Dempede reaksjoner på ny Charlie

JAFFA (Dagsavisen): Stormuftien av al Azhar, sunni-islams viktigste lærested, gjorde det på forhånd klinkende klart at nye karikaturer av Mohamad nå bare ville spre nytt hat.

- Dette er en uberettiget provokasjon mot følelsene til muslimer verden over, advarte Shawqi Allam i Kairo.

I Paris var da allerede tre millioner kopier av Charlie Hebdo revet bort fra kioskene, og opplaget økes nå til fem millioner.

Stillere

Men få ser ut til å forvente en gjentakelse av de blodige opptøyene vi så i 2005 og 2006 etter Jyllands-Postens kjente Mohamad-karikaturer. Da ble over 200 mennesker drept under protester i arabiske og muslimske flertallsland - fra Syria til Pakistan og Malaysia.

I går var imilertid reaksjonene langt roligere enn det de ekstreme islamistiske lederne hadde ønsket.

- Folk er i sjokk over hele Midtøsten over angrepene i Paris. Men selv om folk på den ene siden fordømmer angrepene, er de fleste likevel ikke villige til å akseptere slike beskrivelser av profeten som en så i Paris, sier Musa Shteiwi, lederen for Senteret for strategiske studier i Amman.

Han mener Vest-Europa og den muslimske verdenen snakker forbi hverandre uten i det hele tatt å forstå hverandre.

- I Europa dreier dette seg om ytringsfriheten, men for folk flest i Midtøsten dreier dette seg om islams forbud mot personifisering og avbilding av profeten. Sidene forstår hverandre ikke, rett og slett, sier han i et intervju med Dagsavisen.

Blant muslimske ledere i Europa er reaksjonene blandede. Hammad Hammami, som leder en stor moské i Øst-Paris, sier onsdagens Charlie Hebdo ikke krenker profeten Muhammed. Men den kontroversielle britiske muslimske predikanten Anjem Choudary kaller den siste utgaven «en krigshandling».

Smertefullt

Spesielt blant liberale arabere, ikke minst aktivistene som deltok i demonstrasjonene under Den arabiske våren i 2011, var angrepet mot Charlie Hebdo-redaksjonen usedvanlig smertefullt. I Tunisia satt Nadia Khiari, selv en karikaturtegner, og var nedslått. Gjennom sine modige undergrunnskarikaturer var Khiari en av de store pådriverne for revolusjonen i sitt hjemland.

Da Dagsavisen i går sendte henne en SMS i håp om å avtale en tid for å snakke med henne, var svaret: «Unnskyld, men jeg har ingen ord. Bare karikaturer. Tignous var en god venn. Dette er et mareritt», skrev hun. Tignous var pseudonymet til Bernard Verlhac, en av tegnerne som ble drept i Paris-angrepet.

Ifølge sosiologen Shteiwi i Amman er noe av problemet at mange i Midtøsten ikke forstår viktigheten av ytringsfriheten.

- Det er vanskelig å forstå ytringsfriheten når vi ikke selv bor i frie land. Hos oss er det mange tabu, som å kritisere ledere, eller her, som å kritisere religionen, forklarer han.

I Egypt gikk journalister om enn ut i gatene og demonstrerte mot drapet på journalistene i Charlie Hebdo. Men da journalist Gamal Fahmy, som hadde vært med på å arrangere demonstrasjonen, ble spurt om protestene også angikk Egypt, der ytringsfriheten ennå er sterkt begrenset, var svaret:

- Situasjonen i Egypt og Frankrike er helt forskjellige. Vi har en annen kultur. Vi støtter Frankrike i henhold til deres lover, men landene er ikke sammenlignbare, fastslo han.

Sosiolog Shteiwi mener det er forskjeller i hvordan pressen i Europa dekker Paris-krisen og hvordan den blir dekket i det arabisk-språklige Midtøsten. Mens framstillingen av de fire muslimske franskmennene i europeisk presse oftest fokuserer på dem som ekstremister, er fokuset i Midtøsten mer på de fire som ofre.

- Her har fokuset mer vært på hvordan de unge muslimene var utsatt for diskriminering i Europa. Slikt skriver man ikke om i Frankrike. Her i Midtøsten har en sett mange artikler om de store problemene med integreringen i Europa, sier han.