Verden

Deal! EU jubler over krisepakke – kritikere frykter mer makt til Brussel

Den såkalte nøysomhetskvartetten, Sverige, Danmark, Nederland og Østerrike, fikk flyttet på 140 milliarder euro i EUs koronakrisepakke. Likevel jubler statsledere i Sør-Europa over enighet.

Etter seige forhandlinger og dager på overtid, ble EU-landene natt til tirsdag enige om krisepakken som skal berge økonomien etter korona.

Klokka 05.31 natt til tirsdag kom den første bekreftelsen på at EU-toppene hadde nådd enighet. Charles Michel, som er president for Det europeiske råd, fattet seg i korthet: «Avtale!» var beskjeden han delte på Twitter.

Til sammen utgjør krisepakken 750 milliarder euro, eller nærmere 8000 milliarder kroner. 

Siden toppmøtet ble sparket i gang på fredag, har striden stått mellom hvor mye som skulle gis i tilskudd og hvor mye som skulle gis i lån.

Alliansen kjent som «nøysomhetskvartetten», bestående av Sverige, Danmark, Nederland og Østerrike, krevde opprinnelig at redningspakken skulle gis utelukkende som lån.

Etter å ha fått innvilget økte rabatter på sine egne avgifter inn i EU-kassa, godtok kvartetten imidlertid en avtale som sier at fordelingen skal være 390 milliarder euro i lån, og 360 milliarder i tilskudd. 

Forslaget som lå på bordet la opprinnelig opp til at to tredeler - altså 500 milliarder euro - skulle gis som direkte tilskudd til landene. Det betyr at nøysomhetskvartetten har klart å flytte på 140 milliarder euro i løpet av forhandlingene.

I tillegg har EUs 27 medlemsland blitt enige om et langtidsbudsjett som strekker seg over syv år. Dette utgjør 1074 milliarder euro og er historisk stort.

Les også: Krisepakke splitter EU (+)

Alle ansvarlige for alle 

Med krisepakken introduserer EU et helt nytt prinsipp i unionen, som Dagsavisen skrev om forrige uke.

Nå vil nemlig EU-kommisjonen ta opp lån på vegne av hele EU. Det vil i praksis gjøre lånebetingelsene bedre enn hvis kriserammede enkeltland skulle ta opp lån på egenhånd, og ansvaret vil påhvile alle - for første gang i unionens historie.

– Alle blir ansvarlige for alle. Det har aldri skjedd før, sa Erik Oddvar Eriksen, professor og leder for ARENA, Senter for europaforskning, ved Universitetet i Oslo, til Dagsavisen før forhandlingene startet.

Tilhengerne av planen mener dette demonstrerer solidaritet overfor de hardest rammede landene og et kraftfull svar på det økonomiske sjokket som følger av korona. 

Kritikerne frykter mer makt konsentrert i Brussel når de gis den enestående makten til å låne hundrevis av milliarder euro i unionens navn, og dele det ut som koronastøtte til medlemslandene. 

Les også: En lærdom fra Tyskland

(Saken fortsetter under bildet.)

Europakommisjonens president, Ursula von der Leyen, og presidenten for Det europeiske råd, Charles Michel, har grunn til å smile etter EU-toppmøtet. Foto: NTB scanpix / Stephanie Lecocq

Pengebetingelser

Krispengene kommer med betingelser fra Brussel, men hva de skal være var også et av punktene som førte til sprik i forhandlingene denne helgen.

Det ble blant annet gjort endringer for vilkårene for å få utdelt penger. Opprinnelig ble det lagt opp til at utbetalingene skulle baseres på landenes data om vekst og arbeidsledighet før korona. Etter krav fra flere land ble dette imidlertid endret til å koble landenes bevilgninger til den faktiske økonomiske skaden forårsaket av pandemien, skriver Financial Times.

I tillegg har det blitt innført en styringsmekanisme som gjør det mulig for et enkelt medlemsland å reise innvendinger hvis en mener at et land ikke oppfyller sine betingelser i tråd med vilkårene for utbetalingen av krisepengene. Nederlands statsminister Mark Rutte har stått i bresjen for dette.

Sveriges statsminister Stefan Löfven trekker på sin side fram at det for første gang stilles krav til landene om å respektere rettsstatens prinsipper. I praksis betyr det at land som ikke oppfyller disse kan få mindre eller ytterligere betinget koronastøtte.

Efter drygt fyra dygn av intensiva och tuffa förhandlingar har EU:s stats- och regeringschefer till slut nått en...

Posted by Stefan Löfven on Monday, July 20, 2020

Dette anses som et prinsipp særlig rettet mot Ungarn og Polen, der mange er bekymret for en stadig mer autoritær utvikling. Søndag kommenterte Ungarns statsminister Viktor Orbán diskusjonen rundt rettsstatsprinsippene i forhandlingene:

«Det som skjer er litt rart fordi det er allerede 100 prosent enighet om rettsstaten», sa han, og fulgte opp med:

«Hvis noen ikke er klare til å godta rettsstaten, bør de forlate EU-umiddelbart.»

Likevel sto Orbán imot rettsstatsmekanismen i forhandlingene, noe som førte til at en endelig formulering av regelverket havner på EU-kommisjonens bord. 

Av flere, som Löfven, ses avtalen fortsatt som et gjennombrudd, da det vil innebære at Orbán ikke får vetorett og egenhendig kan blokkere forslaget.

Les også: Polen og populismen 

Reaksjoner fra statslederne

Frankrikes president Emmanuel Macron sparte ikke på kruttet da han først kommenterte enigheten på toppmøtet. «En historisk dag for Europa!», skrev han på Twitter tidlig tirsdag morgen.

Også Italias statsminister Giuseppe Conte mener enigheten er en merkedag. Han skriver «En historisk dag for Europa, og for Italia!»

«En stor avtale for Europa og Spania», istemmer Spanias statsminister Pedro Sanchez, og fortsetter «I dag legger vi grunnlaget for å svare på krisen covid-19, uten å glemme morgendagen.»

Italia og Spania er to av landene som er hardest rammet av pandemien.

Tysklands forbundskansler Angela Merkel forholdt seg på sedvanlig vis mer nøktern. På en pressekonferanse tirsdag morgen sa hun:

«Jeg er svært lettet.»

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Fakta om EUs krisepakke

* EU-landene ble tirsdag enige om en krisepakke som skal bidra til økonomisk gjenreisning i EU-land som er hardt rammet av koronapandemien.

* Pakken består av 360 milliarder euro i lån og 390 milliarder i tilskudd.

* Pengene skal fordeles av EU-kommisjonen. Land som mottar tilskudd, slipper å betale pengene tilbake.

* Mottakerne må oppfylle flere betingelser. Krisemidlene må brukes på tiltak som anses for å være i tråd med EUs prioriteringer.

* For å skaffe midler til pakken vil EU-kommisjonen ta opp lån på vegne av hele EU. Lånebetingelsene vil da bli bedre enn hvis kriserammede enkeltland skulle tatt opp lån på egen hånd.

(Kilder: AFP, DPA, NTB)

Mer fra Dagsavisen