Derfor forlater USA atomavtalen med Iran

Donald Trump ser på internasjonal politikk som en økonomisk handel: Iran tjente for mye på atomavtalen, derfor trekker han nå USA ut, sier USA-ekspert.

Donald Trump har bestemt å trekke USA ut av atomavtalen med Iran, men vil etter alt å dømme vente med å gjeninnføre sanksjonene mot landet, i følge Reuters. 

Trump vil vente i 90 dager før han gjeninnfører sanksjoner, med en åpning for at han venter i ytterligere 90 dager, sier en av presidentens rådgivere til nyhetsbyrået.

Det ligger derfor an til en mykere amerikansk utgang fra avtalen enn det mange fryktet. Både europeiske ledere og Iran har i tillegg signalisert at de er villige til å bli i avtalen selv om USA trekker seg ut.  

Det er forretningsmannen Trump som trekker USA ut av Iran-avtalen, mener USA-ekspert Hilmar Mjelde ved Universitetet i Bergen.

– Republikanerne har en tendens til å se store internasjonale avtaler som begrensende på amerikansk handlefrihet i verden. Og for forretningsmannen Trump er internasjonal politikk som en økonomisk transaksjon. Noen vinner, noen taper, og Trump mener Iran-avtalen gir Iran altfor mye økonomisk. Han mener den har styrket Irans evne til å involvere seg i andre konflikter i regionen, sier han.

Iran har de siste årene blitt en storaktør i flere av krigene og konfliktene i Midtøsten og har brukt store milliardbeløp på å bevæpne Hizbollah-geriljaen i Libanon og Hamas i Gaza. Iran dominerer i Irak, Syria, Libanon og Jemen og står sterkere i regionen enn noen gang før i nyere tid. 

Les også: Israel mot Iran kan bli den neste storkrigen i Midtøsten

Økonomisk viktig

Det er riktig at Iran-avtalen har vært gunstig for Iran økonomisk. 

– Avtalen sørget for at Iran fikk blant annet gjenoppta oljeeksport og integrerte dem mer i det internasjonale finanssystemet igjen. Tanken var at den også skulle bringe Iran nærmere Vesten politisk, men det har ikke lyktes. For Vestens del fikk man også en midlertidig diplomatisk løsning på striden om Irans atomprogram. Og vestlige land fikk gjenoppta økonomiske relasjoner med Iran, sier Hilmar Mjelde ved Institutt for informasjons- og medievitenskap på Universitetet i Bergen.

Europeiske statsledere har de siste ukene iherdig prøvd å overtale Trump til å bli i avtalen. Både Frankrikes president Emmanuel Macron og Tysklands kansler Angela Merkel brukte store deler av besøkene sine i Det hvite hus i april på å snakke om avtalen. Men Trump konkluderte allerede på den første pressekonferansen med Macron at avtalen var en katastrofe. Macron åpnet da istedet for at det kunne bli aktuelt å reforhandle avtalen, til store protester fra de andre avtalepartene, EU, Russland, Kina og Iran selv. 

Macron: Frankrike og USA vil ha ny atomavtale med Iran

Trøbbel for forholdet

Hvorvidt Trumps avgjørelse nå vil sørge for å forverre forholdet mellom USA og Europa er derfor en sentral bekymring. Iran-avtalen har potensial til å utløse diplomatisk krise, mener Hilmar Mjelde. 

– USA vil nok vil strekke seg langt for å hindre at amerikanske sanksjoner mot Iran nå skal ramme europeiske allierte som handler med Iran. Hvis ikke kan man få den største diplomatiske striden siden uenigheten om Irak-krigen i 2003, sier han, og viser til at europeiske land var svært kritiske til USAs krigføring i Irak, motstanden var spesielt stor i Frankrike som nektet å delta i krigen.  

Samtidig er europeerne blitt vant til at republikanske presidenter ikke liker store multinasjonale avtaler, understreker Mjelde. 

Atomkappløp 

Hva kan Trump tape på å gå ut av avtalen?

– Et atomkappløp i Midtøsten og økte spenninger generelt i Midtøsten er de opplagte farene. Det kan også komplisere forhandlingene med Nord-Korea, fordi Trump kan ses som upålitelig. Trump tror alltid at man får en bedre «deal» ved å gå fra forhandlingsbordet. Han mener han vant frem vis-a-vis Nord-Korea ved å klaske seg på brystet, sier Hilmar Mjelde. 

Donald Trump og Nord-Koreas leder Kim Jong-un skal møtes for å diskutere Nord-Koreas atomprogram i juni. Samtidig som Trump annonserte USAs nye Iran-politikk i går var utenriksminister Mike Pompeo på vei til Pyongyang for å forberede møtet, ifølge Trump. Tilnærmingen mellom USA og Nord-Korea skjer etter en lengre periode med aggressiv retorikk og krigshissing. Sør-Koreas ferske president Mooen Jae-in har spilt en avgjørende rolle i at det nå er fred i lufta på Korea-halvøya.  

Les også: Møtet mellom Nord- og Sør-Koreas presidenter legger sterkt press på USA

 

Dette er atomavtalen med Iran


* Atomavtalen med Iran ble framforhandlet i 2015 av USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og EU.

* Avtalen gir internasjonalt innsyn i det iranske atomprogrammet.

* I bytte mot innsyn er økonomiske sanksjoner mot Iran og landets oljenæring blitt opphevet.

* Iran forpliktet seg til å begrense sin anriking av uran for en periode på femten år fra avtalen ble inngått.

* Samtidig godtok Iran åtte års videreføring av sanksjoner mot landets program for utvikling av langtrekkende raketter.

* Avtalen trådte i kraft i januar 2016. Hvis Iran bryter den, kan FNs sanksjoner gjeninnføres i løpet av 65 dager.

* Ifølge Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) har Iran til nå etterlevd sin del av avtalen.

Kilder: NTB, DPA, CNN