– Det er ikke attraktivt for dem å være der lenger

– Det er rapportert om 6.000 afrikanere blant de 30.000 fremmedkrigerne som har tilsluttet seg terrorgruppen i Midtøsten. Deres retur til Afrika utgjør en alvorlig trussel for vår sikkerhet og stabilitet, sa Smail Chergui, kommissær for fred og sikkerhet i Den afrikanske union (AU), ifølge NTB.

Chergui mener afrikanske land må samarbeide tett og dele etterretningsinformasjon for å forhindre tilbakevendende IS- krigere.

Truls Tønnessen, forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), mener det har blitt vanskeligere for fremmedkrigere å operere i Syria og Irak etter at IS har mistet territorium. Frykten er at fremmedkrigere med kamperfaring og ekstrem ideologi vil vende hjem.

– Fremmedkrigere skiller seg ut i Syria og Irak. Også de fra andre arabiske land, men særlig de vestlige. Det er ikke attraktivt for dem å være der lenger, sier Tønnessen, som påpeker at IS-krigerne risikerer å bli arrestert av myndighetene i Irak og Syria.

Han mener det kan være ulike ting som holder fremmedkrigerne igjen, som at det er vanskelig å dra andre steder eller at de vil være med på å gjenoppbygge gruppa.

Usikre tall

– Men det er en mye vanskeligere sikkerhetssituasjon for fremmedkrigere enn det var for to-tre år siden, og nyrekrutteringen har falt kraftig. Det var ulike grunner til at fremmedkrigere reiste til Syria og Irak, men for dem som ville slåss for kalifatet er det ikke så mye som holder dem igjen nå, sier han.

Forrige uke skrev Aftenposten at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) anslår at hundre nordmenn reiste fra Norge til Syria for å slutte seg til IS. 40 har reist tilbake til Norge, mens rundt 20 skal ha blitt drept. Ifølge Aftenposten reiser færre hjem til Europa enn forventet.

Det er ikke helt sikre estimater, og tallene er vanskelige å etterprøve, mener Tønnessen. Han trekker fram at det ikke er første gang fremmedkrigere reiser til Irak.

– Vi vet ikke helt hvor alle som reiste dit mellom 2003 og 2007 ble av, sier han.

Mange ble drept i Irak, men det viste seg senere at en del hadde dratt til sine hjemland, og blitt aktive i grupperinger der – for eksempel i Libanon og Jemen. Noe tilsvarende kan nok skje nå, mener Tønnessen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Lang prosess

Fremmedkrigerne som kommer hjem har fått kamperfaring, de har nettverk og de kan få veteranstatus når de kommer hjem, mener Tønnessen.

Han er usikker på hvor godt de kan integreres når de vender tilbake.

– Det kan være en lang prosess, og det varierer fra land til land hva man gjør for å integrere fremmedkrigere. Danmark har for eksempel en mentorordning for å få fremmedkrigere tilbake i samfunnet, forteller Tønnessen.

– Det er en stor utfordring. Det er forskjeller på hva fremmedkrigerne har vært med på, men de kommer til å være preget av hva de har opplevd lenge, uavhengig av hva de har gjort selv, sier han.