Derfor ville Norge ha en plass i Sikkerhetsrådet

Onsdag kveld ble Norge stemt inn i FNs sikkerhetsråd. Norge har jobbet for dette i flere år – hvorfor er det viktig, og hvordan foregår kampen?

OBS: Saken er skrevet og publisert før det ble klart at Norge vant avstemningen om en plass i FNs sikkerhetsråd.

Hva søker Norge om?

Norge søker om en plass i FNs sikkerhetsråd for to år; perioden 2021-2022. Norge ønsker gjennom dette å bidra til internasjonal fred og sikkerhet.

Norge har vært medlem av Sikkerhetsrådet fire ganger tidligere, forrige gang i 2001-2002. Vi har klart det hver gang vi har prøvd.

Hvem er konkurrentene?

Irland og Canada konkurrerer mot Norge om to plasser. Landene er i gruppen for Vest-Europa, Canada, Australia og New Zealand, den såkalte «Vestgruppen». Kampen er antatt svært jevn mellom de tre.

– Dette er den tøffeste konkurransen i vestgruppen på det noen kan huske, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide til NTB.

Når og hvordan avgjøres det?

Avstemningen starter onsdag i FNs generalforsamling i New York, men svaret kommer kanskje først torsdag eller fredag. Det er fordi koronarestriksjoner gjør at avstemningen må skje i puljer. Norge må få to tredeler av de avgitte stemmene for å bli valgt. Dersom valget ikke blir avgjort i første runde, må en ny omgang til.

– Alle de 193 medlemslandene stemmer med hver sin stemme, så en stemme fra for eksempel Liberia teller like mye som en stemme fra USA, sier seniorforsker Niels Nagelhus Schia ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) til Dagsavisen. 

Seniorforsker Niels Nagelhus Schia ved Nupi. Foto: Nupi 

I tillegg til de to plassene i vestgruppen, skal det skiftes ut en plass i Afrika-gruppen, en plass i gruppen for Latin-Amerika og Karibia og en plass i Asia-gruppen. For de to siste er det allerede klart; India og Mexico er uten konkurrenter, mens det er to som kniver i Afrika-gruppen; Kenya og Djibouti.

Hvordan har konkurransen foregått?

Det er to år siden Norge formelt lanserte seg som kandidat, men allerede i 2007 ble det klart at Norge ville kjempe for å få en plass fra 2021. 

En enorm innsats ligger bak. I tillegg til arbeidet blant byråkrater og diplomater på alle nivåer, har statsminister Erna Solberg og utenriksminister Ine Eriksen Søreide hatt lange telefonsamtaler og møter med statsledere og diplomater.

Norge har brukt 29 millioner på kampanjen siden 2016.

Hva er FNs sikkerhetsråd?

FNs sikkerhetsråd er det mektigste organet i FN, og består av 15 medlemsland. Det har hovedansvar for FNs arbeid med å bevare fred og sikkerhet. Det er det eneste organet med ansvar for internasjonal fred og sikkerhet som har mandat til å fatte folkerettslige bindende vedtak.

Av de 15 medlemmene er fem faste: USA, Kina, Russland, Storbritannia og Frankrike. De har sittet fast i Sikkerhetsrådet siden 1945. De har vetorett, slik at hvis ett av disse landene stemmer mot et forslag, kan ikke forslaget vedtas.

De ti andre medlemslandene velges av FNs generalforsamling, og sitter for to år. Hvert år skiftes fem av disse ut. De representerer geografisk variasjon.  

Statsminister Erna Solberg i sikkerhetsrådssalen i FN i 2018. Salen er tegnet av den norske arkitekten Arnstein Arneberg (1882-1961). Foto: NTB scanpix

Hvorfor ønsker Norge en plass?

Norge stiller til Sikkerhetsrådet for å ivareta norske interesser og for å bidra til internasjonalt samarbeid.

Regjeringen har definert tre hovedgrunner til at Norge ønsker en plass:

1. For å fremme FN, folkeretten, og den multilaterale orden som styrker Norges sikkerhet og suverenitet.

2. For å bidra til å løse krig og konflikter.

3. For å vise ansvar og styrke relasjoner til andre land i og utenfor Sikkerhetsrådet.

Hva er Norges hovedargumenter?

Regjeringen fremhever at Norge er et lite land med en historie som har vist at vi kan være en uavhengig part, og blant annet kan vise til en lang erfaring med fredsmekling og fredsarbeid i konflikter både i Midtøsten, Afrika, Latin-Amerika og Asia.

– Dette har vist oss hvordan vi kan bygge broer og søke felles løsninger for å redusere konflikt og skape fred, sier statsminister Erna Solberg i en innsalgsvideo fra Norge.

Behandling av ulike konfliktsituasjoner utgjør det viktigste arbeidet for Sikkerhetsrådet. I dette arbeidet vil Norge spesielt legge vekt på følgende:

* Bruke nettverk og erfaring fra fredsdiplomati i arbeidet for konfliktløsning.

* Inkludere kvinner i fredsprosesser.

* Beskytte sivile, særlig prioritere forebygging og bekjempelse av seksualisert vold i konflikt.

