Verden

– Det er en giftig politisk atmosfære i USA nå

Bombefunnene bidrar til økte spenninger rett før mellomvalget. – Det er nærliggende å tro at dette er produkt av giftig politisk atmosfære, sier forsker.

Halvannen uke før det viktige Kongressvalget i USA har spenningene og debatten rundt bombefunnene gått rett inn i en stadig mer polariserende og hard retorikk.

– Et urovekkende vendepunkt under to uker før et avgjørende valg, skriver The New York Times, og peker på at det kommer i en tid da landet er preget av overopphetet retorikk og er splittet rundt grunnleggende oppfatninger om hva som er fakta og fiksjon.

Les også: Clinton: - Vi er i god behold

Giftig

USA er inne i en eksepsjonelt polarisert sfære foran mellomvalget, påpeker seniorforsker Svein Melby ved Institutt for forsvarsstudier. Han følger amerikansk politikk tett.

– Man vet jo ikke vet hvem som står bak og kjenner derfor ikke motivene til de siste hendelsene. Men det er nærliggende å tro at dette er produkt av den giftige politiske atmosfæren man har i USA nå, sier Melby.

– Dette kommer midt i en uhyre amper debatt-tone. Måten president Trump over lang tid har ytret seg på om sine politiske motstandere har økt temperaturen i en allerede polarisert debatt. Demokratene på sin side har tatt til motmæle med en tøff tone, sier Melby til Dagsavisen.

– Trump-perioden har ført til en situasjon i amerikansk politikk hvor man bruker ord, uttrykk og bevisst splittelse i en grad man ikke har sett maken til, sier han.

Adressatene for bombematerialet er tidligere president Barack Obama, tidligere utenriksminister og presidentkandidat Hillary Clinton, tidligere CIA-direktør John Brennan (via CNNs redaksjon), tidligere justisminister Eric Holder, kongresspolitikeren Maxine Waters fra Demokratene og tidligere denne uka milliardæren og politiske aktivisten George Soros. I går ble også en mistenkelig pakke sendt til eksvisepresident Joe Biden oppdaget.

MÅLENE: Disse var adressater for eksplosivene: Ekspresident Barack Obama, tidligere utenriksminister Hillary Clinton, milliardæren og politiske aktivisten George Soros, demokratisk politiker Debbie Wasserman Schultz (angitt som «avsender»), tidligere CIA-direktør John Brennan og demokratisk politiker Maxine Waters. FOTO: NTB SCANPIX

Disse var adressater for eksplosivene: Ekspresident Barack Obama, tidligere utenriksminister Hillary Clinton, milliardæren og politiske aktivisten George Soros, demokratisk politiker Debbie Wasserman Schultz (angitt som «avsender»), tidligere CIA-direktør John Brennan og demokratisk politiker Maxine Waters. Foto: NTB scanpix

Alexander Soros, sønnen til George Soros, mener angrepene er «dypt urovekkende» og en trussel mot demokratiets framtid i USA.

– Selv om ansvaret ligger hos individet eller individene som sendte dette dødelige materialet til min families hjem og til Obamas og Clintons kontorer, klarer jeg ikke å se dette atskilt fra den nye normalen av politisk demonisering som hjemsøker oss i dag, skriver Soros i en kronikk i The New York Times.

Les også: Hvite kvinner vender Trump ryggen

– «Oss mot dem»

Samtidig som flere nå maner til samhold og ro har det samtidig florert av beskyldninger og konspirasjonsteorier om hvem som sto bak sendingene av eksplosivt materiale: Enkelte Trump-tilhengere har beskyldt demokratiske støttespillere for selv å stå bak sendingene for å framstille Demokratene som ofre før valget.

TIL CNN: Dette materialet ble mottatt hos CNN i New York og adressert til tidligere CIA-direktør John Brennan, som blir brukt som kommentator i kanalen. FOTO: NTB SCANPIX

Dette materialet ble mottatt hos CNN i New York og adressert til tidligere CIA-direktør John Brennan, som blir brukt som kommentator i kanalen. Foto: NTB scanpix

Til The New York Times sier politiske kommentatorer at hendelsen uansett føyer seg inn i en «oss mot dem»-retorikk som preger dagens politiske debatt i USA.

