Demonstrerer på ny mot Putin

Det mener Russland-ekspert Julie Wilhelmsen ved Nupi (Norsk Utenrikspolitisk Institutt).

- Hvis demonstrantene hadde samlet seg om én kandidat eller ett parti, hadde det vært mye mer slagkraftig i kampen mot Putin. De som protesterer er ikke en enhetlig gruppe, men en ideologisk broket forsamling av nasjonalister, kommunister og liberalere, sier forskeren til Dags­avisen.

I dag samler russiske opposisjonelle seg til demonstrasjoner i Moskva til støtte for kravet om frie valg. Sist gang, på julaften, protesterte rundt 100.000 mennesker med paroler som «Putin må gå». Det er ventet at tilhengere av statsminister Vladimir Putin planlegger en motdemonstrasjon.

Leder an

På den siste valgmålingen i Russland får Putin 52 prosent av stemmene. Analytikere spår dermed at Putin vil vinne i første runde på valgdagen 4. mars, og legger til at spekulasjoner om noen annen valgomgang er bortkastet tid.

Det tror også velgerne. Over halvparten av den russiske befolkningen svarer at valget vil bli avgjort i første runde og at Putin går av med seieren.

Ifølge russiske medier skal Putin denne uka i møte med valgobservatører ha signalisert at han ikke er så selvsikker på seier etter første valgrunde. «Det er ingenting fryktelig med en runde nummer to», sa Putin.

- «Stem på meg, eller så blir det kaos» har vært hans sterkeste slagord i alle de årene han har styrt landet. Spørsmålet er om det har samme virkning og tiltrekningskraft i dag som tidligere, sier Wilhelmsen.

Det var etter avsløringer om juks i forbindelse med valg på nasjonalforsamlingen i desember at titusener av russere for første gang siden Sovjet­unionens fall, gikk ut i gatene og viste sin avsky mot Putin og maktarrogansen i Kreml.

Fjesbok-håp

De fire presidentkandidatene som skal utfordre Putin kritiseres for å mangle den pondusen som skal til for å legge seg ut i maktkamp med Putin, «landsfaderen», som han selv har utpekt seg som.

- Jeg ser ingen reelle kandidater som kan true Putins posisjon. Det er i grunnen trist at Russland ikke har hatt noen gode politiske alternativer de siste årene, sier Wilhelmsen.

Mens kjernevelgerne til Putin er landsbyfolk, er det den øvre middelklassen som er hans argeste motstandere. Med andre ord er det ikke den jevne russeren i gata som krever at Putin går av. Og de som står i fare for å tape mest på en politisk endring i Russland, er Putins velgerskare, ifølge Nupi-forsker.

- Den siste tids hendelser har gitt en del velutdannede og intellektuelle russere håp om at ting kan endre seg. Mens for folk i utkantregionen som nyter godt av stabilitet og økonomisk framgang, er forandring synonymt med usikkerhet, sier Wilhelmsen.

Maktapparatet i Kreml er kjent for monopol på statlig fjernsyn, radioselskap og aviser, men sosiale medier som Facebook og Twitter har tatt over kontrollen og gir håp om mer demokrati.

- Kreml har hatt monopol på å karakterisere hvor godt eller dårlig det går med Russland, men den tida synes å være forbi, tror Wilhelmsen.