Delstater vil gjøre det vanskeligere å ta abort i USA

47 år etter at amerikanske kvinner fikk rett til abort er spørsmålet fortsatt brennhett i USA. Under president Donald Trump har flere delstater vedtatt nye og strengere abortlover: I fjor vedtok Alabama en lov som i praksis forbyr abort i hele delstaten uten unntak for ofre for incest eller voldtekt. Georgia, Kentucky, Mississippi og Ohio forbyr abort etter uke seks i svangerskapet.

Alle de nye lovene er blitt stanset av lokale domstoler fordi de strider mot den nasjonale retten til fri abort.

Det gjelder også den nye abortloven i Louisiana som nå er under behandling i Høyesterett. Louisiana-loven krever at leger som utfører abort skal ha tilgang til et sykehus i kort avstand fra abortklinikkene der de praktiserer. I USA utføres aborter på egne klinikker og ikke på sykehus.

Delstatsmyndighetene hevder det vil gjøre abortene sikrere, men motstanderne av loven mener det vil bety at abortklinikker vil bli nødt til å stenge og bare én eneste lege vil kunne utføre aborter i hele delstaten om loven trer i kraft. 

Les mer: Protesterer mot nye abortlover

Kan få nasjonale følger

Louisiana-saken blir den viktigste avklaringen i abortspørsmålet på flere tiår i USA. Høyesteretts avgjørelse kan få store konsekvenser for retten til abort i hele landet.

Det er også de republikansk styrte delstatenes mål med å vedta den nye strenge lovgivningen, sier leder Gro Lindstad i organisasjonen FOKUS - forum for kvinner og utviklingsspørsmål.

– Dette er taktikk. De vet at lovene de har vedtatt strider med Roe versus Wade (Høyesterettsdommen fra 1973 som i praksis ga amerikanske kvinner rett til abort, journ. anm.). Målet er å få løftet dette til behandling i Høyesterett og slik kunne gjøre om på lovgivningen for hele landet, sier Lindstad til Dagsavisen.

Det finnes ingen nasjonal lov som regulerer abort i USA. Det er delstatene som bestemmer abortlovene. Men retten til fri abort er etablert gjennom høyesterettsdommen Roe versus Wade fra 1973. Høyesteretts avgjørelser gjelder hele landet, og det er kun Høyesterett som kan gjøre om på en tidligere avgjørelse fra Høyesterett.

Splitter velgerne

Avgjørelsen i Louisiana-saken er ventet i juni og kan få stor innvirkning på presidentvalgkampen. Abortspørsmålet splitter demokrater og republikanere. 

Mens demokrater er overveiende for kvinners rett til å ta abort, er republikanere flest imot. Flertallet av amerikanerne heller likevel mot at det må være tillatt - seks av ti mener abort bør være tillatt i alle eller fleste tilfeller, i følge meningsmålingsbyrået Pew.

Kommentator Henrik Østensen Heldahl for nettstedet Amerikanskpolitikk.no sier det ikke er selve retten til å ta abort som står på spill i Høyesteretts behandling av Louisianas abortlov, men hvorvidt delstatene kan innføre begrensninger på adgangen til å få utført en abort.

– Avgjørelsen vil gi et tydelig signal på hvor den nykomponerte høyesteretten står. Hvis de åpner for strengere lover er det et signal andre delstater kan tolke som at det er verdt å kjøre på med nye lover fordi sjansen er større for at Høyesterett gir grønt lys, skriver han i en sms.

Det vil bli den første abortsaken Høyesterett avgjør etter at konservative Brett Kavanaugh ble dommer i en omstridt prosess høsten 2018 og dermed vippet flertallet i domstolen i konservativ retning. Fem av ni dommere i Høyesterett regnes nå som konservative. Forkjempere for fri abort frykter at en mer konservativ høyesterett vil true abortretten.

