– Data er grunnleggende infrastruktur – ta kontroll over den

Data kan redde sosialdemokratiet, mener Evgeny Morozov. Men da bør Norge gjøre med data som vi gjorde med oljen: Nasjonalisere den.

De siste årene har tre teknologigiganter dominert: Google (Alphabet), Facebook og Amazon. Sistnevnte eies av verdens rikeste mann, Jeff Bezos, med en formue på over 90 milliarder dollar. Facebook har over 2,2 milliarder aktive brukere. Google samler informasjon fra 3,5 milliarder søk hver eneste dag. Hver eneste gang vi bruker noen av tjenestene til teknologigigantene, samler de brukerdata fra oss, brukerne. Den informasjonen er gull verdt. De selger annonser på bakgrunn av våre personlige data. Og de bruker dem til å forske på alt fra oppførsel til framtidsløsninger, som de igjen selger til dem som vil kjøpe, blant annet til stater og lokale myndigheter.

– Dette er et system som ikke fungerer for et felles gode, men for noen veldig få selskapers behov og profitt, sier Evgeny Morozov, forfatter og historiker.

Morozov besøker Norge som gjest hos organisasjonen ATTAC og deltok på gårsdagens Manifest-konferanse, der han snakket om teknologimonopolenes makt og hvordan de påvirker demokratiet.

Les også: Slik vil Kjetil fikse internett

Økt kritikk

Morozov ga ut sin første bok om teknologi i 2011 og var tidlig ute med sin kritikk av de store teknologiselskapenes dominans. De siste par årene har han fått følge av politikere og bekymrede borgere i store deler av verden. Debatten om de store selskapenes og teknologiens rolle i samfunnet og hvordan de former våre liv, har gitt høringer i Kongressen i USA, i parlamentet i Storbritannia og i EU.

– Vi har gått i søvne de siste 15–20 årene. Det er på tide å våkne opp, sier Morozov.

Kritikken mot de store teknologigigantene er flerfoldig:

Mange mener de store selskapene må betale mer i skatt. Flere tar til orde for å bryte opp de store selskapene, slik amerikanske politikere gjorde med oljeselskapet Standard Oil i 1911. Andre mener vi må få eierskap over våre egne data.

Alt dette er vel og bra, mener Morozov, men det er langt fra nok.

– Vi må finne en måte å endre systemet på slik at det ikke gjør noen få mennesker og selskaper mektige, men at teknologien kan fungere til alles beste. Teknologi og kunstig intelligens kan være velferdsstaten og sosialdemokratiets redning, mener Morozov.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Velferdsstatens redning

Han trekker paralleller til den norske oljeformuen:

– Det var en genistrek å nasjonalisere oljen, det tror jeg alle er enige om i dag. Nasjonalstater bør gjøre det samme med data. De er helt avhengige av store datasett, som det i dag er fire-fem store amerikanske selskaper og noen kinesiske som henter inn, og selger igjen til det offentlige. Alle land bør ha en strategi for hvordan de kan utvikle og kontrollere denne typen data selv, sier Morozov.

Han peker på Storbritannia, der helsemyndighetene har inngått et samarbeid med Google for å få tilgang til helsedata for sin egen befolkning.

– Ved å se på data som offentlig infrastruktur og dermed ta eierskap over det på samme måte som vi ville tatt eierskap over offentlige veier og transport, sier Morozov.

Vi kan ikke ta tilgangen til dagens teknologi for gitt, advarer Morozov.

– I dag er e-mail gratis, fordi de store selskapene fortsatt tjener på det. Men vi kan ikke ta for gitt at det vil være gratis for alltid, sier Morozov.

Les også: Derfor hater alle internett

Han mener de store teknologimonopolenes makt først og fremst er en trussel mot mulighetene såkalt big data, altså store og komplekse datasett, og kunstig intelligens kan gi: mer demokrati og mer deltakelse.

– Dette kan brukes til å bygge morgendagens velferdsstat, til å øke samarbeid og solidaritet. Vi må se på big data som helt essensiell infrastruktur, sier Morozov.

Det innebærer spørsmål om tilgjengelighet og bruk: Hvem får tilgang til teknologien først, er den tilgjengelig for alle? Hvem kontrollerer den? Dette er spørsmål alle politikere må stille seg, sier Morozov.

I dag er denne infrastrukturen privatisert. Det er de store selskapene i Silicon Valley som har skrevet reglene alle forholder seg til.

– Det trenger ikke å være sånn. Vi må ta tilbake kontrollen, sier Morozov.

Les også: Alan Rusbridger om kommunikasjonsrevolusjonen: Vi kan få et samfunn uten nyheter. 

 

Evgeny Morozov

* Født i Hviterussland i 1984.

* Ph.d i vitenskaps­historie fra Harvard University.

* Ble kåret til en av årets 28 mest innflytelsesrike europeere av Politico i 2018.

* Bøker: The Net Illusjon (2011), To Save Everything, Click Here (2013)

* Han er spaltist i The New Republic, The Guardian og Morgenbladet.