Dette er brexit-striden som må løses for å få en avtale

Presset på Theresa Mays regjering er blytungt, og det jobbes på spreng i kulissene for å finne en løsning foran et EU-møte onsdag.

Toppmøtet onsdag og torsdag har i lang tid vært sett på som fristen for å bli enig om en avtale mellom EU og Storbritannia om britenes utmelding av EU. En avtale kan komme i løpet av de nærmeste dagene, men kan skape et enormt politisk bråk i Storbritannia.

Grensen mellom Irland og britiske Nord-Irland vil bli eneste landgrense mellom EU og Storbritannia etter brexit. Hva som skal skje rundt grensespørsmålene må avklares.  Foto: Paul Faith/ NTB scanpix

Den aller største utfordringen er hvordan man skal regulere irskegrensen – men hva er problemet? Her er hovedtrekkene i striden:

Hva er målet?

I dag er det en såkalt «myk grense» mellom Irland og britiske Nord-Irland: Det er stort sett de samme lover og reguleringer i Irland og Storbritannia siden begge er med i EU og dermed også tollunionen og det indre markedet.

Verken EU eller Storbritannia ønsker en såkalt «hard grense» mellom Irland og Nord-Irland etter Storbritannias utmelding av EU. Med «hard grense» menes en grense med kontrollposter og reguleringer som vil gjøre det mer tungvint enn i dag å passere grensen, både når det gjelder personer, varer og tjenester. Dette vil være problematisk på flere plan, men det er spesielt vanskelig på grunn av den betente politiske situasjonen og fredsprosessen i Nord-Irland.

Målet er derfor å finne en løsning der man unngår en hard grense.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Hvorfor er dette vanskelig?

Dersom Storbritannia skulle fortsatt som en del av det indre markedet eller EUs tollunion etter brexit, ville det ikke vært noe problem. Men den britiske regjeringen har sagt at dette ikke er aktuelt – det ville vært et for lite radikalt brudd med EU sett med konservative brexit-forkjemperes øyne.

Dermed må man finne en løsning utenom dette. Begge parter ønsker en fortsatt «myk grense» uansett hva slags ordning for de videre relasjoner mellom EU og Storbritannia man ende opp med. En slik løsning kalles «backstop» – et slags sikkerhetsnett. Enighet om at man må få dette på plass kom på plass i desember 2017. Hva som skal være innholdet i en slik «backstop» er derimot ikke avklart.

Hvor står EU?

EU, som også representerer Irlands syn, kom med et forslag om at det etableres en felles reguleringsområde mellom Irland og britiske Nord-Irland, slik at det blir en mer sømløs overgang på irskegrensen. Dette vil møte behovet for en myk grense mellom nord og sør på den irske øya, men vil kreve kontroll av varer som passerer mellom Nord-Irland og resten av Storbritannia.

Hvor står Storbritannia?

Også Storbritannia ønsker en sømløs grense mellom nord og sør på den irske øya, men den britiske regjeringens problem med EUs forslag er at det i praksis vil danne en grense i Irskesjøen – altså mellom Nord-Irland og resten av Storbritannia (England, Skottland og Wales). Dette griper rett inn i bakteppet for den mangeårige politiske konflikten i Nord-Irland. De nordirske unionistene, altså de som ønsker at Nord-Irland skal forbli en del av Storbritannia, motsetter seg enhver endring som distanserer Nord-Irland fra resten av Storbritannia.

I dag har Det konservative partiet ikke rent flertall i Underhuset i det britiske parlamentet. Regjeringen støttes derfor av det nordirske konservative unionistpartiet DUP, som har ti representanter. DUP truer nå med å trekke støtten til May-regjeringen dersom deres innvendinger ikke tas hensyn til.

Hva har May foreslått?

I den mye omtalte Chequers-planen, som er den britiske regjeringens brexit-strategi og ble lagt fram i juli, foreslo Mays regjering blant annet at hele Storbritannia skal opprettholde en såkalt «felles regelbok» for alle varer som passerer mellom Storbritannia og EU etter brexit. I praksis vil Storbritannia da nyte godt av de fire friheter; fri flyt av varer. Dette har EU avvist, da man mener det vil undergrave de fire friheter, ved at Storbritannia tar del i en av dem men ikke de andre. Chequers-planen foreslo også at Storbritannia skal kreve inn toll på vegne av EU på varer som kommer inn fra områder utenfor EU og Storbritannia. Også dette har EU avvist.

Hva skjer nå?

Etter et EU-møte i Salzburg i Østerrike ble Mays Chequers-plan kontant avvist av de andre EU-landene. Det er en reell fare for at man ikke blir enige og at Storbritannia går ut av EU uten en avtale for videre relasjoner med EU. Men usikkerheten ved det er stor for begge parter, og forhandlingsteamene fra Storbritannia og EU jobber nå dag og natt med å finne kompromisser.

