«De som står bak angrepet er villige til å gå ufattelig langt.»

JERUSALEM (Dagsavisen): Tusenvis av mennesker marsjerte i går gjennom Ankaras gater i protest mot angrepet, som fant sted bare 24 timer tidligere.

Blant demonstrantene var det liten tvil.

– President Tayyip Erdogan er en morder, skrek demonstrantene. De anklaget landets sikkerhetsstyrker for å ha stått bak det doble bombeangrepet ved togstasjonen i sentrum av hovedstaden. De fleste av de drepte var kurdere.

Aldri tidligere i Tyrkias moderne historie har vi sett et angrep av lignende omfang.

Landet har riktignok vært gjennom en serie militærkupp og styrt av generaler.

Men spørsmålet om hvem som står bak angrepet vil nå være av avgjørende betydning for landets politiske framtid.

Anklager

Regjeringen selv sendte en pekefinger mot fire mulige grupper.

– Hvilke organisasjoner som har kapasitet til å gjennomføre et slikt angrep er åpenbart, sa statsminister Ahmet Davutoglu.

Han siktet til IS, den islamske staten, PKK, Det kurdiske arbeiderpartiet og to mindre venstreorganisasjoner.

Kerem Altiparmak, statsviter ved universitetet i Ankara, tror imidlertid angrepet er så dramatisk at det vil kunne forandre tyrkisk historie.

– Det er et angrep uten sidestykke, og det er klart det vil få konsekvenser. Landet vil i det minste bli langt mer polarisert, sier han i et intervju med Dagsavisen.

Foreløpig har ikke myndighetene sagt noe om hvem som kan stå bak bombeangrepet. Ifølge statsministeren var det to selvmordsbombere som utløste bombene.

Men tross opposisjonens anklager mot regjeringen foreligger det ingen bevis på at Erdogan og hans apparat kan ha stått bak angrepet. Samtidig gjør ikke myndighetene stort for å muliggjøre noen åpenhet eller debatt.

– Ofrene er som fjernet fra fjernsynsskjermene. Det er kun regjeringens talsmenn vi hører fra. Og selv om regjeringen ikke står bak dette, er det mange som føler at regjeringen i det minste tolererer slike angrep. Vi har sett mindre, men lignende angrep før, og aldri blir noen tatt, sier en skeptisk Altiparmak, som underviser i menneskerettighetsspørsmål på universitet i Ankara.

Valg

Om tre uker går tyrkerne igjen til parlamentsvalg.

Under det forrige valget, som ble holdt for bare få måneder siden, hadde Erdogan håpet å få tilstrekkelig støtte til å gi seg selv utvidet makt. Men i stedet greide det pro-kurdiske HD-partiet, eller Folkets demokratiparti, å krype over landets høye sperregrense på 10 prosent. Det saboterte for Erdogans planer. Kort tid senere svarte regjeringen med igjen å erklære nyvalg, som skal holdes 1. november.

Da Erdogan, en karismatisk pro-islamistisk leder, kom til makten i 2003, skapte han håp om at Tyrkia ville gå i en mer demokratisk retning. Han svekket armeen, den selvutnevnte vokteren av den sekulære staten, som jo hadde stått bak militærkuppene.

Men så ble også han mer autoritær. Ytringsfriheten er blitt sterkt begrenset i Tyrkia, og kritiske journalister er blitt kastet i fengsel. Ellers så mektige private fjernsynskanaler er tvunget til underkastelse. I helgen fordømte Erdogan det doble bombeangrepet, og erklærte en tre dagers sørgeperiode.

– Men umiddelbart etter bombene, begynte regjeringen å kutte folks tilgang til Twitter og sosiale media, sier Altiparmak, og uttrykker sterk skepsis til regjeringen i sitt land.

Undertrykkelse

– De som står bak angrepet er villige til å gå ufattelig langt for å nå sine mål. Inkludert å drepe sine egne. Men vi vil aldri høre hvem som gjennomførte dette. Hvis det skulle komme tegn på at regjeringen står bak det vil de gjøre altfor å få de kritiske stemmene til å holde tyst. Vi lever under sterk sensur her. Fjernsynsstasjoner vil bli stengt, nettstedet blokkert. Spørsmålet nå er hvordan dette angrepet vil påvirke valget om tre uker, sier han.