Den neste statsministeren velges av 0.35 prosent av velgerne

De er overveiende eldre, hvite og menn, og de utgjør 0.35 prosent av britiske velgere. I sommer avgjør de hvem som blir landets neste statsminister.

En betydelig makt ligger i hendene på en gruppe konservative partimedlemmer de neste dagene.

Det er de som skal velge den neste konservative partilederen, som dermed automatisk blir Storbritannias neste statsminister, siden partiet allerede har regjeringsmakten. Personen som velges skal legge landets brexit-strategi rett over sommeren, som i ytterste fall ender med «no deal»-brexit.

KANDIDATENE: Jeremy Hunt og Boris Johnson. FOTO: NTB SCANPIX

Kandidatene: Jeremy Hunt og Boris Johnson. Foto: NTB scanpix

Det er derfor partimedlemmene de to kandidatene, Boris Johnson og Jeremy Hunt, forsøker å overbevise når de i disse dager reiser land og strand rundt til konservative lokallag i bygder og byer i England, Skottland, Wales og Nord-Irland for å vinne lederkampen og ta over etter Theresa May.

Lørdag kommer stemmesedlene i posten til de første, og de kan stemme fram til 21. juli, før vinneren kunngjøres 22. juli.

Men hvem er de? Dette vet vi:

• De er relativt få

I motsetning til foran valg, der politikerne skal overbevise millioner av ulike velgere, er det nå kun de 160.000 konservative partimedlemmene som skal stemme. Selv om det er mange mennesker, utgjør de kun 0.35 prosent av den totale velgermassen på 45.8 milloner stemmeberettigede, påpeker The Financial Times.

Partiet har fått rundt 30.000 nye medlemmer det siste året. Trolig har mange av dem sett en mulighet til å delta i ledervalget som man lenge antok ville komme.

Det konservative partiet har langt færre medlemmer enn Labour, som de siste årene har økt medlemsskapet voldsomt i forbindelse med grasrotbevegelsen som hjalp til med å få Jeremy Corbyn valgt til Labour-leder. Labour har litt over 500.000 medlemmer, ifølge The Daily Mirror.

• De er flest menn

Hele 71 prosent av medlemmene i Det konservative partiet er menn, ifølge en større undersøkelse utført av forskere ved Queen Mary University i London, utgitt i 2018.

Alle de fire største partiene har flest menn blant medlemmene, men toryene er partiet med størst andel. I Labour er det litt over halvparten som er menn; 53 prosent.

• De er flest eldre

Hele 61 prosent av medlemmene er over 55 år. Den aller største medlemsgruppen – 29 prosent av medlemmene – er mellom 65 og 74 år, når man deler medlemmene inn i tiårsgrupper, ifølge undersøkelsen. Partiet har også den desidert største medlemsgruppen over 75 år blant landets fire største partier, som i tilleg til De konservative og Labour er Liberaldemokratene og Det skotske nasjonalistpartiet (SNP).

Men selv om toryene har flest velgere blant de aller eldste, er ikke gjennomsnittsalderen veldig mye høyere enn de andre partiene, fordi de andre partiene har mange middelaldrende. Det gjennomsnittlige torymedlemmet er 57 år, som er høyere enn de andre partiene – men alle partiene har en gjennomsnittsalder i 50-årene.

De konservative har for øvrig fått inn en del flere helt unge medlemmer i det siste, ifølge BBC.

• De er nesten bare middelklasse

Ni av ti torymedlemmer er fra middelklassen. Alle partier har et flertall fra middelklassen, men De konservative og Liberaldemokratene har flere fra denne gruppen (som inkluderer alt fra lavere til øvre middelklasse) enn de andre.

• De er nesten bare hvite

Hele 97 prosent av den konservative medlemsmassen er hvite personer, men her skiller ikke toryene seg nevneverdig fra de andre partiene: alle har en andel hvite på 96-97 prosent.

Forskerne bak rapporten fra Queen Mary University konkluderer slik:

– Medlemmer av de fire hovedpartiene er i større grad menn, i større grad middelklasse og i større grad eldre enn gjennomsnittsbriten. De er også i større grad hvite.

Men toryene skiller seg altså mer fra de andre partiene på kjønn, alder og klasse enn hudfarge.

... så hva betyr dette for brexit?

Lederkampen dreier seg nesten utelukkende om brexit, og i brexit-spørsmålet skiller de konservative partimedlemmene seg kraftig fra velgermassen generelt:

Partimedlemmene er stort sett brexit-tilhengere, 77 prosent av medlemmene stemte i folkeavstemningen 2016 for å gå ut av EU, og de er blitt enda «hardere» brexit-tilhengere de siste årene: Nå støtter to tredeler av torymedlemmene en «no deal»-brexit. Det innebærer en løsning der Storbritannia går ut av EU ved å kutte båndene tvert, uten at landet er blitt enig med EU om en avtale som regulerer viktige områder rundt selve utmeldingen og de videre relasjoner.

Støtten til en «no deal» blant konservative partimedlemmer skiller seg dramatisk fra resten av den britiske velgermassen, skriver BBC: Kun en firedel av britiske velgere generelt støtter en brexit uten en avtale.

Brexit er den viktigste forklaringen på at Boris Johnson ligger klart an til å bli valgt som leder. Johnson sier han vil reforhandle avtale og at dette er hans plan A som statsminister, men hva som vil skje dersom dette mislykkes, vet ingen. Johnson har signalisert at han ikke vil gå av veien for en «no deal»-brexit dersom man ikke har landet en avtale med EU som også godkjennes av parlamentet innen fristen 31. oktober.

Hunt er mer skeptisk til en «no deal». Han oppfattes som mer på linje med Theresa Mays strategi, som var å sikre en avtale og unngå «no deal» – men Hunt oppfattes derfor som «mer av det samme».

Mange av de konservative medlemmene ønsker noe helt annet, for de er rasende over at brexit ennå ikke er på plass. BBC konkluderer slik i en oversikt:

– Kort sagt, grasrota i partiet er ikke bare skeptiske til EU – de kan ikke vente med å gå ut, uansett hva som kreves.

Les også: Han er på full fart inn i statsministerboligen - kan husbråket stanse ham?