Homofile «Khayal» sier at aserbajdsjansk politi ga han elektrosjokk. Tortur-anklagene kommer han med i en norskstøttet video. «Hvis de ikke liker oss, la oss forlate landet», sier han.

– De ga meg 30–35 elektrosjokk mot hodet og hele kroppen

Etter drap og tortur av homofile i Tsjetsjenia, kommer det nå anklager om tortur mot homofile hos Russlands nabo i sør.

 

– De ga meg 30–35 elektrosjokk mot hodet mitt og hele kroppen. Jeg kunne ikke røre på meg etter at de slo hodet, armene og knærne mine med batonger og brukte elektrosjokk.

Det sier unge, homofile «Khayal», som forteller at han ble torturert og holdt fengslet i ni dager i hjemlandet Aserbajdsjan. Det kommer fram i en video som Den norske Helsingforskomité har støttet, der ofre forteller hva de ble utsatt for under angrepet på lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBTI-personer) som skal ha skjedd i september.

Se videoen øverst i saken (stemmen til ofrene er fordreid). 

Den velstående kaukasiske og oljeeksporterende republikken har den siste uka vært i hardt vær for anklager om korrupsjon i Europarådets parlamentarikerforsamling.

Les også: Igor reddet homofile fra torturleirer i Tsjetsjenia

– Tvangstestet for hiv

I april rapporterte medier over hele verden om at tsjetsjensk politi drepte og torturert over 100 homofile. Nå seiler en ny skandale opp i regionen.

I hovedstaden Baku skal over 60 personer ha blitt pågrepet og arrestert under et politiraid mot LHBTI-personer 15. og 16. september. 50 av dem skal ha blitt holdt fengslet i minst 20 dager, ifølge Helsingforskomiteen. Totalt skal 150 personer ha blitt pågrepet, men antallet kan være høyere.

Dette er anklagene:

* Flere ble utsatt for elektrosjokk og annen vold.

* Andre måtte testes for hiv og andre infeksjoner, uten at smitte var dokumentert. De var ikke i en posisjon til å si nei.

* Transkvinner ble tvunget til å barbere av seg håret.

* Flere ble truet til å oppgi navn på sexpartnere.

Europarådets kommissær for menneskerettigheter har kritisert landet for smittetestene. Aserbajdsjan er rangert som det verste landet for homofile i Europa av menneskerettighetsorganisasjonen ILGA. De pågrepne skal nå være løslatt, noen av dem mot bøter.

Også i land som Egypt, Indonesia, Kyrgystan, Tyrkia, Nigeria, Bangladesh og Uganda har LHBTI-personer blitt angrepet i det siste.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Flyttet

«Khayal» forteller at han har vært for redd til å kontakte en advokat. Han har reist fra leiligheten der han bor og sagt opp mobilabonnementet fordi han er redd for å bli arrestert. «Nail», som også ble fengslet, sier at han sjekker om det er politi i nærheten når han går ut av døra.

– Hvis noen ser på meg med et mistenkelig blikk, blir jeg redd og tror at noe vil skje.

Den aserbajdsjanske menneskerettighetsadvokaten Samed Rahimli sier til Dagsavisen at ofrene sliter med psyken: Mange forblir innendørs i frykt, mens andre har mistet bostedet fordi politiet har avslørt legningen deres, sier han.

LHBTI-personene skal ha fått administrative dommer for å motsette seg ordre fra politiet. Men den reelle grunnen er at folk er arrestert på grunn av antatt seksuell orientering og kjønnsidentitet, sier Mina Skouen, seniorrådgiver i Helsingforskomiteen. Myndighetene skal først ha hevdet at det dreide seg om å pågripe sexarbeidere, før de sa at de ønsket å identifisere HIV-smittede som et folkehelsetiltak.

Ifølge helsetjenesten Aids Centre i Baku stammer bare 1,9 prosent av HIV-smittede tilfeller i Baku fra sex mellom menn, skriver The Guardian.

