Verden

Der ekstrem vold er en del av dagliglivet

Selv i en region preget av ekstrem vold vokser forferdelsen etter avsløringen om at tyrkiske soldater nylig trolig kastet to kurdere bakbundet ut av et flygende helikopter.

(Dagsavisen): De kurdisk-tyrkiske bøndene i landsbyen i Van-provinsen sørøst i landet visste ikke hva som ventet dem da et militærhelikopter plutselig landet like ved dem. Ut kom, ifølge øyenvitner, sinte soldater som truet med å «brenne ned landsbyen».

Soldatene hadde ankommet fra en operasjon mot antatte militante kurdere i området. Alle mennene i landsbyen ble beordret til å stille seg opp foran soldatene. Det var da to av bøndene, 50-årige Osman Siban og 55-årige Servet Targut, ble dratt av gårde til helikopteret, ifølge nyhetsnettsiden al Monitor.

Øyenvitner fortalte at de to mennene ble banket opp før de ble plassert i helikopteret, som deretter tok av. Kort tid senere skal så de to, med hendene bundet på ryggen, ha blitt kastet ut av helikopteret fra en høyde på mellom 15 til 20 meter. De døde ikke, men ble alvorlig skadet, og så fjernet til et militærsykehus uten adgang for utenforstående. Tyrkiske myndigheter benektet deretter episoden, og sa at de to i stedet hadde falt ned fra en klippe.

Maktesløshet

Men for mange kurdere rørte episoden ved en utbredt følelse av maktesløshet overfor sterkere makter, ofte Tyrkia, som gjerne kan gjøre som de vil uten å bli stilt til ansvar. Bilder av de to alvorlig skadde kurderne spredte seg omsider til hundretusener av kurdere ikke bare i Tyrkia, men også Irak og Syria. Aviser utenfor Tyrkia skrev om episoden.

– Ja, vi lever jo i en virkelighet der det ikke lenger hersker noen lov. Tyrkia eller deres islamistiske leiesoldater får gjøre hva de vil, sier Hassan Hassan, en syrisk menneskerettighetsaktivist.

Hassan lever rett ved Afrin, en tyrkisk-okkupert del av Syria der kurdere inntil nylig utgjorde flertallet. I tyrkiske media, underlagt sterkt press av president Recep Tayyip Erdogan, blir helikopterepisoden derimot knapt nevnt.

Det var først da Amnesty i forrige uke valgte å gripe inn og kreve en etterforskning at det ble vanskeligere å underkjenne helikopter-episoden.

– Amnesty er alvorlig bekymret som følge av påstandene om tortur og de sjokkerende beskyldningene om at personer ble kastet ut av et helikopter, sa Amnesty i en pressemelding.

Da hadde en av bøndene, 55-årige Targut, allerede dødd av skadene.

Tyrkiske myndigheter har nå gått med på å innlede en etterforskning av episoden. Etterforskningen vil gå parallelt med en annen etterforskning som allerede er i gang – der de to bøndene anklages for involvering i terrorvirksomhet.

Kommentar: «Fredsavtalen er blant de mest undervurderte noensinne»

Minner

Kurdere utgjør minst 15 prosent av den tyrkiske befolkningen, og for mange vekker episoden også vonde minner. På åtti- og nittitallet ble mer enn 370.000 kurdere drevet fra sine hjem i østlige Tyrkia, og også da så man tilfeller der folk ble kastet fra tyrkiske helikoptre. Bare noen år tidligere hadde regimene i Argentina og Chile gjort seg beryktet med lignende henrettelsesmetoder hvor opposisjonelle ble kastet fra fly og helikoptre.

For syrisk-kurdere i dag, derimot, dreier det seg ikke engang om minner, her er ekstremvolden en del av dagliglivet. Senest i 2018 fordrev tyrkiske soldater – i samarbeid med syrisk-arabiske islamister – mer enn 160.000 kurdere fra sine hjem i den okkuperte Afrin-provinsen. Hjemmene ble så gitt til syrisk-arabiske flyktninger som Tyrkia sendte tilbake over grensen.

Hassan Hassan, menneskerettighetsaktivisten, er opprørt.

– Selvfølgelig er det en forbindelse mellom det tyrkiske styrker gjør mot kurdere i Tyrkia og det Tyrkia, sammen med arabiske grupper, gjør mot kurdere her. Vi opplever ofte et tyrkisk hat mot minoritetene, det være seg kurdere, kristne og armenere. Dette har en lang historie som går tilbake til det osmanske imperiets dager, forteller Hassan til Dagsavisen.

Ifølge andre analytikere, kan det være Europas frykt for at nye flyktninger skal ankomme fra Tyrkia som gir Erdogan nesten frie hender i sin behandling av kurderne.

Les også: Iskandarani fikk livet snudd på hodet da hun oppdaget at hennes forfedre var av jødisk bakgrunn (Dagsavisen+)

Ekstrem vold

– Tyrkia er også et Nato-medlem, så heller ikke derfor sier EU noe. Sluttresultatet er at kurdere står tilbake uten noen form for beskyttelse, sier Khawla Khanekah, en irakisk-kurdisk analytiker, til Dagsavisen.

Den uvanlige helikopter-episoden berører imidlertid også et annet nytt fenomen i området – at volden i de senere årene er blitt mer både sadistisk og bestialsk. Den islamske staten vekket mest oppmerksomhet i Vesten med sine videoregisserte massedrap fra regionen. Respekten for menneskeliv vokste heller ikke da landene så mobiliserte titusener av flyktninger til å krige for dem – kun fordi så få ville bry seg hvis de ble drept. Tyrkia bruker syriske flyktninger i Libya, Syria selv og nå trolig også Aserbajdsjan, mens Iran bruker flyktninger fra Afghanistan og Pakistan til å kjempe for seg i Syria.

Men et grusomt mord som med rette derimot fikk bred oppmerksomhet i Vesten var Saudi-Arabias drap på journalisten Jamal Khashoggi i oktober 2018 ved et konsulat i Istanbul. Tyrkia brukte anledningen til å framstille Saudi-Arabia som usedvanlig brutalt selv om dette skjedde bare måneder etter at Ankara selv hadde fordrevet de mer enn 160.000 kurderne fra sine hjem.

Allerede da ble Erdogan beskrevet som «den nye osmanske sultanen» på grunn av hans forsøk på å vinne innflytelse langt utenfor Tyrkias grenser. Kurderen Khawla Khanekah er blant dem som nå frykter for framtida.

– Jeg må si, jeg synes det er forferdelig at verden står stille tilbake og ser på at Tyrkia ekspanderer i alle retninger, og nå sist selv i Armenia, sier hun.

Mer fra Dagsavisen