* Sørge for å sette koblingen mellom klima og sikkerhet på dagsorden.

Hvorfor er det så viktig å få en plass?

– En plass der er catwalken for internasjonal politikk, fred og sikkerhet, sier Niels Nagelhus Schia, som har forsket på Sikkerhetsrådet. 

– Norges interesse av å være med er todelt: Det ene er Norges egne interesser, det andre er grunnpilaren i Norges eksistens i verden, nemlig at vi støtter opp om en stabil verdensorden som styres gjennom multilaterale organer. Hvis Norge ikke skulle brukt penger og innsats på dette, ville det gitt en signaleffekt om at Norge, som alltid har støttet FN, nå ikke gidder å prøve å ta en plass. Det kunne blitt oppfattet som at vi ikke tar vår del av dugnaden.  Det er uheldig, særlig nå som internasjonale organer er under press, sier Schia, og nevner blant annet at Trump trekker amerikansk støtte ut av WHO.

Hva er argumentene mot å prøve?

– Motstandere mener Norge kan komme i skvis mellom verdier og interesser, for eksempel når det gjelder menneskerettigheter og Kina. Noen mener Norge er for diplomatiske i tilspissede situasjoner og ikke står opp for menneskerettigheter når det gjelder, og at det derfor ikke er noe poeng. Et argument er også at dette handler mest om utenrikstjenesten, og ikke om å sikre politisk innflytelse, sier Schia.

Hva er Norges styrke?

– Norge liker å trekke fram at vi har en lang historie i å støtte opp om FN. Vi oppfyller overføringen av penger til FN de fleste år. Vi har lang erfaring med fredsarbeid, blant annet i Myanmar, Sør-Sudan, Colombia, Filippinene og Midtøsten, sier Schia.

Han peker på at norske diplomater også har vært sentrale i arbeidet med å modernisere valgordningen for FNs generalsekretær.

– Norge kan bidra i arbeidet med å gjøre Sikkerhetsrådet mer åpent og effektivt. Norge kan dessuten ta med seg masse kunnskap om fredsarbeid, og bidra til å gjøre summen av Sikkerhetsrådet positiv.  Rådet er ikke bedre enn landene som sitter der, og Norge vil dra summen opp, mener Schia.

Hva er Norges svakhet?

– Vi er et lite land, og avhengig av våre allierte. På den annen side er vi konsistene i vår utenrikspolitikk, og andre vet hva vi står for, vi har et bra apparat og god kunnskap, så Norge kommer ut på plussiden likevel, sier Schia.

Forrige gang Norge var medlem, under 11. september 2001, fikk Norge kritikk fra enkelte om at vi støttet USA i for stor grad.

– Norge hadde ikke mye vi skulle ha sagt i sakene som fulgte etter 11. september, men valgte oss andre mer strategiske saker hvor vi kunne ha større innflytelse, sier Schia.

Kan lille Norge utgjøre en forskjell?

– Det er en balansegang mellom å «bli med på paraden» og å drive fram saker der vi kan ha en innflytelse, sier Schia, som tror Norge vil gjøre begge deler.

– Nå er situasjonen litt annerledes enn sist, blant annet på grunn av situasjonen mellom vetomaktene. Det er tilspisset mellom USA og Kina og Russland, i tillegg mister Storbritannia tillit til USA. Det gjør de fem faste landene litt handlingslammet, noe som gir de valgte medlemmene mer handlingsrom og mulighet til å få sine saker gjennom. Dette kan Norge være dyktig til å utnytte.

Som valgt medlemsland har man presidentskapet i en måned to ganger i løpet av toårsperioden. 

– Det gir en god mulighet til å sette sine saker på agendaen. Nylig så vi at Estland under presidentskapet løftet digitale trusler på dagsordenen, sier Schia.

Hvordan står Irland og Canada?

– Det er tre ganske like land som konkurrerer, men det er ikke rart, siden vi er i den samme regionale valggruppen. Det er et par ting som skiller oss: Irland er ikke medlem av NATO, men med i EU. Norge er med i NATO, men ikke med i EU. Man kan si at Norge stiller mer uavhengig av EU enn Irland, men samtidig har vi ikke EU-apparatet på samme måte som Irland bak oss, sier Schia.

– Canada er en joker, og kom sent inn i valgkamen. Statsminister Justin Trudeau har vært spydpsissen. Nå nylig har han stått opp og framstått tydelig mot USA, sier Schia, og peker på Trudeaus lange kunstpause da han ble bedt om å kommentere Trumps respons under Black Lives Matter-protestene.

– Siden USA står så sterkt kan Canada miste mange stemmer ved det, men det kan også lønne seg, nå når mange land mister tilliten til USA under Trump. Sverige var veldig frittalende under sin kamp for å bli medlem, og gikk blant annet hardt ut mot Saudi-Arabia, men vant på det, sier Schia.

Han sier Irland står sterkt fordi mange katolske land støtter det.

– Men Norge har drevet en lang valgkamp og har gjort et godt inntrykk, sier han.

Det er 20 år til neste gang Norge får muligheten dersom vi taper.

Les også kommentar: Har vi gjort oss fortjent til en plass i Sikkerhetsrådet?