Terror: Denne påsken har vi sett en lang rekke terrorangrep flere steder i verden. Tirsdag ble 36 mennesker drept i Brussel (til venstre). Fredag ble minst 41 drept under en fotballkamp i Bagdad (midten). Søndag ble minst 70 mennesker drept etter et selvmordsangrep mot en barnepark i Lahore i Pakistan (til høyre). FOTO: AFP/REUTERS/NTB SCANPIX

– Den svake manns våpen

– Det er åpenbart at en etisk grense har falt, sier Prio-direktør Kristian Harpviken, etter en blodig påske med en rekke terrorangrep.

Det har vært en svært blodig påske i verden.

Tirsdag 22. mars: 36 mennesker blir drept, og over 100 såret etter en rekke bombe­angrep mot flyplassen og en T-banestasjon i Brussel.

Fredag 25. mars: Minst 41 mennesker, mange av dem barn, blir drept i selvmords­angrepet på en fotballbane sør for Iraks hovedstad Bagdad.

Søndag 27. mars: En selvmordsbomber gikk til angrep på kristne familier som feiret første påskedag i en park i Lahore. Minst 71 mennesker er drept og over 300 såret.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Flere terrorangrep

Det er ikke bare i påska terrorister har tatt hundrevis av menneskeliv. Siden år 2000 har det vært en mangedobling i antallet terrorangrep i verden, viser en statistikk blant annet gjengitt i det amerikanske tidsskriftet The Economist. Særlig land som Irak, Nigeria, Syria, Afghanistan og Pakistan har sett en voldsom vekst i antallet angrep og antallet som blir drept eller skadet som følge av terrorangrep.

Grunnene til at antallet angrep vokser kraftig er mange og kompliserte, forklarer direktør ved Institutt for fredsforskning (PRIO), Kristian Berg Harpviken.

– Vi ser at det har vært en voldsom styrking av radikale islamistiske bevegelser som er villige til å bruke terror. Det handler i veldig stor grad om Irak, som på mange måter ble arnestedet for dette. Det har vokst fram i kjølvannet av invasjonen i 2003, også spredde det seg derfra til Afghanistan og delvis til Pakistan og deler av Nord-Afrika. Særlig i Nigeria. I etterkant av den arabiske våren spredde det seg også til Syria, forklarer han.

Harpviken har i en årrekke hatt Afghanistan som spesialfelt. Han sier at selv om al-Qaida hadde Afghanistan som hovedbase før 11. september 2001, var det svært sjeldent man så terrorangrep og selvmordsbombere.

– Afghanske venner av meg sa før 2001 at man aldri ville få se militært rettede angrep mot sivile. Og man ville aldri få se selvmordsangrep. Det strider mot alle afghanske grunnverdier. Det var sant da. Tre år seinere var det definitivt feil. Det er et eller annet som skjer når de etiske grensene først faller. Vi ser en smitteeffekt som øker raskt i volum, sier han.

Les også: Blodbad i familiepark i Lahore – 72 drept

Flere angrep

– Det har vært en klar grense mellom det å bruke konvensjonell våpenmakt og det å bruke terror mot sivile. Den grensa har åpenbart falt. Det sies at terror er den svake manns våpen. Og det er riktig. Dette er grupperinger som føler at de selv møter en så stor overmakt at den eneste muligheten de har til å nå fram er å bruke terroren som virkemiddel. Det er ingen unnskyldning, det er en grense ingen kan legitimere at man trår over. Men det er likevel viktig å forsøke å forstå årsakene til terroren, sier han.

Harpviken tror vi vil fortsette å se flere og flere terrorangrep i årene som kommer.

– Nå tror jeg dessverre terroren er i ferd med å dukke opp i stor skala også her hos oss.

Les også: Etterretning: nok et angrep er under planlegging