– Innenriksdepartementet hevder at de har fått inn meldinger om sexarbeidere som begår tyverier og plager turister. De hevder at de har ryddet opp i en gjeng med bøller. Men vi vet at dette ikke er opprydning i et kriminelt miljø, men at myndighetene har valgt seg ut et miljø som de ikke ønsker, sier Skouen.

Aktivister sier at personer fra hele LHBTI-miljøet ble pågrepet, og ikke sexarbeidere alene. Noen av dem jobber som stylister og oversettere, sier Gulnara Mehtiyeva, som er aktiv i en minoritetsorganisasjon.

– Hengte seg

Levekårene i Aserbajdsjan er tøffe for LHBTI-personer. Ofte er det, som i Tsjetsjenia, egen familie som er de største overgriperne, på grunn av homofobe holdninger.

– En person jeg kjenner til, ble tent fyr på av egen familie, forteller Skouen.

Helsingforskomiteen kjenner til at myndighetspersoner, som politiet, driver utpressing mot LHBTI-personer for å ikke røpe legningen deres.

I 2014 ble det kjent at den aserbajdsjanske unge mannen Isa Shakhmarli, som kjempet for LHBTI-rettigheter, hengte seg selv i et regnbueflagg, ifølge The Guardian.

Den aserbajdsjanske ambassaden i Stockholm har ikke svart på henvendelser fra Dagsavisen.

Les også: Minst tre bekreftet drept for legningen sin

 

– Sprer seg i regionen

Russlands lover mot såkalt homopropaganda har hatt ringvirker i regionen, sier ekspert.

I hele Europa, men særlig i Russland, Aserbajdsjan og Armenia, er det et sterkere press mot LHBTI-personer, sier Mina Skouen, seniorrådgiver i Helsingforskomiteen.

– De russiske lovene som forbyr propaganda av såkalte ikke-tradisjonelle seksuelle relasjoner overfor mindreårige spredte seg i en periode både i Øst-Europa og andre steder. De er ikke vedtatt mange steder, men debatten rundt disse lovene gjør seg fortsatt gjeldende mange steder. Nasjonal identitet og nasjonal stolthet framstilles som uforenlig med LHBTI-rettigheter, sier hun.

– Vladimir Putin ønsker å fremstå som en sterk russisk leder, som ikke lar seg diktere av et såkalt «Gayropa», ifølge Skouen, som ser hvordan propagandalovene har ringvirker i regionen.

Ledere spiller på homofobi og transfobi for å styrke egen posisjon og støtte i befolkningen.

– Både i Ukraina, Moldova, og Georgia, selv i land der de er kritiske til Russland, er det viktig for politikere å synliggjøre at de ikke gir etter på såkalt «europeisk» påvirkning, som er synonymt med bedre vilkår for LHBTI-personer, sier hun.

De første loven mot homo-propaganda ble vedtatt i 2006, men det var etter at Putin kom tilbake som president i 2012 og OL i Sotsji i 2014 at angrep på LHBTI-personer skjøt fart for alvor, ifølge rådgiveren.

 

Har kjøpt seg fri for kritikk

Europarådet reagerer ikke sterkt nok og lar Aserbajdsjan kjøpe seg fri for menneskerettighetsbrudd, sier Helsing­forskomiteen.

Mina Skouen i Den norske Helsingforskomité mener at Europarådet ikke reagerer sterkt nok mot menneskerettighetsbrudd, som overgrep mot seksuelle minoriteter i Aserbajdsjan.

Sett i lys av korrupsjonen som er avdekket i Europarådets parlamentarikerforsamling den siste tida, ser det ikke pent ut, mener organisasjonen. Aserbajdsjan har lykkes i å kjøpe seg fri fra kritikk, sier Skouen.

– Dette er på langt nær det eneste eksempelet hvor stater ikke holdes ansvarlig for slike menneskerettighetsbrudd. Dette kan ha en negativ smitteeffekt. Regimene kommer unna med grove overgrep. De vurderer hvor langt de kan gå før de negative konsekvensene blir for store, sier Skouen.