Dette er Trumps politiske arv

Verden måpte da Trump-administrasjonen lanserte «alternative fakta» om hvor stort frammøtet var under innsettelsesseremonien i 2017.

Senere beholdt Trump sin personlige Twitter-konto, som han brukte svært aktivt, fram til han fredag ble utestengt for godt.

Plattformen brukte han blant annet til hyppige angrep på motstandere.

– Politikken har blitt mer skitten. Han har oppført seg som en mobber. Kan Joe Biden endre på dette? Jeg tror ikke det, sier Lonna Rae Atkeson, professor i statsvitenskap ved University of New Mexico, til TT.

Les også: Pelosi har spurt om muligheten for å frata Trump atomvåpentilgangen

Angrep på pressen og institusjonene

Trump har også hamret løs på pressen, særlig de mediene han mener ikke dekker ham på rettferdig vis.

De er blitt kalt «folkets fiende» og formidlere av «falske nyheter». Det har gått utover den allerede vaklende tilliten til nyhetsmediene i landet, og statsvitere har advart om at demokratiet er truet.

Mange av Trumps tilhengere tar ham imidlertid i forsvar, og synes det er befriende at han snakker «som folk flest».

At USAs president aktivt sprer usanne påstander om landets valgsystem og resultatet i presidentvalget, har aldri tidligere skjedd.

Det hele kokte over på onsdag, da oppildnede støttespillere tok seg inn i Kongressen i et forsøk på å stanse den formelle godkjenningen av Joe Bidens valgseier, som svært mange av dem mener er ugyldig.

Les også: Her blir senatoren omringet og hetset av Trump-tilhengere

Dommerne og rettsvesenet

Trump har fylt 200 seter i landets føderale domstoler med konservative dommere, tre av dem i høyesterett. Høyesterettsdommerne sitter på livstid eller til de pensjonerer seg, og kommer dermed til å påvirke USAs rettsvesen lenge etter Trump har forlatt Det hvite hus.

Utnevningene av høyesterettsdommerne har vært sentralt for Trumps støtte blant verdikonservative amerikanere, og mange av tilhengerne hans er svært fornøyde.

Men progressive i USA frykter at høyesteretts konservative flertall kan komme til å felle abortloven «Roe vs. Wade» fra 1973, som gir kvinner rett til å ta abort.

Skjer det, kan delstater velge å gjøre abort helt ulovlig.

Les også: Murdochs medier vender Trump ryggen: – Best for alle om han trekker seg

USA og verden

Siden sin inntreden, har Trump brutt med den tidligere veletablerte liberale verdensordenen, som USA og deres allierte etablerte etter verdenskrigene på 1900-tallet.

Etter tidligere å ha søkt samarbeid, forhandlinger og demokrati, har USA under Trump minket støtten til FN og Verdens helseorganisasjon, tatt USA ut av atomavtalen med Iran og Parisavtalen, flyttet USAs ambassade i Israel fra Tel Aviv til Jerusalem, samt truet flere land med strengere toll og handelskrig.

Samtidig har han hatt en mykere tilnærming enn sine forgjengere til autoritære ledere som Nord-Koreas Kim Jong-un, Russland president Vladimir Putin og Saudi-Arabias kronprins Mohammed bin Salman, noe flere har stilt spørsmål ved.

Men samtidig har Trump-administrasjonen arbeidet for den såkalte Abraham-avtalen, som medførte en normalisering av relasjonen mellom Israel og De forente arabiske emirater, Bahrain og Sudan.

– Fredsavtalene er det mest positive Trump etterlater seg, sier Atkeson.

Les også: Trumps tid på Twitter er forbi. Sønnen kaller det «galskap»: – Vi lever i Orwells 1984

Et splittet land

Avstanden har over lang tid blitt større mellom USAs to store partier, og Republikanerne og Demokratene har beveget seg mer til henholdsvis høyre og venstre. Utviklingen har skutt fart under Donald Trump.

Polariseringen kommer også til syne ved at det fremmes langt færre lovforslag med støtte fra representanter i begge partier i Kongressen, og at færre par i USA vil at deres barn skal gifte seg med noen som er tilhenger av det andre partiet.

– Splittelsen er tydelig. Mennesker har fordommer og negative oppfatninger om «den andre siden». Jeg merker det selv på jobben, der jeg får eposter der jeg blir kalt «sosialist» og der avsenderen ber meg «dra til helvete», fordi jeg jobber ved det de mener er et liberalt universitet, forteller Atkeson.

Samtidig har også mer radikale grupper hatt framvekst under Trump. Lite synliggjør dette mer enn stormingen av Kongressen denne uka, der flere bar klær og annet med henvisning til konspirasjonsteorien Qanon.

Polariseringen i dag preger hele USA, hvordan velgerne ser landet sitt, hvor trygge de kjenner seg, og hva de synes om håndteringen av koronapandemien. Joe Bidens løfte om å bli en president for alle synes å bli vanskelig å oppfylle.

Les også: Reagerer på politiets feilvurderinger i Washington – utelukker ikke rasisme (+)

Klima, innvandring og diskriminering

Trump etterlater seg mange vanskelige og uløste politiske spørsmål. Ett av dem er klimaarbeidet, som gjennom Trumps dereguleringer og utnevnelser av klimaskeptiske tjenestepersoner, nesten har stoppet helt opp.

– Trump har skrotet nesten all klimaregulering. Dermed har han sinket de globale mulighetene til å forhindre en klimakatastrofe, sa Robert Speel, som er statsviter ved Pennsylvania State University, til TT nylig.

Presidenten går av etter at USA i månedsvis har vært svært preget av omfattende demonstrasjoner mot rasisme, politivold og diskriminering. I noen tilfeller har demonstrasjonene blitt voldsomme og ført til sammenstøt.

At Trump samtidig har profilert seg som en president som står sammen med politiet og at han i en debatt før valget nektet å fordømme hvite overmakt-grupper, har ikke hjulpet på situasjonen.

Også innvandringspolitikken er vanskelig. Trump har trappet opp pågripelsene av papirløse, men ikke bygget ferdig sin lovede grensemur mot Mexico.

Innreiseforbudet for folk fra overveiende muslimske land, som ble innført allerede i 2017, har imidlertid overlevd flere runder i retten, selv om det nå er i utvannet form. Joe Biden har lovet å skrote forbudet tidlig i sin periode.

Økonomi og pandemi

USAs sterke økonomi var lenge Trumps trumfkort, og mange trodde den skulle sørge for at han ble gjenvalgt. Presidenten har fjernet reguleringer og senket skattene, og er rimelig populær på Wall Street. Men tidlig i 2020 slo koronapandemien inn over USA, og førte til en skadelidende økonomi og en dramatisk økning i arbeidsledigheten.

Hvordan presidenten har håndtert pandemien, avhenger av hvem man spør. Trump, som selv har vært sykehusinnlagt etter å ha blitt smittet, har fått sterk kritikk for å ikke bruke munnbind offentlig, for enkelte medisinske uttalelser og for å ha holdt store valgkampmøter uten krav om bruk av munnbind og fysisk avstand.

USA har endt opp med suverent flest smittetilfeller og flest døde som følge av koronaviruset i verden.

– Fake news, skrev Trump på Twitter forrige helg etter at antall dødsfall passerte 350.000. Og tilhengerne hans mener presidenten har håndtert situasjonen bra. Om noen kan bringe økonomien tilbake på fote igjen, er det Trump, heter det.

Nå får Biden utfordringen med å stanse den tiltakende smitten og utarbeide en plan for sårt tiltrengt massevaksinasjon i landet.