En skolejente står utenfor det som en gang var en skolebygning i byen Taez i Jemen. Jemen er et av landene som rammes verst av skoleangrep, og krigen har mer enn doblet antall barn som ikke får gå på skole.

Det var en gang en skole

De verst rammede landene har alle opplevd over 100 angrep på skoler siden 2013. I dag møtes ledere fra hele verden for å kjempe mot utviklingen.

 

Minst 21 land i verden med væpnet konflikt har opplevd en serie av angrep (minst ti) i årene siden 2013, ifølge nye tall fra Den globale koalisjonen for å beskytte utdanning fra angrep (GCPEA).

De aller verst rammede landene har alle opplevd minst 100 ulike angrep på skoler, personale og elever i denne perioden (se faktaboks).

Samles i dag

– Vi ser en større internasjonal trend hvor etablerte anerkjente regler i krig ikke blir respektert, sier utviklingspolitisk seniorrådgiver Bergdís Jóelsdóttir i Redd Barna til Dagsavisen.

I dag samles ledere fra en rekke land i verden til en todagers konferanse i Buenos Aires i Argentina for å bekjempe angrep på utdanning.

Målet er at flest mulig land underskriver en erklæring om trygge skoler (den såkalte Safe Schools declaration), der landene forplikter seg til å jobbe mot angrep på utdanning.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Skriver under

Arbeidet med erklæringen kom i gang etter et initiativ av Norge og Argentina, og den første konferansen ble holdt i Oslo i mai 2015. Da skrev 37 land under – nå er tallet oppe i 61 land, med de sist anmeldte nå de siste dagene før konferansen.

– Økende støtte til erklæringen om trygge skoler reflekterer en økende global bekymring over at skoler, universiteter, studenter og lærere under er mål under væpnet konflikt, og at det er avgjørende å få en slutt på disse angrepene, sier Diya Nijhowne, direktør i GCPEA i en uttalelse.

GCPEA består av en rekke organisasjoner, blant annet Redd Barna, Human Rights Watch og FNs barnefond UNICEF.

– Med erklæringen forplikter landene seg til å jobbe mot at skoler blir militære mål og blir brukt militært. Hvert enkelt land må sette i gang prosesser nasjonalt, sier Bergdís Jóelsdóttir i Redd Barna.

Les også: – Kan styrke ekstremistene

Brukes som base

En dag i desember 2014 stormet væpnede menn en skole i Peshawar i Pakistan. Minst 150 mennesker – de fleste elever – ble drept i angrepet der gjerningsmennene skjøt vilt rundt seg. Det ble et av de verste angrepene man har sett noensinne mot skoler. Også i land som Jemen og Syria angripes skoler i høy skala.

Men angrep mot utdanning omfatter en rekke ulike typer angrep og overgrep som rammer barn og voksne med tilknytning til utdanningsinstitusjonene (se faktaboks). Et utbredt overgrep er at skolebygninger tas i bruk av væpnede grupper som en del av krig eller konflikt.

I Jemen er 3,5 millioner barn nå fratatt muligheten til å gå på skole som følge av systematiske angrep. Ifølge UNICEF er 212 skoler i Jemen ødelagt i angrep etter at Saudi-Arabia gikk til krig mot Houthi-militsen våren 2015

– En hel generasjon barn risikerer å ende opp som tapere, sier Shabia Mantoo, talskvinne for FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) i Jemen i en uttalelse.

Les også: «Ofte har vi ikke noe annet valg enn å amputere»

Lysglimt i DR Kongo

Mange av de verst rammede landene er i en situasjon der det er svært vanskelig å jobbe for dette målet. Men det finnes likevel eksempler på at man har lykkes på bakken, påpeker Jóelsdóttir.

Et eksempel er Nord-Kivu-provinsen i Den demokratiske republikken Kongo, som i en årrekke har vært herjet av væpnet konflikt. DR Kongo underskrev erklæringen i 2016, og sivilsamfunnet har jobbet for å gjøre dette kjent både på nasjonalt og lokalt nivå.

Blant de verst rammede landene som har underskrevet erklæringen allerede er også Afghanistan, Sør-Sudan, Nigeria og Somalia.

Les også: Grusom hverdag for Syrias barn