– Folk føler seg oppmuntret til å angripe folk som stemmer på det andre partiet. Og dette har nå blitt til «hvis du ikke er enig med meg, er du imot meg. Og du er ikke bare imot meg, du er farlig.» Det er et virus i samfunnet vårt, sier Carolyn Lukensmeyer, direktør for The National Institute for Civil Discourse.

Les også: Intervjuet: - Den eneste måten å stanse Trump på er gjennom valg

Trump i mediestrid

Trump selv blir kritisert for uttalelsene sine i etterkant av bombefunnene. I en tale onsdag pekte han på mediene, som han mener bør ta et større ansvar for å hindre politisk splittelse.

– Ingen bør sammenligne politiske motstandere med historiske kjeltringer, men det gjøres hele tiden. Mediene har også et ansvar om å holde en sivilisert tone og stanse den endeløse fiendtligheten, den konstante negativiteten og de mange falske historiene og angrepene, sa presidenten.

Før dette kritiserte CNN-sjef Jeff Zucker Trump og Det hvite hus for deres stadige angrep på mediene.

– Presidenten, og spesielt pressesekretariatet i Det hvite hus, burde forstå at ord har betydning. Så langt har de ikke vist at de forstår dette, sier Zucker.

Også Demokratenes øverste ledere i Kongressen anklager Trump for å akseptere vold og splitte den amerikanske befolkningen.

– Gjentatte ganger har presidenten akseptert fysisk vold og splittet amerikanerne med sine ord og handlinger, het det i en uttalelse fra Nancy Pelosi og Chuck Schumer onsdag.

I talen onsdag manet Trump først til at alle må «samles i fred og harmoni».

– Alle trusler og voldelige handlinger er et angrep mot selve demokratiet vårt, sa Trump.

Litt senere sa han:

– Forresten, ser dere hvor bra jeg oppfører meg i dag? Har dere noensinne sett dette?

Les også: Aldri før har så mange kvinner stilt i et valg i USA

Tett race

Hvorvidt, og eventuelt på hvilken måte, de siste døgns hendelser vil påvirke mellomvalget er umulig å si, mener Svein Melby.

– Man kunn tro det ville bidra til å mobilisere demokratiske velgere, men de er nok mobilisert allerede. Spørsmålet foran valget er hvorvidt Trump mobiliserer sine velgere i innspurten, sier Melby.

Han påpeker at valget ser ut til å bli enda mer spennende og åpent enn man trodde for bare få uker siden. Målinger viser at Republikanerne trolig vil beholde flertallet i Senatet, mens Demokratene har en god sjanse til å ta over flertallet i Representantenes hus.

Dette virker imidlertid mer usikkert enn før. Man har sett en endring i etterkant av striden om utnevnelsen av den konservative Brett Kavanaugh til høyesterettsdommer, etter beskyldninger om voldtektsforsøk langt tilbake i tid.

Hadde ikke høyesterettssaken kommet hadde det blitt et mobiliseringsvalg mot Trump, mener Melby.

– Mobiliseringen blant Republikanerne har økt betraktelig i kjølvannet av Kavanaugh-saken, og entusiasmen er dermed blitt høyere enn antatt i partiet. Saken har bidratt til å samle partiet i større grad enn før. Her fikk partiet en sak hvor de etablerte i partiet og Donald Trump delte syn. Kjøret mot Kavanaugh fra Demokratene ble dessuten av mange på konservativ side oppfattet som en krigserklæring, sier Melby.

Demokratenes suksess avgjøres i stor grad av om partiet klarer å mobilisere de store velgergruppene som tradisjonelt støtter dem, som kvinner, unge og minoriteter.

– Kvinnene vil nok i stor grad stemme demokratisk, men det er mer usikkert hvor mange unge og minoriteter som mobiliseres til stemmelokalene, sier Melby.

Les også: Derfor blir det vanskelig for Demokratene å vinne Senatet

Mer fra Dagsavisen