Demonstrantene i Hongkong vil vise at de er fredelige

Titusener samlet seg søndag til et stort protestmøte i Hongkong. Aktivister håper det vil styrke bildet av protestene som en fredelig massebevegelse.

Myndighetene i Hongkong har gitt tillatelse til møtet i Victoria Park, men ikke til at demokrati-tilhengerne får marsjere i gatene.

– Vi håper at det ikke blir noen kaotiske situasjoner i dag, sier Bonnie Leung, en av arrangørene.

– Vi håper vi kan vise verden at folket i Hongkong kan opptre helt fredelig, legger han til.

Protestmøtet arrangeres av Civil Human Rights Front, som har vært den drivende kraften bak protestene som i juni og juli har fått hundretusener av hongkongkinesere til å marsjere i gatene.

Kinesiske myndigheter har den siste tiden skjerpet tonen overfor demonstrantene og stemplet dem som en voldelig utgruppe med «terrorist-lignende» framgangsmåter. Frykten for at Beijing skal gripe inn og bruke makt for å stanse protestene i det delvis selvstyrte territoriet, har samtidig økt.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Ti uker

Ti uker med demonstrasjoner har ført til økonomisk krise i Hongkong. Pressedekningen av protestene har ofte vært preget av bilder av svartkledde demonstranter som bygger barrikader og kjemper mot politiet innhyllet av tåregass.

Tirsdag oppsto en situasjon som flere aktivister senere har beklaget: To menn ble banket opp på flyplassen i Hongkong etter å ha blitt anklaget for å være kinesiske spioner.

Bildene var ikke god PR for protestbevegelsen. (NTB)

Les også: – Hongkong blir aldri selvstendig (DA+)

Hongkong

* Den tidligere britiske kolonien Hongkong har hatt delvis selvstyre siden territoriet ble tilbakeført til Kina i 1997, etter prinsippet «ett land – to systemer».

* Det innebærer at Hongkong har sitt eget rettsvesen og lovgivende forsamling, samt større presse- og ytringsfrihet og i større grad en åpen markedsøkonomi. Hongkong har også egen valuta.

* Beijing har ansvar for forsvars- og utenrikspolitikk og har vetorett når det kommer til endringer i det politiske systemet.

* Et lovforslag som åpner for å utlevere borgere til rettsforfølgelse i Fastlands-Kina, utløste masseprotester 9. juni 2019.

* Forslaget er utsatt inntil videre, men demonstrasjonene har fortsatt og utviklet seg til protester mot det sittende Hongkong-styret, kinesiske myndigheter og politivold.

* Beijing har reagert med kraftige advarsler og trappet opp retorikken mot demonstrantene.

* Kinesiske myndigheter varslet i 2014 at bare kandidater godkjent av Beijing får stille til valg og utelukket et demokratisk valg av regjeringssjef i Hongkong.

* Også da brøt det ut masseprotester, kjent som paraplybevegelsen, som lammet deler av Hongkong i drøyt to måneder.

* Carrie Lam har siden 2017 vært territoriets regjeringssjef. Hun ble valgt av en forsamling på knappe 1.200 medlemmer, som Kina har stor innflytelse over. Demonstrantene krever at hun går av.

* Hongkong består av en større halvøy og en rekke øyer sør i Kina og har omtrent 7,4 millioner innbyggere.

Kilder: NTB, BBC, TT