Verden

Derfor betaler vi ikke

Å betale løsepenger fører til flere gisselsituasjoner. Mange land gjør det likevel i det skjulte.

Av Iselin Stalheim Møller og Stian Fyen

– Løsepenger leder til en vond spiral. Det skaper et lønnsomt marked for gisseltaking. Det er et velkjent problem både innad i enkelte land og internasjonalt, sier terrorforsker Jan Oskar Engene ved Universitetet i Bergen.

Statsminister Erna Solberg er på linje med de fleste land når hun gjør det klart at Norge ikke vil gå med på kravet fra terrororganisasjonen IS om å betale løsepenger for å frigi gisselet Ole Johan Grimsgaard-Ofstad i Syria.

LES OGSÅ: – Svært kaotisk

Vil føre til mer terror

Forklaringen er at å betale direkte oppfordrer til flere kidnappinger som igjen vil føre til nye utbetalinger, i tillegg bidrar pengene til å finansiere mer terror.

Men selv om dette er den offisielle linjen, betaler mange lands myndigheter likevel løsepenger i hemmelighet og indirekte. For konsekvensen av ikke å betale er i mange tilfeller at gisselet blir drept.

Terrorforsker Engene mener det er større sannsynlighet for at myndighetene betaler løsepenger i tilfeller der gisselsituasjonen får liten medieoppmerksomhet. Dermed kan en liten geriljagruppe ha økt sjanse for å få pengene de krever, enn terrorgrupper i medienes søkelys.

– Det er lettere å se gjennom fingrene med løsepenger i situasjoner der det ikke er spesielt mye medieoppmerksomhet, sier Engene.

LES OGSÅ: – Ofre for penger og propaganda

Ulik praksis

En artikkel i avisen New York Times i fjor hevdet at europeiske myndigheter har betalt enorme summer i løsepenger til al-Qaida. Terrorgruppen fikk inn minst 125 millioner dollar fra kidnappinger fra 2008 til 2013, ifølge artikkelen. Frankrike hadde betalt mest, fulgt av Sveits og Spania.

I fjor høst skal Tyskland ha betalt rundt 4,4 millioner euro for å fri to gisler som var kidnappet på Filippinene, ifølge avisen Die Welt. Offisielt avviste regjeringen at de betalte løsepenger.

I januar skal terrorgruppa al Nusra-fronten som også kriger i Syria, ha mottatt 12 millioner euro i bytte mot to italienske kvinner som var tatt som gisler, ifølge avisen The Telegraph.

Jan Oskar Engene understreker at det er lite forskning på dette, og svært vanskelig å vite hvilke land som betaler og ikke.

Det er likevel en oppfatning om at både USA og Storbritannia står hardt på at de ikke forhandler med terrorister eller betaler løsepenger til gisseltakere.

Følg oss på Twitter og Facebook!

Familien kan betale

I USA utløste den brutale halshoggingen av journalisten James Foley i fjor sommer stor debatt om denne linjen. I juni i år presenterte president Barack Obama nye retningslinjer for gisselsituasjoner. Endringene kom etter kraftig kritikk fra familier som har blitt truet med straffeforfølgelse hvis de selv forsøkte å betale. Nå er det blitt lettere for familiene å betale for gisselet.

– Disse familiene har allerede lidd nok og de skal ikke føle seg ignorert eller utsatt av sin egen regjering, sa Obama da han la fram de nye retningslinjene i sommer, ifølge al-Jazeera.

Terrorforsker Jan Oskar Engene mener det kan være i strid med norsk terrorlovgivning om familien eller andre privatpersoner betaler ut løsepenger for å få frigitt gisselet i Syria. Straffeloven forbyr å yte økonomisk støtte til en terrororganisasjon.

Basert på erfaringene fra andre land, mener forsker Lars Gule det er lite trolig at det vil skje.

– Private aktører kan gis anledning til å komme med løsepenger. Det kan ikke myndighetene gjøre eller være med på, sier Gule.

Ikke alltid politisk

Men hjelper det å ikke betale løsepenger? Blir disse landenes borgere sjeldnere utsatt for gisselaksjoner? Det er svært vanskelig å si, ifølge Engene.

– Det kan nok danne seg et inntrykk av at man må være forsiktig med visse lands borgere, og at det kan straffe seg. Statene har andre virkemidler de kan bruke mot disse gruppene, som droner. I andre tilfeller er ikke kidnappingene politisk motivert. Grupper som først og fremst ser en inntektsmulighet tar den personen som er tilgjengelig, de bryr seg ikke om hvor folk kommer fra, sier han.

Mer fra Dagsavisen