De siste dagene har det vært spekulert i om det går mot en løsning der hele Storbritannia midlertidig fortsetter som en del av tollunionen eller noe som er omtrent det samme. Striden i den britiske regjeringen går på om det skal settes en dato for når denne ordningen skal opphøre. Storbritannia ønsker en slik dato, men EU vil ikke gi det. Om det ikke blir noen uttalt sluttdato for dette, vil harde brexit-tilhengere protestere mot det.

Spørsmålet er hvor mange detaljer man må ha på plass nå – vil man bruke taktikken med å gjøre vanskelige spørsmål ulne og vage og skyve detaljene fram i tid for å sikre en avtale i høst?

Blir det brexit med en avtale?

Nei, så enkelt er det ikke. Avtalen skal godkjennes av det britiske parlamentet. Mays konservative parti har ikke rent flertall i Underhuset. May er avhengig av at hele hennes eget parti støtter en avtale, i tillegg til representanter fra andre partier. Om partifeller i hennes eget parti går imot avtalen, er May avhengig av at det veies opp med at flere fra de andre partiene støtter avtalen.

Hvor står britiske politikere?

Theresa May har mange hensyn å ta. For å få med seg det nordirske partiet DUP, som i dag sikrer styringsgrunnlaget til regjeringen, må May hale i land en avtale som ivaretar deres bekymringer for Nord-Irland. May kan dessuten langt fra være sikker på å få støtte fra alle sine egne. Mange sentrale representanter fra De konservative, antatt rundt 40, vil stemme imot en avtale som er basert på Chequers-planen, fordi de mener den ikke går langt nok i å bryte med EU.

Labour har sagt at partiet vil stemme imot en avtale som ser ut som Chequers. Leder Jeremy Corbyn har sagt at Labour vil stemme for brexitavtalen kun dersom den oppfyller partiets kriterier. Labour krever blant annet at en avtale skal inkludere at Storbritannia inngår i en tollunion med EU. Labour ønsker heller ikke en hard grense mot Irland, og krever at avtalen skal beskytte arbeidsplasser, arbeideres rettigheter og miljø- og forbrukerstandarder.

Også pro-EU-partiet Liberaldemokratene vil stemme imot en avtale som bygger på Chequers. Det skotske nasjonalistpartiet, som er pro-EU og det tredje største partiet i Underhuset, vil nesten helt sikkert stemme imot enhver avtale May sikrer seg, slo leder Nicola Sturgeon fast på landsmøtet som nettopp ble avholdt. SNP vil kun stemme for en avtale som sikrer videre medlemskap i det indre markedet og tollunion – noe May ikke ønsker.

Kan det bli en ny folkeavstemning?

Det står ikke på agendaen, og det er derfor ikke sikkert parlamentet noen gang vil stemme over hvorvidt det skal holdes en ny folkeavstemning. Men det kan skje. Kampanjen for en folkeavstemning på grunnlag av hva slags resultat forhandlingene gir har intensivert de siste månedene. For at det skal skje må et flertall i parlamentet gå inn for det. Det kan skje dersom May ikke får noen avtale med EU, eller dersom flertallet i parlamentet synes avtalen er for dårlig.

Labour har sagt at det holder muligheten åpen for å støtte en ny avstemning dersom det blir en for dårlig eller ingen avtale og det ikke er mulig å få et nyvalg. Flere Labour-politikere kjemper aktivt for en ny folkeavstemning.

Enkelte konservative representanter som er imot brexit ønsker også en ny folkeavstemning, men disse er i fåtall.

Representantene fra SNP og Liberaldemokratene vil trolig stemme for en ny folkeavstemning.

Likevel: faren for å kaste landet ut i ukjent terreng kan føre til at en avtale godkjennes uten at folket blir spurt igjen.

Hva er tidsplanen nå?

Første mål for å få en avtale på plass er i forkant av eller under EU-toppmøtet 17–18 oktober. Det kan bli et ekstra møte 18. november om nødvendig og om det ser ut som det kan gi resultater. EU-møtet 13–14 desember anses som aller siste mulighet. Om ingen avtale er på plass innen 21. januar, vil det britiske parlamentet da stemme over hva som skal skje. Senest i januar/februar må parlamentet stemme over løsningen regjeringen og EU har kommet fram til. Også på EU-siden må avtalen godkjennes innen utmeldingen, som skal skje 29. mars. Det er avtalt en overgangsperiode fra da og til 31. desember 2020, der Storbritannia skal fortsette å være underlagt EU-regler mens landet står fritt til å forhandle nye avtaler med andre partnere underveis.

Les også: Dette kan skje uten en brexit-avtale