyn har vært opptatt av å holde på «leave»-velgere her, selv om de fleste av partiets medlemmer er pro-EU. Enkelte av Labour-representantene fra disse kretsene har stått hardt på å gjennomføre brexit. Men spørsmålet er om det er nok til å holde på «leave»-velgere fra Labour.

Urbane områder og middelklassestrøk:

De konservative er utsatt for å miste kretser i områder i og utenfor store byer, som for eksempel i forsteder utenfor London. Dette er områder der «remain» står sterkt. Det kan Liberaldemokratene tjene på. Men også Labour kan miste slike kretser dersom «remain»-velgerne mener Labour ikke har vært tydelige nok på brexit. Da kan disse velgerne gå til Liberaldemokratene. I noen kretser kan det bety at pro-EU-velgerne splittes så mye at De konservative blir størst.

Nøkkelfaktorene

Valget er spesielt uforutsigbart av flere grunner:

* Velgerne flyter rundt.

Britiske velgere er langt mindre partilojale nå enn før. Et eksempel er Skottland, som har gått fra å være Labour-bastion til å ha blitt sterkt dominert av Det skotske nasjonalistpartiet (SNP) – riktignok i mindre grad ved forrige valg. Etter at brexit-striden skjøt fart, lar velgerne seg nå styre mer av sitt brexit-syn enn av lojalitet til partiet, viser en studie, ifølge Sky News. Det kan for eksempel bety at mange pro-EU-velgere som normalt har stemt Labour, går til Liberaldemokratene nå.

* Brexit kan slå hardt ut.

Britisk politikk domineres normalt av to partier. Ved forrige valg fikk De konservative og Labour til sammen 84 prosent av stemmene. Det skjedde etter at de ved noen valg hadde fått en mindre andel. Ved det kommende valget ligger det igjen an til at de to store avgir stemmer til de mindre, særlig på grunn av brexit. Målinger viser at de to partiene kan få så lite som 60 prosent til sammen, påpeker professor Chris Hanretty i Politico. Resten går til andre, blant annet Liberaldemokratene og SNP, som begge er sterkt imot brexit.

Men det er svært uvisst hvordan det slår ut i systemet med enkeltmannskretser, der kun det største partiet i hver krets får en plass i parlamentet.

* Mye kan skje i løpet av valgkampen.

En av årsakene til at brexit-striden har stått i stampe, var feilkalkuleringen av Theresa May i 2017. De konservative ledet med 20 prosentpoeng på målingene. De hadde allerede flertall, men May ville styrke mandatet ytterligere, og ba om valg. Ved valget seks uker senere hadde partiet i stedet mistet sitt rene flertall i parlamentet.

Kan Boris Johnson oppleve det samme? Det er det delte meninger om. Han har en bedre evne til å nå ut til enkelte velgere enn May hadde, og har et klart brexit-budskap, mener en del. Samtidig støter han også en del konservative velgere fra seg. For Labours del så man motsatt effekt under 2017-valgkampen: Jeremy Corbyn og Labour gjorde et langt bedre valg enn mange trodde. Corbyn er upopulær på målinger nå, og spørsmålet er om han kan komme sterkt tilbake denne gang også.

* Vil velgerne stemme taktisk?

Mange som ønsker å stoppe brexit tar til orde for taktisk stemmegivning i de kretsene der dette kan få stor betydning. Kampanjegrupper har laget guider for hvor og hvordan velgere kan stemme taktisk for å sikre at politikere som ønsker en ny folkeavstemning vinner flest mulig kretser. Taktisk stemmegivning kan slå ut dersom de blir brukt av mange.

* Vil unge komme ut?

Tradisjonelt bruker flere eldre enn yngre velgere stemmeretten sin. Det gagner i mange tilfeller De konservative. I brexit-saken kan det ha mye å si dersom ikke unge velgere går til stemmelokalene i år. Aldersskillet på brexit er svært tydelig: De yngste er klart pro-EU, mens de eldre er mer anti-EU. Forskjellen blir større i takt med aldersgapet. I 2016 stemte 70 prosent av unge mellom 18 og 24 år for å bli i EU, mens 60 prosent av dem over 65 stemte for å gå ut. Denne forskjellen er bare blitt større siden, viser målinger. For partier som Labour og Liberaldemokratene er det derfor svært viktig at unge velgere stemmer.

* Andre saker enn brexit kan slå inn

Brexit er utvilsomt den dominerende saken, og vil styre mange av resultatene. Men siden dette er et valg, og ikke en folkeavstemning om brexit, vil faktisk også andre saker vurderes av velgerne, som helse, skole, politi, velferd og klima. Klima vil påvirke valget for flere enn halvparten av velgerne, ifølge ClientEarth, skriver Politico. Dette er blant annet en sak Labour ønsker å markere seg på. Andre saker enn brexit kan være utslagsgivende i enkelte områder.

Statsminister Boris Johnson ønsket seg et valg. Foto: NTB scanpix

Les også: Derfor er valget et høyt spill for både Labour, toryene og brexit-saken