Høyesterett har allerede behandlet en lignende sak som Louisiana i 2016. Texas krevde da at abortleger skulle ha tilgang til sykehus, men domstolen konkluderte at det ville bety en grunnlovsstridig «uforholdsmessig byrde» for kvinnene.

Siden Høyesterett har en annen sammensetning nå er det ikke gitt at dette vil bli svaret igjen, understreker Gro Lindstad.

– Hvis Høyesterett kommer til motsatt avgjørelse nå vil det legge veien åpen for at andre delstater kan gjøre det samme som Louisiana. Det vil ikke bety at abort blir forbudt, men det vil gjøre det svært vanskelig å gjøre det, sier Lindstad.

Store kutt i finansiering til abortklinikker under president Trump har ført til at mange delstater allerede bare har én eneste klinikk igjen.

– Det rammer de fattigste. Abort er nok en gang blitt et klassespørsmål. De som har penger kan oppsøke private som kan utføre inngrepet. USA har i tillegg ikke noe sikkerhetsnett som kan bistå fattige barn og familier, sier Lindstad.

Les mer: Dette er anklagene mot Brett Kavanaugh

Saken fortsetter under bildet

Som første president noensinne deltok Donald Trump på den årlige demonstrasjonen «March for Life» i Washington i januar. Det er den største årlige samlingen for abortmotstandere i USA. Foto: Roberto Schmidt /Ntb Scanpix

Trumps kjernevelgere

Før Donald Trump ble president var han en uttalt forkjemper for retten til fri abort. Verdikonservative kristne er nå en av Trumps viktigste velgergrupper, og noe av det første han gjorde da han ble innsatt som president i januar 2017 var å kutte pengestrømmen til både utenlandske og nasjonale organisasjoner som utfører eller informerer om retten til abort.

Den såkalte «munnkurvregelen» som forbyr utenlandske hjelpeorganisasjoner å informere om abort, har fått enorme konsekvenser for kvinner og jenters helse verden over. 

Anti-abortgrupper er sentrale i Trumps kampanje for å bli gjenvalgt og har bidratt med millioner til valgkampen. I januar var Trump den første presidenten som møtte abortmotstanderne på den årlige demonstrasjonen «march for life». Der skrøt av han av alt hans administrasjon har gjort for å svekke retten til abort.

– Det ufødte liv har aldri hatt en sterkere forsvarer i Det hvite hus, sa Trump, i følge Politico.

Hittil har kvinners rettigheter vært en skuffende liten del av Demokratenes valgkamp, mener Gro Lindstad. Etter at Elizabeth Warren torsdag trakk seg fra kampen om å bli partiets presidentkandidat står nå striden mellom Joe Biden og Bernie Sanders.

– Jeg er interessert i i hvilken grad to gamle menn vil løfte kvinners rettigheter og rett til å bestemme over egen kropp i denne valgkampen, sier Lindstad.

Les mer: Med et pennestrøk satte Donald Trump kvinners liv i fare verden over 

Dette er dommen Roe versus Wade:

* Det finnes ingen nasjonal abortlov i USA, i stedet er retten til abort etablert gjennom høyesterettsdommen Roe versus Wade fra 1973 som i praksis legaliserte abort i USA.

* Dommen har fått navn fra den anonymiserte kvinnen Jane Roe som gikk til rettssak mot delstaten Texas fordi hun var nektet abort etter voldtekt. Statsadvokat Henry Wade tapte saken.

* Retten avgjorde at retten til privatliv inkluderer en kvinnes rett til abort. Retten til abort må imidlertid veies mot behovet for å verne det begynnende livet.

* Dommen Planned Parenthood versus Casey fra 1992 bekreftet Roe versus Wade ved å slå fast at kvinnen har en grunnlovsfestet rett til abort fram til fosteret er levedyktig. Dommen slo også fast at delstaten kan regulere abort så lenge den ikke legger en «uforholdsmessig byrde» på kvinnen som søker abort.

Kilde: Wikipedia