Kampen for kvinner har hatt store framskritt de siste 20 år, men Midtøsten er et av områdene der man har sett tilbakeslag. Her fra kvinnedagen i Tyrkia i år. FOTO: ADEM ALTAN/NTB SCANPIX

«Det som har skjedd er for stort til å stanses»

Store framskritt, men også nedslående tilbakeslag for kvinner. Det er situasjonen 20 år etter den historiske kvinnekonferansen i Beijing i 1995.

Gro Harlem Brundtland var der, Hillary Clinton var der og Benazir Bhutto var der. Men mest spesielt: 17.000 deltakere deltok på den største FN-konferansen som er holdt noen gang: Den fjerde verdenskonferansen om kvinner i Beijing i september 1995. Der ble 189 medlemsland for første gang enige om en overordnet handlingsplan over viktige områder som gjaldt kvinner og likestilling.

– Beijing var et øyeblikk av triumf, sier Charlotte Bunch til Dagsavisen.

Hun anses som en pioner innen arbeidet for kvinners rettigheter, og har jobbet i flere tiår på feltet.

LES OGSÅ: - Kvinner forhandles bort

La grunnlaget

Nøyaktig 20 år etter Beijing har situasjonen blitt bedre på en rekke områder for jenter og kvinner:

  • To tredeler av alle land har fått på plass lover mot mishandling i hjemmet.
  • Kvinner i betalte yrker (utenom jordbruk) har økt med 35 prosent siden 1990.
  • Over hele verden har antall jenter i skolen økt.

– Forventningene våre var mye høyere enn hva som er blitt innfridd. Men arbeidet som bygget seg opp før Beijing og i årene like etter la en infrastruktur, særlig på det juridiske planet, mot diskriminering og vold mot kvinner, sier Bunch, som er grunnlegger av Center for Women’s Global Leadership ved Rutgers University i USA.

– De fleste land har forandret lovene de siste 25 år når det gjelder vold. Kvinners rettigheter er blitt satt på den globale agendaen. Temaer som utdanning for jenter og kampen mot vold er del av den prosessen, sier Bunch.

Fem år etter Beijing var FNs åtte tusenårsmål for utvikling klare. Ett av de åtte målene var å sikre kvinners stilling. I tillegg var jenter og kvinners stilling en del av målene om utdanning og mødredødelighet.

Gro Lindstad var en av dem som deltok i Beijing.

– Det var overveldende. Det var første gang jeg var sammen med så mange aktivister fra hele verden. Å få alle de historiene så tett på har preget min aktivisttilværelse og de valgene jeg har gjort etterpå, sier Lindstad, som den gang deltok for de homofiles organisasjon LLH, og nå er leder i FOKUS (Forum for kvinner og utviklingsspørsmål).

Følg Dagsavisen på Twitter og Facebook!

Tilbakeslag

Men fremdeles er det langt igjen:

  • 70 prosent av dem som lever i ekstrem fattigdom er kvinner og jenter.
  • 60 prosent av analfabeter blant ungdom og voksne er kvinner.
  • 26 prosent av verdens kvinner bor i land som begrenser kvinners rett til abort.

Bunch mener den globale situasjonen på 1990-tallet la til rette for at arbeidet for kvinner skulle lykkes. Man så en eksplosjon av organisasjoner, deriblant kvinnegrupper, som i stor grad ble lyttet til av progressive regjeringer i en rekke land.

– Den kalde krigen var nettopp slutt, det var åpent hva som skulle bli de nye alliansene. Så kom 2001 og krigen mot terror, og vi fikk det store bruddet: en økende polarisering der nasjonal sikkerhet ble viktig for mange land. I den islamske verden hvor kvinnegrupper hadde sett framskritt, ble de presset tilbake av religiøst fundamentalistiske grupper, mener Bunch.

LES OGSÅ: - Skuffende få kvinner på topp i næringslivet

Nektes abort

Framskrittene på 1990-tallet var store, men ble overskygget av tilbakeslaget etter 2000, mener hun. Dette tiåret økte motinnsatsen fra aktivister og lobbygrupper som kjemper mot kvinners rett til abort og prevensjon. Dette er fortsatt de aller mest kontroversielle sakene i debatten om kvinners rettigheter, og de punktene det er mest dragkamp om når internasjonale handlingsplaner og mål skal settes.

Bruk av prevensjon økte drastisk i mange regioner mellom 1990 og 2000. Siden da har utviklingen gått sakte, ifølge FN. I en rekke katolske og muslimske regioner er abort og prevensjon kontroversielt, men dette er ikke bare et geografisk spørsmål.

– Det er ingen tvil om at tilbakeskrittet for kvinner har vært størst for kvinner i Midtøsten. Men vi ser det også i USA, der vi har sterke konservative krefter. I Russland gjør den ortodokse kirken gjør seg gjeldende, og man ser en mer tradisjonell holdning nå enn under Sovjetunionens tid, sier Bunch.

Gro Lindstad mener denne utviklingen er den største skuffelsen.

– Muren gikk ned, men en annen ble bygget opp igjen: Saker som angår kvinners rettigheter blir nå brukt som forhandlingskort i et større politisk bilde på en måte vi ikke så tidligere. Hver gang man skal forhandle fram dokumenter om kvinners rettigheter, forsøker konservative krefter å flisespikke på språket eller vanne det ut, sier Lindstad.

Likevel: Måten kvinner nå blir ansett som en viktig faktor både politisk og økonomisk har endret seg totalt, mener Bunch. Antall kvinnelige parlamentarikere har doblet seg på 20 år. Når FN skal få ny generalsekretær neste år, kan det bli en kvinne.

– Det ville ikke vært et tema for 25 år siden. Og Angela Merkel er den sterkeste stemmen i Europa, det er et viktig symbol, sier Bunch, som mener tendensen av tilbakeslag vil snu.

– Det kan bli holdt tilbake her og der, og reversert i enkelte land. Men det som har skjedd for kvinner i verden de siste 20 år er en for stor forandring til å bli stanset, sier Charlotte Bunch.

LES OGSÅ: HeForShe til Norge